bør jeg kontakte biomor

[AnonymBruker]

Kort fortalt; jeg bor med mitt bonusbarn 2 uker i mnd, barnet er under skolealder, jeg har håndhilst på biomor én gang når hun henta barnet her, that's it. Ingen samtale, vi bare hilste. Jeg undres veldig på om hun ikke lurer veldig på hvem som bor sammen med barnet sitt 2 uker i mnd, og jeg har veldig lyst til å sende henne en melding for å uttrykket at hun bare må spørre hvis hun lurer på noe eller noen andre praktiske spørsmål.

Jeg tenker at enten bryr hun seg rett og slett ikke, enkelt og greit. Eller så er hun redd for å "bry seg/blande seg" i vårt nye familieliv, kanskje hun er redd for å virke sjalu eller brysom, hva vet jeg, jeg vet ihvertfall at jeg ikke har noe i mot at hun f.eks sender meg melding hvis hun lurer på noe.

Bør jeg vente og se om hun kontakter meg selv, eller skal jeg sende henne en melding? Hvordan bør jeg i så fall formulere meg for at det ikke skal bli noen misforståelser? Jeg kjenner jo ikke mennesket men vet at det var min samboer som gjorde det slutt, og at hun (ifølge han) kan være veldig humørsyk (to sider av en sak selvsagt, men hvis det stemmer kjenner jeg at jeg er veldig redd for å lage noe ubehag)

Tar gjerne i mot tips både fra andre biomødre og stemødre

[Gjest Karma]

Koselig tanke :-)

Men .... Hva sier barnets far Hva tror han barnets mor ønsker ? Han kjenner henne vel såpass at han har en anelse av hva hun ønsker !

Og så må jeg bare si at jeg misliker ordet biomor/far sterkt , høres ut som avlsdyr ...

[AnonymBruker]

Koselig tanke :-)

Men .... Hva sier barnets far Hva tror han barnets mor ønsker ? Han kjenner henne vel såpass at han har en anelse av hva hun ønsker !

Og så må jeg bare si at jeg misliker ordet biomor/far sterkt , høres ut som avlsdyr ...

Han sier at det må vel være ok, men at han ikke vet hvordan hun vil tolke det, det spørs vel hvordan jeg ordlegger meg, og det vet jeg egentlig ikke hvordan jeg skal..

Jeg kunne vel bare kalt henne mora ja

[Gjest Gjest]

Han sier at det må vel være ok, men at han ikke vet hvordan hun vil tolke det, det spørs vel hvordan jeg ordlegger meg, og det vet jeg egentlig ikke hvordan jeg skal..

Jeg kunne vel bare kalt henne mora ja

Jeg ville lurt på om du hadde problemer hvis du gjorde det. Jeg stoler på at barnas far (som er helt normal og oppegående) greier å sørge for at de som omgåes med barna våre også er normale og oppegående. Jeg har ingen interesse av damene han drar i hus nei.

Det du snakker om her er å "ta en foreldrerolle". "Nå skal vi dele barnet ditt så da må du være interessert i meg". Det er feil. La mor til barna i fred.

[Bernardette]

Kommer det til å være situasjoner i fremtiden der dere møtes, og du vil få mulighet til å snakke med henne på en naturlig måte?

Jeg syns det høres ut som et bra initiativ fra din side. Tommel opp!

Forøvrig støtter jeg det med at du ikke bør kalle henne biomor. Hun er ikke "biomor" hun er mor.

[Gjest Gjest]

Jeg er mor, som har ungene to uker, så er de hos far og hans samboer to uker. Jeg har ikke veksla mange ordene med fars samboer, har heller ikke noe behov for det, stoler på at far er voksen og klarer legge opp sitt liv til det beste for ungene. Hadde du vært mine barns stemor hadde jeg reagert veldig om du hadde tatt kontakt sånn som du beskriver, hva i alle dager vil du oppnå med det?

[Gjest ts_gjest]

ts her.. Det jeg vil oppnå er at når barnet spør om jeg vil være med i bursdagen,så kan mor ha mulighet til å fortelle meg direkte om hvordan hun ønsker det,slik at ikke jeg sier noe til barnet som ikke kanskje er forenlig med mors ønsker. Jeg tenker også på jul og sånt fremover,hvordan skal vi løse det på best mulig måte,greit at far og mor kan snakkes om det men det er jo også opp til meg å ta del i en sånn samtale nå.. Det har også oppstått dager hvor det har blitt krise med barnepass når mor har vært syk og far vært så jobb. Far ville jeg skulle hente barnet hos mor i 6-tida om morgenen,men det syns jeg ble vanskelig,da hadde jeg ikke en gang hilst på mora og visste ikke en gang hvor hun bodde. Hadde vi hilst og hatt en åpen og løs tone/forbindelse ville sikkert ikke verken hun eller jeg følt at det hadde vært noe problem å passe barnet den dagen..

