Jeg veier 110 kg.

[AnonymBruker]

er jeg for tung?

Jeg er 25, snart 26 og føler jeg virkelig må sette igang nå. Hadde lyst å gå ned noen kg først og har prøvd lenge, men det er lettere sagt enn gjort..

Nå har jeg kommet til det punkt at jeg føler både sambo, svigerforeldre, venner etc antyder at det kanskje er på tide å få barn...Ingen sier det direkte, men det ligger i lufta.

Samboer har ønsker seg lenge, og jeg har sagt at jeg vil vente..

Men føler at jeg ikke burde vente så mye lengere nå?

jeg hadde tenkt å gå høyskole et par år. Fordypning i noen fag og har kommet inn på skole, men nå vurderer jeg bare å trekke meg fra studieplassen..

Jeg kan alltids gå deltid senere og det er ikke nødvendig å ta denne fordypningen..Jeg har jo utdannelse..

Jeg kjenner mye på dette med overvekten da og føler at det blir kanskje feil å bli gravid pga det?

nei..Kjenner jeg rett og slett er forvirra...Vil jo ha barn..Men har angst for svangerskap, fødsel og overvekt..¨

er forvirra...

[Gjest Loverdose]

Kan ikke forstå hvordan din egen kroppsvekt skal påvirke barnets oppvekst og helse. Kjør på med kids du, ingen fare.

[AnonymBruker]

Jeg ville tatt dette opp med fastlegen min.

Det er nok mange faktorer som kan spille inn.

[AnonymBruker]

ei i min familie har unger og hu veier 150-180 kg. gikk bra det.

[Aldrisur]

Du spør om du er for tung TS. Hva synes du selv?

Forøvrig tror jeg du skal ta hensyn til deg selv og dine planer/drømmer i livet. Synes du vekten hindrer deg i å oppfylle disse?

Husk, det er nå du er ung og har muligheten til å gjennomføre det du drømmer om. Tiden flyr så altfor fort.

Legg en plan, gjerne sammen med fagkyndige personer på området, men det viktigste av alt, bestem deg for å gjøre noe med tilværelsen din!

[ashera]

Uavhengig av vekt, å la være å gå på skole fordi man prøver er kanskje ikke tingen. Du vet jo ikke om du blir gravid med det samme? Hvis du er i jobb i stedet, vil du jo ha rettigheter mht. permisjon, men der har lånekassen gode ordninger også.Å sette alle andre planer på vent fordi man er prøver er ofte urealistisk.

Er enig med Loverdose at i seg selv behøver ikke din kroppsvekt påvirke barnets oppvekst og helse, det er ditt aktivitetsnivå og din livsstil som er viktig her. For svangerskapet, derimot, er det nok ofte mindre gunstig for mor å være overvektig enn normalvektig fordi det er mer fysisk krevende å ha mange kilo å dra på. Men igjen, ikke alle overvektige legger voldsomt på seg under svangerskap, mange opplever faktisk å gå ned i vekt gjennom graviditeten (selv var jeg 90 kilo da jeg ble gravid og 80 etter fødsel). Men dette er individuelt..

Endret 1. juni 2012 av ashera

[AnonymBruker]

Du er redd for komplikasjonene som kan oppstå, altså?

Jeg er i din vektklasse, og høygravid. Svangerskapet har gått utrolig mye lettere enn jeg forventet! Joda, bekkenet kranglet tidlig, og kombinert med en jobb som ikke er lett å tilrettelegge stort så ble det gradert sykemelding tidlig og full sykemelding de siste 3 mnd.

Men blodsukkeret har vært stabilt, babyen er normalt stor (har fått vekstestimering 2 ganger pga overvekten, det gjør nok du også uansett), og med litt ekstra fokus på å ikke stivne til i sofaen pga bekkenet så er jeg i bedre form nå enn min normalvektige søster var før sin første fødsel

Det er dessverre slik at overvektige ofte har hardere og tøffere fødsler - men det er ikke sikkert det gjelder deg eller meg. Jeg tror ikke det i utgangspunktet har med kiloene å gjøre, men hvilken form man er i sett i forhold til vekta.

Er du en sofapotet, så vil det mest sannsynlig være j*vlig uansett hva du veier, men om du er normalt aktiv i hverdagen har du et like greit utgangspunkt som alle andre.

Det beste er jo selvfølgelig å være normalvektig og i god form før graviditet, men om du føler deg klar så synes jeg ikke du skal vente for å gå ned masse i vekt.

