Fengselstraff og økonomi

[Gjest Gjest]

En i nabolaget har blitt dømt for en forbrytelse og skal inn i fengsel om litt. Vedkommende går på uføretrygt og har et hus.

Ettersom ingenting har skjedd i forhold til salg av hus osv, og vi vet at vedkommende skal inn og sone straffen om litt, diskuteres det hett innenfor våre dører om hvordan vedkommendes økonomi vil bli styrt etter innsettelse i fengsel.

Vil vedkommende få beholde trygden som utbetales pr. måned, samtidig som vedkommende får gratis mat og "opphold" i fengselet? I så fall kan det bli temmelig økonomisk fordelaktig for trygdede og pensjonister å bli satt inn. Eller er det slik at man mister trygd/pensjon når man blir satt inn, og får det kun tilbake når man slippes ut igjen?

Dette gjelder egentlig ikke nysgjerrighet ovenfor vedkommendes privatliv, men helt generelt hvordan det norske rettssystemet fungerer i forhold til de innsattes økonomi, og særlig da i forbindelse med de som er trygdede og pensjonister.

[andy capp]

Fra folketrygdloven:

§ 3-27. Ytelser under langtidsopphold i helseinstitusjon o.l.

Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder for personer som mottar uførepensjon eller ytelser til livsopphold etter kapittel 16, 17 eller 19, og som har rett til fri forpleining under langtidsopphold i helseinstitusjon o.l. under statlig eller fylkeskommunalt ansvar. Dette gjelder ikke for opphold i somatiske sykehusavdelinger. Departementet kan ved forskrift bestemme at paragrafen skal gjelde for personer som er innlagt i andre institusjoner, og gjøre unntak for visse institusjoner og bestemte persongrupper.

Ytelsene gis uten reduksjon for innleggelsesmåneden og den påfølgende måneden. Deretter blir ytelsene omregnet etter bestemmelsene i § 3-28. Ytelsene omregnes bare dersom oppholdet antas å ville vare mer enn ett år inkludert hele innleggelsesmåneden.

Når omregningstidspunktet i andre ledd skal fastsettes, skal det regnes med hele kalendermåneder i samme institusjon eller i andre institusjoner som er omfattet av denne paragrafen, og i institusjoner der pasienten etter lov betaler en del av oppholdsutgiftene selv. Dette gjelder bare dersom pasienten blir lagt inn senest tre måneder etter siste institusjonsopphold. Pensjonen reduseres tidligst fra måneden etter den nye innleggelsen.

Fra og med utskrivingsmåneden gis det ytelser etter lovens vanlige bestemmelser.

Endret ved lover 30 juni 2000 nr. 57 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 31 aug. 2001 nr. 1015), 21 des 2001 nr. 118 (ikr. 1 mai 2002), 20 juni 2003 nr. 55 (ikr. 1 jan 2004).

§ 3-28. Beregning av ytelser under opphold i helseinstitusjon og fengsel

Reduserte ytelser som nevnt i § 3-27 med unntak av alderspensjon skal under opphold i institusjon utgjøre 25 prosent av grunnbeløpet pluss 10 prosent av tilleggspensjonen. Ytelsen skal likevel utgjøre minst 45 prosent av grunnbeløpet.

Redusert alderspensjon skal under opphold i institusjon utgjøre 12,5 prosent av minste pensjonsnivå med høy sats, jf. § 19-8, pluss 10 prosent av tilleggspensjonen. Ytelsen skal likevel utgjøre minst 22,5 prosent av minste pensjonsnivå med høy sats, jf. § 19-8.

Forsørger pensjonisten ektefelle, ytes det fra omregningstidspunktet (§ 3-27) et tillegg som svarer til pensjon til gjenlevende ektefelle etter § 17-7. Det ytes også tillegg for en tidligere ektefelle som pensjonisten forsørger, dersom vilkårene i § 17-10 er oppfylt. Tillegget skal reduseres med pensjon som ektefellen mottar fra folketrygden og andre pensjonsordninger.

Forsørger pensjonisten barn, ytes det fra omregningstidspunktet et tillegg som svarer til barnepensjon etter § 18-5 første ledd. Er den andre av foreldrene død, eller har pensjonisten aleneomsorg for barn, skal tillegget svare til barnepensjon etter § 18-5 andre ledd. Tillegget reduseres med pensjon som barnet mottar fra folketrygden.

Dersom pensjonisten etter innleggelsen fortsatt har faste og nødvendige utgifter til bolig o.a., kan det bestemmes at pensjonen ikke skal reduseres, eller at den skal reduseres mindre enn nevnt i første til tredje ledd.

Ytelsene etter denne paragrafen må til sammen ikke overstige de ytelser vedkommende har rett til etter lovens vanlige bestemmelser.

Departementet gir forskrifter om beregning av ytelser etter denne paragrafen.

Endret ved lover 21 des 2001 nr. 118 (ikr. 1 mai 2002), 11 des 2009 nr. 112 (ikr. 1 jan 2011, se dens III).

§ 3-29. Ytelser under opphold i fengsel

Til en person som mottar uførepensjon eller ytelser til livsopphold etter kapittel 16, 17 eller 19, og som sitter i varetekt, soner straff eller utholder særreaksjon i en av kriminalomsorgens anstalter, gis reduserte ytelser etter bestemmelsene i §§ 3-27 og 3-28.

Fra og med den kalendermåned vedkommende blir løslatt, gis det ytelser etter lovens vanlige bestemmelser.

[Gjest Gjest]

Hva om en pensjonist får ekstra pensjon fra en bedrift eller forsikringsselskap?

[AnonymBruker]

Hva om en pensjonist får ekstra pensjon fra en bedrift eller forsikringsselskap?

Det er noe helt annet og vil avhenge av den avtalen som er inngått.