Ensom, og singel, alltid vært

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg er gutt på 25 år. Har fra barnehagen av,ja, hatt "problemer" med å få venner. Har aldri hatt noen psykiske plager e.l., aldri vært/hatt problemer av den karakter,"problembarn",ad-hd, konsentrasjonvasnker etc. Er en den man kaller en normal gutt, spilt fotball, snill, alenebarn, alltid gjort stort sett som mine foreldre har sagt. Begynte ikke drikke før jeg var 20, kjøpte ikke røyk før jeg var 23 år. Gjennom oppveksten har alle sagt til meg "Han er så snill", "han er en veldig hyggelig gutt", og på byen sier folk jeg aldri/sett et par ganger "Han er en god person", og jenter sier "Han er så good"...

Jeg har aldri vært sammen med en jente, jeg har aldri følt jeg har hatt noen grunn/årsak til å være så tøff, selvgod o.l. I skolen var jeg alltid den, fra barnehage til høgskole, som måtte spørre om jeg kan få sitte ved noen, og jentene var alltid de som sa til meg sist, eller jeg måtte spørre om det var en fest eller noe som skjedde.

Ellers, får jeg høre jeg er en kjekk gutt/mann, slank, muskuløs, pene øyne, sporty, pen klesstil, naturlig brun (adoptert), ser eksotisk ut. Noen ganger, når jeg er ute, så kan faktisk både jenter OG gutter (?!) si til meg plutselig, "Du var virkelig stilig/du ser bra ut". Poenget er, jeg har ikke det som gutter vanligvis har, og nei, jeg er ikke homofil,liker absolutt jenter/kvinner som er noen år eldre. Jeg har ikke det "Draget"/Mojo kaller man det vel på jenter. Når jeg snakker med en jente jeg virkelig liker, så spør jeg om ting der og da, som virkelig "Betyr noe", som "Fortell meg om studiet da, ble du adoptert hit når da?Hva vil du fremover?" Og ikke bare, "skal vi gå hjem til meg". For meg er målet for kvelden ikke ONS,men å få tlf nr og møtes dagen etter for en cappuccino. Har dere noen tanker/tips rundt dette?

Nå bor jeg på nytt sted (Oslo), og er lei meg,ja lei meg,trist, når jeg går ute.. alle er sammen med venner/kompiser7venninner, jeg går alltid alene, går inneom de faste utestedene hilser høflig, og snakker og spør om hvordan det går, om det har vært mye folk, og om de så den siste fotball kampen. Jeg ser på meg selv også som en snill person, ikke tøffel/feiging, men jeg orker bare ikke noe stress,mas,bråk.

Mange ganger, når jeg ikke er på jobb, eller er på trening, så sitter jeg hjemme, leser bok, tegner eller ser film o.l. Alene. Ingen å gå i parken med,bade, slappe av med o.l. I helgene, sitter jeg ofte på verandaen alene, hører på musikk, tar en røyk og drikker øl, tenker veldig mye, mange har alltid sagt det, men sitter der for meg selv og prøver å være selvstendig og ikke surve. Men.. mange ganger, gråter jeg for meg selv, ønsker jeg ikke fantes, bare ble borte. Når ingen aldri tar kontakt, så vil jo heller aldri noen merke om noe hadde skjedd. Dette fører også til at jeg gjør dumme valg, har ONS med jenter jeg (unnskyld, vet jeg ikke burde være med fordi jeg, ja, kan finne bedre) aldri ellers ville valgt. Man blir selvdestruktiv, og rett og slett lei seg.

Beklager, at det ble veldig langt. Håper bare noen vil ta seg bryet med å les, og (forhåpentligvis) svare.