Er du ikke klar, vil ta utdannelsen du snakker om og bruke litt mer tid på deg og din kjære, så er det lov uansett hva familien din sier

Da kan du jo også bruke tiden på å komme i bedre form, og sånn øke motivasjonen for å faktisk bli gravid

Lykke til

[AnonymBruker]

Overvekten i seg selv ville ikke hindret meg i å få barn. Det jeg tenker på med deg, er at jeg leser mellom linjene at du strever med psykien i forhold til dette. Du venter med å gå på skolen f.eks. Du må passe deg for å overføre dette til barnet ditt. I tillegg må du passe godt på i forhold til kosthold slik at du ikke overfører eller påfører barnet overvekt. Vil du tro at du har en lavere terskel for fete sauser og snikende kalorier siden du selv har blitt overvektig. Kanskje har du også en høyrer terskel for hva det er å være normalvektig. Ser i hvertfall på min venninne som har din vekt, at når hun kommenterer at barnet hennes er så tynn, så er barnet likevel over 10 kg mer enn mitt barn.

Du høres ellers ut som du er i ett stabilt forhold med mann og familie som ønsker dette barnet velkommen. Jeg tror du kommer til å bli en flott mor :-)

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke helt problemet.

Er du redd det skal oppstå komplikasjoner under svangerskap/fødsel pga. overvekt?

Eller er du redd for at barnet får en trist barndom pga. din overvekt?

Uansett så har din vekt overaskende lite betydning for noen av disse tingene. Jeg har to overvektige venninder. Ei veier nok 120 og hun andre 110. De har to og tre barn nå. Og både svangerskap og fødsler gikk kjempe fint. Mye minde problemer enn ei veninde av meg som er syltynn.

Ikke slutt på skole eller jobb. Det kan ta lang tid før du blir gravid (her kan vekten kanskje spille en rolle, det sies at det er vanskeligere for store kvinner å bli gravide enn slanke kvinner) Noen er veldig fruktbare og blir gravide bare de ser en penis, mens andre sliter og bruker veldig lang tid. Umulig å si hvilken bås du er i før du faktisk blir gravid.

Men ikke begynn prøvingen før du selv føler deg klar. Ikke bli presset til å få barn hvis du ikke vil selv.

[tr.heimspia83]

Jeg er nå 20 uker gravid.

Siden sommeren 2012 gikk jeg ned 10 kg fra startvekt 117,7 kg før vi begynte å prøve å få barn.

Jeg er nå tilbake på 113 kg, altså 6 kg opp halvveis i svangerskapet.

Jeg skulle ønske jeg ventet til jeg hadde mistet 10 kg til før jeg ble gravid, kun fordi at kroppen ikke liker å bli tyngre igjen

Jeg brukte all hjelp jeg kunne ifra www.vektklubb.no for å ha en liten og rolig nedgang.

Jeg gikk ned ca 300-700 g pr. uke lenge

Og det uten trening, kun med å endre spisevaner.

Ikke la vekten stoppe deg fra å stifte familie, men et godt tips fra ei overvektig på denne siden av tastaturet er å prøve å gå ned litt før det skjer

Selvtillitten når fort bånn når man ser kg komme PÅ igjen... Og vi klarer overhodet ikke å unngå noe vektøkning.

Selv håper jeg at jeg klarer å holde vektøkningen til under 10 kg totalt, men jeg mistenker at jeg ender opp en plass mellom 10 og 15 kg.

I det minste så vet jeg at jeg klarer en nedgang igjen på ca 10-15 kg pr halvår, så jeg er forhåpentligvis i rimelig god form igjen innen 2 år etter fødsel

Det er veldig motiverende for meg iallefall

Gjør det som føles riktig for deg akkurat nå!

Har du en samboer/kjæres som elsker deg slik du er så gjør han det med stor mage også

Vekten får du alltids ned etter fødsel....

[AnonymBruker]

Jeg veide 100 kilo da jeg ble gravid. Nå er jeg høygravid og venter bare på fødsel, og har totalt sett gått opp kun 5 kilo.

[Timseh]

Var selv overvektig da jeg ble gravid. Gikk kun opp 4,5 kg (trente og spiste sunt), etter jeg fikk lille har jeg gått ned over 30 kg og er sprekere enn aldri før Anbefaler trening i mammapermisjonen hadde ingen problemer i sv.skapet. Edit: Gikk ned såpass mye fordi jeg ikke ville at mitt barn skulle bli mobbet fordi han hadde en overvektig mor. I tillegg vil jeg ta han med på turer og aktiviteter uten å bli andpusten fort

Endret 2. juni 2012 av HenLu

[Gjest Gjest]

Det er forbundet høyere risiko med å være gravid og overvektig

" Statistisk er det flere komplikasjoner for overvektige gravide enn for normalvektige gravide. Det kan blant annet gi seg utslag i for høyt blodtrykk, svangerskapsforgiftning, svangerskapsdiabetes og store barn".

I tillegg har man 60 prosent høyere sjanse for å få autistiske barn.

