Spontanabort?

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg tror jeg hadde en spontanabort i dag.

Greia er at jeg begynte på P plaster før forventet mens i mai og trodde mensen ble forsinket pga dette. Jeg hadde sex siste dagen i mensen rundt 14.april. Og jeg tenkte jeg skulle vente til å ta av plasteret (3.uka) og så forvente mensen....

Det hele startet med en god del brun utflod for noen dager siden (minnet meg om sjokoladesaus).

Og så fikk jeg utrolig mensenssmerter.... veldig vondt. Dagen etter utfloden, kom det en god del blod. Og i dag da jeg satt på doen kjente jeg noe kom ut.. altså denne klumpen... Jeg syns det ikke var så veldig behagelig å se på den, men ble samtidig litt nyskjerrig. I og med at jeg er ganske ung og midt i studier, så passet deg meg lite å få barn nå. Da jeg er veldig bestemt på å ville ha utdannelse ferdig osv. Men syns ikke det var noe kul opplevelse for det om...

Men i og med at jeg ikke tok graviditetsstest, men ikke hatt mensen siden 9 - 14 mai, tenkte jeg at jeg var gravid. Jeg lurer litt på hva som er på bildet, om det er forstersekken mon tro? Hvis det her skulle være en spontanabort, må jeg komme meg til lege å sjekke om det er igjen rester da?

Jente 2o

[AnonymBruker]

Beklager for det som skjedde! Ser ut som det kan være det ja, spontanabort. Hadde noe sånt for et par år siden og den kom også ut hel, uke 6 ca. Hadde brunt blod før jeg fikk noe som virket som "rier", harde menslignende smerter og så en gele klump som kom ut. Så også at det var klart og tydelig en mini fostersekk med en miniatyr livmor med blodårer. Mitt var heller ikke planlagt. Men antar det er kroppens måte å kvitte seg med det som likevel ikke er levedyktig. Du kan sikkert bli gravid igjen på et senere tidspunkt. Viktig at du tar det med ro og slapper av litt i tiden fremover. Man kan bli litt deprimert... Tror det er hormonelt. Man kan også blø en god del etter det der, så pass på at du drikker nok og oppsøk hjelp om du blør unormalt mye eller blir veldig dårlig. Jeg gikk til GYN for å sjekke om alt var ute med innvending ultralyd. Du bør gjøre det etter 1-2 uker. God bedring og ta vare på deg selv nå!

[AnonymBruker]

Beklager for det som skjedde! Ser ut som det kan være det ja, spontanabort. Hadde noe sånt for et par år siden og den kom også ut hel, uke 6 ca. Hadde brunt blod før jeg fikk noe som virket som "rier", harde menslignende smerter og så en gele klump som kom ut. Så også at det var klart og tydelig en mini fostersekk med en miniatyr livmor med blodårer. Mitt var heller ikke planlagt. Men antar det er kroppens måte å kvitte seg med det som likevel ikke er levedyktig. Du kan sikkert bli gravid igjen på et senere tidspunkt. Viktig at du tar det med ro og slapper av litt i tiden fremover. Man kan bli litt deprimert... Tror det er hormonelt. Man kan også blø en god del etter det der, så pass på at du drikker nok og oppsøk hjelp om du blør unormalt mye eller blir veldig dårlig. Jeg gikk til GYN for å sjekke om alt var ute med innvending ultralyd. Du bør gjøre det etter 1-2 uker. God bedring og ta vare på deg selv nå!

Takk for svar og omtanke! Ja, de smertene var ganske harde kan man si. Så det var det den ''sekken'' inneholdt altså, da vet jeg det Ja, det er jo sant, og er jo bra på en måte, at kroppen kvitter seg med noe som ikke er levedyktig. Og det her skjedde jo midt i eksamenstider og greier, har eksamen i morgen. Men skal prøve å la vær å tenke på det negative med det. Skal ta det med ro og drikke mye Ja, regner med det vil gå bra å bli gravid igjen. I og med at det ikke var planlagt, tar jeg det ikke så veldig tungt. Men uansett ikke noe koselig opplevelse så klart. Da skal jeg gjøre det om 1 - 2 uker, kontaktet du fastlegen din? Tusen takk, will do

[AnonymBruker]

Beklager for det som skjedde! Ser ut som det kan være det ja, spontanabort. Hadde noe sånt for et par år siden og den kom også ut hel, uke 6 ca. Hadde brunt blod før jeg fikk noe som virket som "rier", harde menslignende smerter og så en gele klump som kom ut. Så også at det var klart og tydelig en mini fostersekk med en miniatyr livmor med blodårer. Mitt var heller ikke planlagt. Men antar det er kroppens måte å kvitte seg med det som likevel ikke er levedyktig. Du kan sikkert bli gravid igjen på et senere tidspunkt. Viktig at du tar det med ro og slapper av litt i tiden fremover. Man kan bli litt deprimert... Tror det er hormonelt. Man kan også blø en god del etter det der, så pass på at du drikker nok og oppsøk hjelp om du blør unormalt mye eller blir veldig dårlig. Jeg gikk til GYN for å sjekke om alt var ute med innvending ultralyd. Du bør gjøre det etter 1-2 uker. God bedring og ta vare på deg selv nå!