[Løvetanten]

Du venter.

[Gjest loren]

Jeg er mor til en på 4, iløpet av noen mnd fra nå kommer jeg til å bo med min nye kjæreste, og vi har samme samværsordning som dere.

Jeg tenker også mye på dette, hvilken rolle skal stefar ha i fht barnets far?

Det jeg tenker vil være naturlig for oss er at når jeg vet når vi flytter sammen, så snakker jeg med far og sier at kontakten må være opp til han, men at å prate om praktiske ting må man bare få til. Dette vil jeg tro far er enig med meg i forsåvidt.

Det jeg mener er altså at jeg synes praten rundt dette i første omgang må gå mellom mor og far.

Jeg hadde nok ikke likt å få en melding av ny stemor uten å ha hatt en prat med far først tror jeg... Også er det opp til hver enkelt hvor mye kontakt de vil ha, men jeg tenker at et minimum må være at stefar kan hente hos far, eller at far kan hente hos oss selv omkun stefar er hjemme, og at begge to da klarer å oppføre seg som voksne. Dette gjelder selvfølgelig også den gangen far får ny samboer.

[Gjest Gjest]

ikke bland deg! slike som deg har en lei tedens til å vere til bry og spetakkel. la far ordne opp om det er noe moren lurer på.det er ikke dine barn vetu.

[AnonymBruker]

Det heter ikke biomor, det heter mor.

[Birgitta]

La mor og far få styre selv.

[Gjest ts_gjest]

Jeg vet veldig godt at dette ikke er mitt barn. Men det er barnet til min kjære og jeg ønsker ikke at dette skal være vanskelig for verken min kjære eller barnet hans. når mor er fortvilt og far ikke får til å komme i vanskelige situasjoner pga den jobben han har,må det jo være best for alle at jeg kan trå til og hjelpe med å hente/passe/levere eller hente i bhg i sånne situasjoner.

Og når jula kommer om du halvt år så er det vel best om vi alle 3 (evt 4? Mor kan jo ha fått seg partner innen den tid) setter oss ned og prater sammen om vi skal feire sammen alle sammen eller om vi skal dele oss opp. Er det ikke det da? Mulig det er jeg som tenker for langt fram i tid her,men det er kanskje bedre å ha en åpen dialog før en situasjon skulle skje (og jula vet vi jo kommer)

ellers må jeg si jeg heller mer mot å bare la det gå som det går nå,siden jeg er redd for at mor kan bli sint hvis hun ikke er enig i mine intensjoner,slik som enkelte selv mener her inne

[Gjest loren]

Hei igjen

Jeg er FOR god kommunikasjon og å kunne hjelpe hverandre, ikke misforstå :-)

MEN, jeg synes allikevel at kommunikasjonen om dette først bør gå foreldrene i mellom.

Nettopp for å uunngå misforståelser, følelsen av at stemor/far "tar over" ting osv.

Klart at å ha en ekstra ressursperson (stemor/far) som ønsker å bidra er kjempeflott!

Men det er noe med rekkefølgen på kontakten/praten rundt dette, som jeg da mener er naturlig at foreldrene seg i mellom gjør først.

[Mamma1]

Det heter ikke biomor, det heter mor.

!

[Gjest _Blomsten_]

Når jeg så overskriften trodde jeg barnet var adoptert.

[kisskissbangbang]

Det er jo ikke måte på hvor betent dette stemor-temaet er her på KG.

Jeg hadde nok satt pris på initiativet, TS.

Nå er jeg sammen med pappaen til ungen min, men dersom det skulle skjære seg og vi hadde 50/50 omsorg så hadde jeg absolutt ønsket å vite hvem som var sammen med barnet mitt, og jeg hadde ønsket en god tone og god kommunikasjon oss imellom.

Neida, det er ikke stemor sitt barn, men det er ikke til å unngå at hun blir en stor del av livet til barnet, og da ønsker en vel å ha et greit forhold til dette mennesket?

Og, dersom hun ikke ønsker kontakt med deg, så kan hun jo si det. Jeg synes det viser respekt at du ønsker å gi henne muligheten til å bli litt kjent med deg.

[Solbærsaft]

min pappa har barn fra et tidligere forhold, før han traff mamma, og før de sammen fikk meg. De har to barn sammen.

Det hadde vært slutt mellom pappa og hans eks i fire-fem år før han traff mamma.