I en artikkel i Tidsskriftet for norsk legeforening står det: "Resultater og fortolkning. Overvekt er knyttet til en rekke komplikasjoner under svangerskap og fødsel (preeklampsi, svangerskapsdiabetes, store fostre, intrauterin fosterdød, komplikasjoner for mor og barn under fødselen). Barn født av overvektige mødre synes å ha økt risiko for overvekt og diabetes og muligens også for visse kreftformer. Ulike ernæringsforhold i fosterlivet synes således å kunne «programmere» de nye individer til ulik risiko for sykdom senere i livet. Mors ernæringstilstand kan derfor ses i et transgenerasjonelt perspektiv. I lys av dette får riktig ernæring og tilstrekkelig fysisk aktivitet hos kvinner i fertil alder en særlig betydning".

Det kan jo selvsagt gå bra uavhengig av vekten din, men det beste er jo å nærme seg normalvekt.

[effy]

Hvordan er den fysiske formen din da, TS? Hvordan tror du det vil være å skulle gå opp 5-10 kg til (med barn i magen)?

[Gjest Rebecca]

Så vidt jeg vet så får kvinner med høyere vekt enn man bør ha ganske greit med oppfølging. Så i forhold til selve graviditeten skal det jo gå bra.

Men sånn rent personlig så tror jeg at jeg ville gått litt ned, ikke bare fordi vekta er høy, men fordi det er bedre rent fysisk å veie litt mindre. Noe som kan komme godt med når man har barn, man kan delta i mer fysiske aktiviteter sammen med barnet, sjansen for å bli syk og dø tidligere minskes (hvem vil ikke leve lengst mulig og være der for barnet?) osv. Regner med alle vet helsefordelene med å ha "normal vekt", så det gidder jeg ikke ramse opp:P

[Gjest imli]

Eg reagerar meir på at du meiner du "verkeleg må setje i gang" med å få ungar, og vurderar å slutte i utdanninga di, enn at du er overvektig. Du er jo ung, og har masse tid på å få barn! Kvifor ikkje halde fram med utdanninga, og så prøve å gå ned nokre kilo i løpet av dei to åra? Så er du 27-28 år når du prøver å få barn, og forhåpentleg nokre kilo lettare. Vinn-vinn?

[AnonymBruker]

Du kommer til å bli langt mer lykkeligere om du fullfører studiet (realiserer deg selv), samtidig som du slanker deg og derfor ORKER å være en aktiv mamma.

Jeg holder selv på å slanke meg fra 120kg så jeg skjønner hvordan du har det

[Solskinnsbolla]

er jeg for tung?

Jeg er 25, snart 26 og føler jeg virkelig må sette igang nå. Hadde lyst å gå ned noen kg først og har prøvd lenge, men det er lettere sagt enn gjort..

Nå har jeg kommet til det punkt at jeg føler både sambo, svigerforeldre, venner etc antyder at det kanskje er på tide å få barn...Ingen sier det direkte, men det ligger i lufta.

Samboer har ønsker seg lenge, og jeg har sagt at jeg vil vente..

Men føler at jeg ikke burde vente så mye lengere nå?

jeg hadde tenkt å gå høyskole et par år. Fordypning i noen fag og har kommet inn på skole, men nå vurderer jeg bare å trekke meg fra studieplassen..

Jeg kan alltids gå deltid senere og det er ikke nødvendig å ta denne fordypningen..Jeg har jo utdannelse..

Jeg kjenner mye på dette med overvekten da og føler at det blir kanskje feil å bli gravid pga det?

nei..Kjenner jeg rett og slett er forvirra...Vil jo ha barn..Men har angst for svangerskap, fødsel og overvekt..¨

er forvirra...

Var jeg deg ville jeg venta til jeg nærmet meg tretti. Fordi om du lar det "presse" av familie-så er du kanskje ikke moden nok, du virker rett og slett usikker og den stemmen inni deg skal du høre på. Overvekt er ingen god kombo med graviditet, så jeg synes du er fornuftig når du ikke vil forhaste deg med det å bli gravid. Ikke farlig for babyen-men for DEG! Du skal ta vare på deg selv...Og du burde starte med å komme deg ned 30 kilo. Det er veldig tøft, men det er det å være overvektig og gravid også. For å være ærlig...

Ønsker deg lykke til med valget

[AnonymBruker]

Du spør om du er for tung til å få barn.

Jeg tenker personlig at dette ikke nødvendigvis handler om antall kilo. Jeg tror det går helt fint dersom du blir gravid, og at dette ikke kan skade barnet fysisk på noen som helst måte.

Det jeg derimot hadde lurt på, var om dette var noe som "går i arv". Har du en overspisingslidelse? Trøster du deg med mat? Er det andre psykiske faktorer som spiller inn på en uheldig måte? I så fall tror jeg fremdeles at du kan bli en super mamma, men du må være klar over det, og du må kunne korrigere ovenfor barnet.

For øvrig bør du ikke få barn av rent press, men fordi du ønsker det selv