[kjole100]

Hm, dette hørtes ikke koselig ut nei! I forklaringen av deg så høres du jo ut som en bra gutt, så skjønner ikke hvorfor du er så mye alene. Har du noen du kan snakke med det om da? For mange hjelper det å få det ut

[AnonymBruker]

Hm, dette hørtes ikke koselig ut nei! I forklaringen av deg så høres du jo ut som en bra gutt, så skjønner ikke hvorfor du er så mye alene. Har du noen du kan snakke med det om da? For mange hjelper det å få det ut

Jeg ble veldig glad, når jeg så noen allerede nå, faktisk, hadde villet svare, takk..

Jeg er utdannet sykepleier. Er blid, åpen, imøtekommende, hyggelig..... Får gode referanser fra jobb, o.l. Men, nei... egentlig ingen å snakke med det om, blir noen ganger bare nesten jeg sier ting som det virkelig er... F.eks. venner jeg har på fb, ser bildene deres, og ikek bare ute blant folk... de har masse bilder fra fester, med masse folk, god mat, griller, sommerfester, hytteturer, cafè turer, reiser o.l.... mens, jeg har bare de albumene, med bilder av utlandet, som folk sier "du er så flink tilå ta bidler", men som jeg alltid har tatt alene.... Jeg skjønner ikke hva jeg har gjort galt for å fortjene dette.... Jeg kjenner tårene kommer nå, ikke fordi jeg synes synd på meg selv, men fordi når jeg ser det jeg skriver, så vil det være synd og trist for hvem det måtte være... Det ender med at når jeg har fri, i helgene, så går jeg ut, og har brukt masse masse tusen kroner, som jeg skylder.... for jeg orker bare ikke sitte hjemme i leiligheten alene... jeg må se folk, og drikker meg full, og gjør dumme ting.. sloss aldri e.l., gjør stort sett dumme ting som får følger på min bekostning... Om jeg flytter tilbake dit jeg kommer fra, så blir det som et nederlag. Fordi.. aldri ringer noen i familien til meg,har ikke problemer, vanlig kontakt med familie.. men som med venner jeg ikke har sett på lenge, så er det alltid jeg som ringer til de... hvorfor skal jeg da flytte tilbake dit.. når noen egentlig i realiteten ikke bryr seg...

[violet92]

Hmmm. Du hørtes jo ut som en veldig allright gutt og jeg greier ikke helt å se hvorfor du ikke skulle hatt venner eller finner deg en jente Du skriver at du alltid har hatt litt problemer på den fronten. Har du noe anelse av hvorfor ? Er du sjenert eller noe sånt ?

[Gjest badeand1]

Vondt å lese det her.

[Gjest Anon]

Møt meg, så finner vi fort ut av hva som er greia!

[AnonymBruker]

Hmmm. Du hørtes jo ut som en veldig allright gutt og jeg greier ikke helt å se hvorfor du ikke skulle hatt venner eller finner deg en jente Du skriver at du alltid har hatt litt problemer på den fronten. Har du noe anelse av hvorfor ? Er du sjenert eller noe sånt ?

Nei, jeg er stikk motsatt av sjenert. Jeg er (faktisk) proppfull av selvtilit. Bodd ett år i utlandet alene. Kjente ingen, lærte språket der, første faste jobb som sykepleier, første leilighet o.l. Det er det stolteste øyeblikket i hele mitt liv. Forsøker å komme tilbake dit, men ikke fått jobb enda.... Jeg tror jeg alltid har vært litt "masete", husker dette var tema i foreldre samtale på skolen... Jeg er adopter, alenebarn, tror faktisk det har noe med det å gjøre... for å tenke litt logisk/nytt... alltid vært usikker på meg selv, i den forstand.. er det bra nok? får jeg kjeft nå? liker de det? var dette regnestykket riktig?... Mitt hjem er åpen for alle, så lenge de oppfører seg, jeg gir gjerne femti kroner til en narkoman, i stedet for å kjøpe bladet de selger for femti kroner, for da har han ett ekstra blad å selge... jeg vet ikke jeg....