Da mine foreldre flyttet sammen, og pappas eks ble kjent med dette så viste hun ingen interesse for å ha noe som helst kontakt med min mamma. Barna var i begynnelsen 50/50 hos Pappa og sin egen mor. Etterhvert ble fordelingen at barna bodde nesten hele tiden hos Pappa og min mor (deres stemor) slik at Mamma nærmest overtok hele mammarollen for disse barna. Når barna hadde vært hos sin mor og skulle bli levert hos sin far, så slapp moren deres de ut av bilen et par kvartaler unna der hvor vi bodde slik at hun slapp å risikere å møte pappa eller min mor. appas eks har så vidt hilst på min Mamma.

I dag er vi voksne alle sammen.

Selv om pappas eks har fått en ny mann i sitt liv og barn med han, så har hun likevel et slags hatforhold som ikke kan forklares i noe som helst. Mine halvsøsken (pappa og denne damens barn) forstår det heller ikke, og det er jo de som blir rammet av dette.

Bryllup, konfirmasjon dåp kan det jo bare arrangeres en av, og da må pappas eks møte pappa og min mamma. Hun har alltid pratet litt med meg, men hun har vært ganske sleip og forsøkt å finne ut ting om mine foreldres forhold (som om hun ikke er over pappa enda - det jo 35 år siden det ble slutt mellom dem!) Mamma hilser hun ikke engang på!

Når mine søsken skal arrangere bursdager for seg selv eller sine barn, så må de ha to voksenbursdager. En med sin mor og hennes familie, og en med sin fars familie og svigerforeldre.

Dette ble et langt innlegg, men poenget er:

Det er kjempefint at du ønsker å ha kontakt med barnets mor slik at dere kan kommunisere om barnet. Men du skal ikke se bort ifra at barnets mor vil være slik som min pappas eks, og har lagt deg for hat uten at du har gjort noe som helst for å fortjene dette.

Det lureste du kan gjøre tror jeg vil være å tilgjengelig slik at hun kan ta initiativet til å prate litt med deg hvis hun vil. Men la det siste initiativet være hennes - og ikke vær sikker på at det noen gang kommer til å skje.

[Malum]

Det er jo ikke måte på hvor betent dette stemor-temaet er her på KG.

Jeg hadde nok satt pris på initiativet, TS.

Nå er jeg sammen med pappaen til ungen min, men dersom det skulle skjære seg og vi hadde 50/50 omsorg så hadde jeg absolutt ønsket å vite hvem som var sammen med barnet mitt, og jeg hadde ønsket en god tone og god kommunikasjon oss imellom.

Neida, det er ikke stemor sitt barn, men det er ikke til å unngå at hun blir en stor del av livet til barnet, og da ønsker en vel å ha et greit forhold til dette mennesket?

Og, dersom hun ikke ønsker kontakt med deg, så kan hun jo si det. Jeg synes det viser respekt at du ønsker å gi henne muligheten til å bli litt kjent med deg.

Jeg er i utgangspunktet veldig enig med deg, og fy søren så mye bedre verden hadde sett ut hvis alle hadde samme tankegang! Dessverre er det ikke helt sånn det fungerer for alle.

Det kan tenkes at mor er sjalu, strever med det faktum at far har fått ny samboer, og at denne samboeren tilbringer mye tid med hennes barn. Hvis denne nye samboeren i tillegg skal begynne å henvende seg til mor om samarbeid kan det føre til at det tipper over for mor. For eksempel. Jeg hadde vært veldig varsom i samme situasjon, i hvert fall, og latt kontakten gå gjennom far fram til mor evt selv tok initiativ til en direkte kontakt med meg.

Når det gjelder bursdag og høytider, så har man vel regulert dette i samværsavtalen? Også følger man den, hvis ikke biologiske foreldre føler for å gjøre mer ut av det?

Jeg tror det er veldig sjelden at skilte foreldre med nye partnere har et så godt klima at de er istand til å feire jul sammen som en eneste big happy family, altså. Jeg har i hvert fall til gode å se det. Derimot har jeg vært vitne til noen mislykkede forsøk, og sånt blir bare kleint for alle parter.

[kisskissbangbang]

Jeg er i utgangspunktet veldig enig med deg, og fy søren så mye bedre verden hadde sett ut hvis alle hadde samme tankegang! Dessverre er det ikke helt sånn det fungerer for alle.

Det kan tenkes at mor er sjalu, strever med det faktum at far har fått ny samboer, og at denne samboeren tilbringer mye tid med hennes barn. Hvis denne nye samboeren i tillegg skal begynne å henvende seg til mor om samarbeid kan det føre til at det tipper over for mor. For eksempel. Jeg hadde vært veldig varsom i samme situasjon, i hvert fall, og latt kontakten gå gjennom far fram til mor evt selv tok initiativ til en direkte kontakt med meg.

Jeg skjønner hva du mener, og synes ikke TS bør trenge seg på, men en henvendelse der hun kommuniserer at hun er åpen for kontakt dersom mor skulle ønske det må vel være helt greit? Kan ikke skjønne hvorfor det skulle bli tatt ille opp?