1 spm til, hvordan reagerte du psykisk i ettertid, selv om det ikke var planlagt å bli gravid?

[AnonymBruker]

Det skjedde i Sverige, så jeg gikk til en "vårdsentral" og ble henvist Gyn. Du får kontakte fastlegen og se om han får sendt deg videre. Tror ikke man kan gå rett til Gyn i Norge... Med mindre det er privat tenker jeg. Men du får nok info hos fastlegen. Jeg fikk også beskjed om å teste med gravidtest for å få en negativ test som ville bekrefte at det ikke lå noen rester også som eventuelt ikke kunne ses på ultralyden. Min var positiv ca 2 uker etter jeg mistet, så kan regne med det.

Jeg fant ut at jeg var gravid kanskje 2 uker før jeg mistet, så jeg begynte jo mentalt å forberede meg på å beholde. Hadde liksom ikke hjerte til å ta abort i tilfelle jeg aldri skulle kunne bli gravid igjen eller noe...Og etter spontanaborten var jeg ganske lei meg og beskyldte meg selv for å ha gjort noe feil eller spist noe feil og hele tiden tenkt på hva jeg kunne ha gjort annerledes. Følte meg mislykket som kvinne på en måte. Var noe rart psykisk, og aldri følt meg så nede før. Alt bare virket så meningsløst med mitt liv akkurat der og da, og ble veldig verpesyk rett etterpå. Nesten desperat etter å bli gravid igjen og det var vondt å se andre gravide kvinner og små babyer. Helt bisarr følelse jeg ikke kjenner meg igjen i nå når jeg ser tilbake. Sikkert noen hormoner på ville veier!

Men det hjelper å ha noen nær venninne å snakke med, å bearbeide alt og kanskje sørge litt om det er behov for det.

[smileyX]

Jeg fant ut at jeg var gravid kanskje 2 uker før jeg mistet, så jeg begynte jo mentalt å forberede meg på å beholde. Hadde liksom ikke hjerte til å ta abort i tilfelle jeg aldri skulle kunne bli gravid igjen eller noe...Og etter spontanaborten var jeg ganske lei meg og beskyldte meg selv for å ha gjort noe feil eller spist noe feil og hele tiden tenkt på hva jeg kunne ha gjort annerledes. Følte meg mislykket som kvinne på en måte. Var noe rart psykisk, og aldri følt meg så nede før. Alt bare virket så meningsløst med mitt liv akkurat der og da, og ble veldig verpesyk rett etterpå. Nesten desperat etter å bli gravid igjen og det var vondt å se andre gravide kvinner og små babyer. Helt bisarr følelse jeg ikke kjenner meg igjen i nå når jeg ser tilbake. Sikkert noen hormoner på ville veier!

Akkurat DET SAMME skjedde med meg! Vi ble sjokkerte, så glade, og etter 2 uker mistet jeg. Hadde det slik som deg TS. Sterke smerter og en klump som kom ut. Mine tester var positive i 4 uker etter. Jeg tok det veldig tungt, selv om det ikke var planlagt. Vi hadde rukket å glede oss veldig, og jeg følte da en tomhet etterpå. Men samtidig følte jeg at det ikke var riktig timing, så det var en liten trøst i det hele. Jeg bebreidet også meg selv, særlig siden jeg drakk veldig mye kaffe, ikke tok folat etc og tenkte det var noe jeg burde gjort annerledes. Jeg ble gravid senere, gikk fint og fikk baby i høst. Så når dagen du ønsker barn kommer, så går det nok kjempefint! :D

[Gjest snoopy_93]

Det samme skjedde med meg på skolen i 10. Klasse.

Fikk plutselig veldig sterke menssmerter og klarte så vidt å røre på meg. Kom hjem, gikk på do for å ta på et bind (trodde det bare var mens), men i trusa lå det en klump sånn som du har bilde av.

Jeg var 16 år og det skjedde fire-fem uker etter mitt aller første samleie med kjæresten. Jeg var nysgjerrig og tok opp klumpen og studerte den. På den ene siden var det ."bare kjøtt" og på den andre en slags hvit hinne. Jeg søkte rundt på nett og fant da ut at det var en SA. Ble lei meg og lurte på om jeg hadde gjort noe feil. Slet litt med tanker i ettertid.

Er egentlig glad for at det endte sånn, jeg var ikke klar for barn på noen måte i og med at jeg var såpass ung og en abort ville jeg ikke klart psykisk sett. (slet veldig psykisk den perioden)

Håper det går bra med deg!

[AnonymBruker]

Det skjedde i Sverige, så jeg gikk til en "vårdsentral" og ble henvist Gyn. Du får kontakte fastlegen og se om han får sendt deg videre. Tror ikke man kan gå rett til Gyn i Norge... Med mindre det er privat tenker jeg. Men du får nok info hos fastlegen. Jeg fikk også beskjed om å teste med gravidtest for å få en negativ test som ville bekrefte at det ikke lå noen rester også som eventuelt ikke kunne ses på ultralyden. Min var positiv ca 2 uker etter jeg mistet, så kan regne med det.