[kjole100]

Bare hyggelig det Er litt for sent oppe på en skoledag, så blir nok snart kvelden

Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg skal skrive, fordi jeg virkelig ikke er noen ekspert og vil ikke komme med feil rås. Det er skikkelig trist å lese hva du skriver, og jeg klarer ikke tenkte meg hvordan du har det. Det virker som om du har gitt litt opp nå, og det skjønner jeg når jeg tenker på situasjonen din.

Er det noen grunn til at du aldri har vært innvolvert med ei jente? Du sier jo at du har hatt ONS, så du må jo tydligvis tørre og ta kontakt med jenter? En ting jeg som jente hvertfall merker veldig fort på byen og andre sosiale steder er om gutten er veldig negative. Om han er det så mister jeg litt interessen, fordi det kan være veldig slitsomt med en negativ person. Men vet ikke om du klarer å skjule det i virkeligheten? At du klarer å legge ting vekk når du skal ut og ha det gøy?

Jeg mener fortsatt at du burde gi det et forsøk å snakke om det, så at du har lagt ut et innlegg på KG er jo absolutt en start. Det viser jo at du vil endre ting, og at du ikke er redd for og spørre om råd

Uansett, om du vil snakke mer privat så er det bare å lage deg en profil og sende personlig melding om du skulle føle for det

[Papirbit]

Hei!

Kan det ha seg sånn at du selv trekker deg litt tilbake og ikke åpner deg nok?

når jeg blir beskrevet som "snill og god" så er det av folk jeg ikke har sluppet inn på meg,ellers får jeg mange andre beskrivelser(mest positive)

kan hende at du ikke forstår litt av den sosiale koden, at du kanskje har avvist folk,uten at du selv ser det?

hvordan er det med selvtilitten?

Jeg føler at mitt største problem er at jeg skjelden finner mennesker lik meg selv, føler du at du har litt annerledes interesser og syn på livet?

En kjekk gutt,som er snill og har utdanning burde ikke ha noen problemer med å få seg venner og kjæreste!

[AnonymBruker]

Møt meg, så finner vi fort ut av hva som er greia!

Hva mener du?

[Papirbit]

Og jo, en siste tips hvis alt feiler.

Snakk med en ærlig person.

Kan jo være at du egentlig gjør mye kjipt, er overlegen og frekk UTEN at du faktisk vet det.

Mange som er kjipe blir kjempe overrasket når du sier ifra, for de skjønner det ikke alltid selv..Anklager deg ikke for noe,du virker jo snill og grei,men hvis alt annet feiler så er jo dette en mulighet.

Ønsker deg lykke til da

Enda en ting! Du sier at du prøver deg på jenter,men at jenter gjerne liker andre type gutter. Er du sikker på at du ikke bare prøver deg på feil personer?

Endret 31. mai 2012 av Mobillader

[AnonymBruker]

Bare hyggelig det Er litt for sent oppe på en skoledag, så blir nok snart kvelden

Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg skal skrive, fordi jeg virkelig ikke er noen ekspert og vil ikke komme med feil rås. Det er skikkelig trist å lese hva du skriver, og jeg klarer ikke tenkte meg hvordan du har det. Det virker som om du har gitt litt opp nå, og det skjønner jeg når jeg tenker på situasjonen din.

Er det noen grunn til at du aldri har vært innvolvert med ei jente? Du sier jo at du har hatt ONS, så du må jo tydligvis tørre og ta kontakt med jenter? En ting jeg som jente hvertfall merker veldig fort på byen og andre sosiale steder er om gutten er veldig negative. Om han er det så mister jeg litt interessen, fordi det kan være veldig slitsomt med en negativ person. Men vet ikke om du klarer å skjule det i virkeligheten? At du klarer å legge ting vekk når du skal ut og ha det gøy?

