Ulykkelig forelsket

[AnonymBruker]

Takk for alle svar. Dette går inn på meg, og jeg sitter å leser gjennom med tungt hjerte. Nå må jeg tenke meg godt om, før jeg gjør noe jeg ikke skulle gjort. Takk for all hjelp alle sammen! Dere er gode!

[Steinar40]

Jeg vet at betingelsesløs kjærlighet finnes, for jeg praktiserer det i min hverdag og kjenner flere som gjør det samme.

Jeg aksepterer mennesker for det de er, og jeg blir ikke utnyttet.

Da har du rett og slett hatt flaks. Hittil. Basere seg på flaks i dette livet er aldri smart; for flaks har en tendens til å fordampe som dugg for solen. Dette bør du tenke på.

Hvorfor være sammen med en person man ønsker å forandre? Det er helt greit for meg at mennesker er som de er, for jeg kan ikke eller har myndighet til å forandre andre mennesker. Jeg har bare den myndigheten over meg selv.

Fordi det ikke er realistisk at man passer så godt i sammen. Par må tilpasse seg etter hverandre. Og da mener jeg at begge parter må tilpasse seg, og ikke bare den ene.

Ts må finne ut selv om hun kan leve med han eller ikke, for det kan ikke jeg bestemme for henne. Realiteten forteller oss at han er som han er, og realiteten forteller at han gjør det han gjør, og det hjelper ikke ts å bli frustrert fordi han gang på gang gjør motsatt av det hun ønsker. Det lager jo bare mye styr i hodet hennes. Han er som han er, enten hun mener at han bør noe eller ikke, og det må hun forholde seg til. Det er ikke dermed sagt at hun må leve med han, for det velger hun selv.

Ja, dette er sant. TS må velge selv.

Men hvis du hadde vært TS; hadde du funnet deg i oppførselen hans?

[AnonymBruker]

Også er han en sånn type som ikke skriver noe på face. Verken på veggen min, eller hans. Jeg skrev et hjerte på han sin vegg engang, og det ble slettet.. Vi er venner på facebook, men that's all

Dette syns jeg var et dårlig tegn. Er noe om han ikke hadde sett det fordi han ikker ofte innpå, men når han SLETTER det...

Dump han.

[AnonymBruker]

Kjære deg, dump ham. Vet det er tungt, men du vil kunne greie å finne en som er langt bedre enn ham. Ingen fortjener denne tullingen. Kom deg vekk fra denne fyren og hev standaren din etter en bedre mann.

Masse lykke til!

[Piper]

Da har du rett og slett hatt flaks. Hittil. Basere seg på flaks i dette livet er aldri smart; for flaks har en tendens til å fordampe som dugg for solen. Dette bør du tenke på.

Godt mulig du og jeg har forskjellige tanker når det gjelder flaks, for jeg ser på all motgangen jeg har vært igjennom som en del av min læreprosess mot der jeg er i dag. Da kan jeg si at jeg har hatt flaks som har fått lov til å gå igjennom det jeg har gått igjennom, for å komme dit jeg er i dag. Om du tenker at livet mitt har gått som på skinner, og ikke noe har skjedd og der alt bare har vært bra, så kan jeg si med en gang at du beskriver ikke mitt liv i det hele tatt.

Fordi det ikke er realistisk at man passer så godt i sammen. Par må tilpasse seg etter hverandre. Og da mener jeg at begge parter må tilpasse seg, og ikke bare den ene.

Jeg velger å respektere den andre for det han er, og da går det så mye bedre. Skulle det ikke gå bra, er det helt greit det også. Jeg vil at den andre skal være lykkelig, og er det med meg er det flott, men er det uten meg er det helt greit det også. Jeg har ingen krav til den andre, og jeg forventer ingenting fra den andre

Ja, dette er sant. TS må velge selv.

Men hvis du hadde vært TS; hadde du funnet deg i oppførselen hans?