Jeg fant ut at jeg var gravid kanskje 2 uker før jeg mistet, så jeg begynte jo mentalt å forberede meg på å beholde. Hadde liksom ikke hjerte til å ta abort i tilfelle jeg aldri skulle kunne bli gravid igjen eller noe...Og etter spontanaborten var jeg ganske lei meg og beskyldte meg selv for å ha gjort noe feil eller spist noe feil og hele tiden tenkt på hva jeg kunne ha gjort annerledes. Følte meg mislykket som kvinne på en måte. Var noe rart psykisk, og aldri følt meg så nede før. Alt bare virket så meningsløst med mitt liv akkurat der og da, og ble veldig verpesyk rett etterpå. Nesten desperat etter å bli gravid igjen og det var vondt å se andre gravide kvinner og små babyer. Helt bisarr følelse jeg ikke kjenner meg igjen i nå når jeg ser tilbake. Sikkert noen hormoner på ville veier!

Men det hjelper å ha noen nær venninne å snakke med, å bearbeide alt og kanskje sørge litt om det er behov for det.

Skal kontakte fastlegen min. Jeg blør forsatt gitt. Hvor lenge blødde du etter den klumpen? Jeg vet ikke helt sikkert hvor mange uker jeg er på vei, men ganske sikker på at unnfangelsen fant sted 14. april. Har heldigvis ikke så mye smerter nå, etter at den klumpen kom ut har liksom det verste av kramper vært over! MEN jeg tok en graviditetstest i dag, som viste negativ. Mulig det kom en liten dråpe blod i den urinen, men vet ikke om det har noe å si. Var ganske sikker på at den skulle være positiv, så ble litt overrasket.

Forståelsefult at du følte det sånn! Jeg vil tro de fleste reagerer litt sterkere i ettertid ved en spontanabort, for ved en abort har man jo liksom to valg, enten beholde ungen eller ikke. Men ved SA så har kroppen på en måte tatt valget, og syns det selv er trist at det skjedde meg (selv om jeg ikke vil ha barn akkurat nå). Jeg har så mye annet å fokusere på nå, men når jeg kommer i litt rolige omgivelser vil jeg nok snakke ut om det med nære venner og muligens sørge om jeg har behov.

[AnonymBruker]

Akkurat DET SAMME skjedde med meg! Vi ble sjokkerte, så glade, og etter 2 uker mistet jeg. Hadde det slik som deg TS. Sterke smerter og en klump som kom ut. Mine tester var positive i 4 uker etter. Jeg tok det veldig tungt, selv om det ikke var planlagt. Vi hadde rukket å glede oss veldig, og jeg følte da en tomhet etterpå. Men samtidig følte jeg at det ikke var riktig timing, så det var en liten trøst i det hele. Jeg bebreidet også meg selv, særlig siden jeg drakk veldig mye kaffe, ikke tok folat etc og tenkte det var noe jeg burde gjort annerledes. Jeg ble gravid senere, gikk fint og fikk baby i høst. Så når dagen du ønsker barn kommer, så går det nok kjempefint! :D

Huff, de smertene var ikke akkurat behagelige!! Hvordan så den klumpen ut i likhet med min?

Så bra det ordnet seg for deg i høst :D Håper på det, når min ''tid'' kommer

[AnonymBruker]

Det samme skjedde med meg på skolen i 10. Klasse.

Fikk plutselig veldig sterke menssmerter og klarte så vidt å røre på meg. Kom hjem, gikk på do for å ta på et bind (trodde det bare var mens), men i trusa lå det en klump sånn som du har bilde av.

Jeg var 16 år og det skjedde fire-fem uker etter mitt aller første samleie med kjæresten. Jeg var nysgjerrig og tok opp klumpen og studerte den. På den ene siden var det ."bare kjøtt" og på den andre en slags hvit hinne. Jeg søkte rundt på nett og fant da ut at det var en SA. Ble lei meg og lurte på om jeg hadde gjort noe feil. Slet litt med tanker i ettertid.

Er egentlig glad for at det endte sånn, jeg var ikke klar for barn på noen måte i og med at jeg var såpass ung og en abort ville jeg ikke klart psykisk sett. (slet veldig psykisk den perioden)

Håper det går bra med deg!

Oi, det var tidlig. Skjønner du ble nyskjerrig, ble ganske nyskjerrig selv! Men den falt liksom nedi doen, så fikk ikke sett på den fysisk. Mulig jeg også vil ha noen tanker i ettertid, aldri koselig å oppleve en SA. Tror ingen egentlig kan forestille seg hvordan det er hvis de ikke har opplevd det. Da var du litt som meg, er på en måte glad det endte sånn, men samtidig lei meg for at det endte i SA. Går helt greit med meg nå, når jeg får snakket ut om det vil det hjelpe meg masse Men forsatt litt sårt.