Jeg mener fortsatt at du burde gi det et forsøk å snakke om det, så at du har lagt ut et innlegg på KG er jo absolutt en start. Det viser jo at du vil endre ting, og at du ikke er redd for og spørre om råd

Uansett, om du vil snakke mer privat så er det bare å lage deg en profil og sende personlig melding om du skulle føle for det

Jeg har alltid hatt selviskkerhet nok til å snakke med jenter jeg aldri har sett, snakket med, i butikken, ta kontakt med de....eks. late som man mister en femmer, og spørre om den er hennes e.l.. fikk i 10. klasse "diplom" for klassens flørter... men aldri forsøkt å være for påtrengende, som er ute etter sex.. men litt for gøy, oppmerksomhet, men også for å være snill/hyggelig gi kompliment.. Jeg kan fint ta kontakt med jenter, begynne snakke med de uten å drikke.. "Hei, vet du hva klokken er? Ok, bor du her forresten.. blabla osv.." Men jenter liker alltid gutter som er mer "Menn", men jeg sier alltid, en Mann trenger ikke være en med hvit t-shirt og olje på hendene. Eks. er jeg med på reggaeton timer, bare jenter, ofte er jeg med på det... men jeg føler meg såpass trygg på mange områder at jeg tørr ting.. jeg vet aldri om det er bra nok, for har aldri fått "nok" tilbake til å vite at.. "Ja jeg er en kjekk pen gutt,men også hyggelig og snill"... For, forskjellen går ved det fysiske, når man får noe tilbake, som et kyss, og ikke bare en klem og "du er snill"....

[AnonymBruker]

Og jo, en siste tips hvis alt feiler.

Snakk med en ærlig person.

Kan jo være at du egentlig gjør mye kjipt, er overlegen og frekk UTEN at du faktisk vet det.

Mange som er kjipe blir kjempe overrasket når du sier ifra, for de skjønner det ikke alltid selv..Anklager deg ikke for noe,du virker jo snill og grei,men hvis alt annet feiler så er jo dette en mulighet.

Ønsker deg lykke til da

Enda en ting! Du sier at du prøver deg på jenter,men at jenter gjerne liker andre type gutter. Er du sikker på at du ikke bare prøver deg på feil personer?

Det har vært mange ganger andre i klassen har sagt "Så du ikke henne, skjønte du ikke at hun ville ha kontakt med deg? Hun var jo pen.." Og andre sier "Du går med skylapper så du blir vedlig ensynet... ja, jeg er kresen.. men mange er jo kresne på hvem de vil være sammen med, ikke bare våkne opp med en eller to ganger i sengen... Jeg vil bare ha en søt jente, som er snill, pen og omtenksom.. ikke egoistisk, full, og oppfører seg som en idiot mot uteliggere, ekspeditøren i butikken eller venner/på jobb... Alle sier jo også "du må aldri tro at noen andre er bedre enn deg...du må ikke gi opp før du har prøvd" og "hva er feil person... alt handler om kjemi, ikke utseende..." egentlig... men tusen takk skal du ha for tipset.

[AnonymBruker]

Det jeg ellers kan si om meg selv, er jeg... er en veldig emosjonell person, veldig lidenskapelig. Liker godt å ta bilder, bilder av sneen som faller som skimtes i månelyset en vinternatt, eller sitte på balkongen (som jeg alltid gjorde i spania), høre på italiensk musikk.. drikke vin, og se på folkene, livet, slappe av.. ikke stresse... se middelhavet, høre bølgene skulvpe... osv.. jeg liker å gå på biblioteket, det er stille der, liker atmosfæren av å ha bøker, kunnskap, nyheter, hemmeligheter, historie.. .rundt meg.. Liker å tegne og lage mat, fordi begge ting er like... man lager noe selv, på egenhånd, og man kan vise det til andre, og om folk liker det man har laget, er det en bonus i seg selv, samtidig som man vet at ingen andre har gjort det helt samme som deg...