Hva jeg hadde og ikke hadde gjort, kan jeg bare svare på om jeg står i den situasjonen selv. Jeg tvinger ingen til å være med meg, men er glad for de menneskene som ønsker å være med meg. Det er noe med hvordan man er, og ts er en helt annen person enn det jeg er og det er ikke sikkert han hadde oppført seg på samme måte med meg.

[Steinar40]

Hva jeg hadde og ikke hadde gjort, kan jeg bare svare på om jeg står i den situasjonen selv. Jeg tvinger ingen til å være med meg, men er glad for de menneskene som ønsker å være med meg. Det er noe med hvordan man er, og ts er en helt annen person enn det jeg er og det er ikke sikkert han hadde oppført seg på samme måte med meg.

Det jeg sa var at du har hatt flaks hvis du ikke har blitt utnyttet med din innstilling.

Det finnes ingen betingelsesløs kjærlighet i denne verden. Kanskje med unntak for ei mor og sin baby.

Men ellers dreier det seg om å ikke la seg tråkke på av andre. Og ikke la seg utnytte.

Og det oppnår du ikke med betingelsesløs kjærlighet i denne verden - det kan jeg garantere deg.

Men det jeg lurer på er hvorfor du tror på noe annet?

Spesielt hvis du har opplevd en del dritt tidligere i livet ditt.

[AnonymBruker]

Okei, litt innledende: Gutten og jeg har vært "kjærester" i et år og tre måneder. Med "kjærester" mener jeg ikke kjærester på ordentlig, men at vi gjør alt det kjærester gjør. Grunnen til at jeg ikke kan si kjærester uten gåsetegn, er for at han ikke vil. han føler det mangler noe, men han vil ikke si hva, og vet det heller ikke selv. (dårlig unnskyldning?). Etter seksten måneder, synes jeg han burde vite sånt. Jeg derimot, jeg er klar for å ta neste steg..

Han er en gutt som alle jenter elsker. Jeg er derimot en litt smålubben jente, og ikke spesielt pen. Men jeg har et hjerte av gull, da. Og jeg elsker han mer enn noe annet, og det viser jeg godt. Han derimot har "dabbet" litt av. Han sier aldri søte ting lengre, og jeg må ofte be han om å si "jenta mi" og jeg må alltid si jeg er glad i han først, før han sier det tilbake til meg.

Nå i det siste har han også sagt nei til sex, og han synes det er "kleint" å sende dirty meldinger.

Han er også litt "mystisk" og lar meg ikke lese meldinger osv. Selv ikke når jeg spør, og når vi har kranglet om det. Men når jeg spør han, sier han at det bare er meg, og at han kun vil ha meg. Men ord er ord.. Noen ting må også bevises, eller er det bare jeg som mener det? Ifølge han er jeg bare nødt til å stole på han. Men hvordan kan jeg det, når jeg ikke har noe grunnlag til å stole på han?

Når sant skal sies, har det ikke bare vært meg de seksten månedene. Har vært tre (mistenker 4) andre jenter også. Men han ender alltid opp med meg. Jeg er sikker på at vi er meant to be, no matter what. Hehe, han bare må innse det først. OG han må bare skjerpe seg litt først.. Inntil da, så er jeg villig til å vente. For jeg er glad i gutten. Jeg ser for meg oss med en fremtid sammen. Virkelig. Med den siste jenta, så sa han faktisk til henne at det var meg han ville ha. Da ble jeg smigret da. Gjett om. Trodde aldri det ville komme fra HAN.. Men nå er det gått halvannen måned, og jeg er usikker igjen. Har en følelse på at de snakker sammen, for han skjuler noen meldinger osv.

Også er han en sånn type som ikke skriver noe på face. Verken på veggen min, eller hans. Jeg skrev et hjerte på han sin vegg engang, og det ble slettet.. Vi er venner på facebook, men that's all!

åååå, skulle så gjerne vært inni hodet hans, og visst hva han egentlig tenkte.. fler som har det sånn? erfaringer?