Jeg liker å gå ut å danse.. være sosial, smile, le... snakke.. elsker andre språk, kulturer... men... alltid, ender jeg opp alene.. og folk sier de skal ta kontakt, men intet skjer... ingen ringer, ingen kommer, ingen spør, ingen bryr seg.. jeg skjønner at folk er opptatte av seg selv og sitt, jeg skulle bare ønske noen ville bruke noen minutter på meg.... jeg ønsker bare 2-2 minutter til å bli sett... og å være bra nok for den jeg er.. Jeg sier alltid til folk når de sier "du er flink til å tegne/lage mat/beskrive ting,du bør skrive en bok...etc" Så sier jeg, "det er mye jeg kunne blitt, og ønsker å bli.. men, jeg vet ikke om det jeg gjør noen gang er bra nok.. jeg bare gjør det det gjør, og håper folk liker det.. akkurat som, jeg er bare meg selv, og prøver ikke være noe annet, og håper bare folk liker meg for den jeg er, at jeg er bra nok.."

..Ja.. vet jeg snakker for mye.. alltid gjort

[AnonymBruker]

Åh, jeg elsker menn som jobber innen helsevesenet!

Skjønner absolutt ikke hvorfor du ikke har dame. Kanskje du er for lite frempå? Du høres iværtfall ut som en perfekt gutt i mine øyne.

[Gjest _Blomsten_]

Er det sånn at du kan være litt slitsom på folk? Kanskje du bryter intimgrensa og stiller litt masete spørsmål?

[AnonymBruker]

Er det sånn at du kan være litt slitsom på folk? Kanskje du bryter intimgrensa og stiller litt masete spørsmål?

Ja, kanskje det.. jeg vet ikke.. kanskje jeg forsøker å være "for interessert" på en positiv måte, men at det slår feil ut.. tenkt litt over tanken.. er ikke sikker, men mulig mulig..

[AnonymBruker]

om folk omtaler deg som snill, grei og en god gutt, og du likevel er alene ligger det nok på deg selv.. hvor ofte tar DU initiativet til og finne på ting? inviterer DU folk hjem til deg på vors? nach? ut for og finne på noe?

Åpner du deg for noen mennesker i det hele tatt?!

Feierer du bursdagen til dine venner? Har du gjort noe mot noen for og vise at du faktisk setter pris på og ha de i livet ditt?

[AnonymBruker]

Du høres jo ut som en flott gutt Men jeg tror kanskje de negative tankene dine er synlige for andre, at du virker mer negativ/tung og usikker enn du vil? Eller mer lukket enn du tror du er? Jeg kan i hvert fall se det hos meg selv, at jeg har vært veldig lukket og vært redd for å være tydelig nok i å ta initiativ ovenfor gutter jeg har villet bli kjent med - ovenfor potensielle venner også, for den saks skyld. En kan ikke bare vente på det endelige initiativet fra andre, da blir de usikre og vet ikke om du egentlig er interessert.

Det at du er kjekk er ikke nødvendigvis noen fordel der, for da forventer folk i enda større grad at du har selvtillit og er tydelig. Hvis ikke mistolkes usikkerhet og sjenanse som arroganse. Jeg ser nokså bra ut, i hvert fall gjorde jeg det da jeg var yngre og har alltid vært sjenert, men fått høre at jeg virker arrogant og avvisende.

Prøv å legg fra deg de dømmende og triste tankene rundt deg selv, så de ikke stenger for utsikten (og innsikten). Meditasjon har vært til stor hjelp for meg, i tillegg til at jeg har klart å høre på noen innspill fra venner og ekskjæreste om hvordan jeg ser på meg selv (og dermed "er" en versjon av meg jeg ikke vil være).

[Gjest test123]

TS, dette skjønner jeg ikke noe av. Det er ganske mange som er alene, men som faktisk burde hatt masse venner og damer ut ifra personlighet og utseende, men de tar jo aldri initiativ. Du ser jo ut som om du tar en mye initiativ, går på utesteder og har ons.

Ble også litt usikker når du skrev at du alltid er alene, for det stemmer vel ikke? Du har ikke kjæreste, men du har venner.

Endret 1. juni 2012 av test123