Dette høres ut som min situajon.

Han liker å holde FB 'privat', det vil si; ingen hjerter eller noen ting som kan oppfattes som flørting blir lagt ut på hverandres vegg. har selv opplevd at ting som jeg har skrevet til han har blitt slettet tvert...Det var tungt å se han flørte med andre jenter dog, andre jenter fikk skrive på hans vegg og han gjorde det samme tilbake til de. Men jeg ble istedet 'skjult'. Jeg ble selvfølgelig deppet av dette, og etterhvert så innrømte han at han aldri hadde likt meg på den måten.

Det har nå gått tre måneder der jeg kuttet kontakten tvert med fyren. Det var ikke for å hevne meg eller være kjip mot han, jeg gjorde det ene og alene for min skyld. Å få han på avstand og kutte han ut av mitt liv har vært noe av det smarteste jeg har gjort. Det har tikket inn noen meldinger i ny og ne, alle fortsatt ubesvarte - og det kommer de til å forbli også. Jeg føler iallfall selv at jeg har det mye bedre nå enn som jeg hadde det da, og det er egentlig det eneste som teller.

[Piper]

Det jeg sa var at du har hatt flaks hvis du ikke har blitt utnyttet med din innstilling.

Det finnes ingen betingelsesløs kjærlighet i denne verden. Kanskje med unntak for ei mor og sin baby.

Men ellers dreier det seg om å ikke la seg tråkke på av andre. Og ikke la seg utnytte.

Og det oppnår du ikke med betingelsesløs kjærlighet i denne verden - det kan jeg garantere deg.

Men det jeg lurer på er hvorfor du tror på noe annet?

Spesielt hvis du har opplevd en del dritt tidligere i livet ditt.

Jeg velger å se det på en annen måte enn deg, for jeg føler betingelsesløs kjærlighet overfor alle mennesker, og har en stor respekt for andre mennesker og deres valg i livene deres. Jeg er ikke enig med alt, som du ser utifra at jeg nå diskuterer med deg men jeg respekterer at du har en annen mening enn meg.

Jeg tror med respekt, tålmodighet, vennlighet og kjærlighet så kommer man langt. Jeg tror ikke mennesker er ond for å være ond, jeg tror det handler om uvitenhet og om at de tar valg som kanskje ikke alltid blir likt av andre og som man kanskje ikke vil like selv senere heller. Jeg velger å se på livet som en læringsprosess, der man lærer av alt man går igjennom. Jeg tror man vil møte på mange av de samme utfordringene, til man forstår hvorfor ting har vært som de er.

Jeg velger å se det positivet istedenfor det negative, både i mitt eget liv og i andre sine liv. Jeg kan bare gjøre mine val i mitt liv, og du kan bare gjøre valg i ditt liv, og andre velger i sine liv. Jeg blir ikke lengre påvirket på en negativ måte av andre mennesker, for jeg velger å ikke leve i frykt for ting, eller å irritere meg over ting jeg ikke kan gjøre noe med, eller bli forbanna på ting jeg ikke kan gjøre noe med osv. Det er mine valg, og de valgene har jeg valgt å ta. Det har vært en lang læringsprosess, og etter jeg mistet min mann for ca et år siden stilte jeg spørsmål med hvem jeg var uten han, og i senere tid har jeg stilt meg spørsmålet med hvem jeg er uten noen andre. Jeg har rett og slett funnet meg selv, og jeg har samtidig forelsket meg i livet og menneskene i det. Da mener jeg alle mennesker som er rundt meg, både på godt og vondt

[AnonymBruker]

Hva jeg hadde og ikke hadde gjort, kan jeg bare svare på om jeg står i den situasjonen selv. Jeg tvinger ingen til å være med meg, men er glad for de menneskene som ønsker å være med meg. Det er noe med hvordan man er, og ts er en helt annen person enn det jeg er og det er ikke sikkert han hadde oppført seg på samme måte med meg.

Så du sitter der å sier at jeg tvinger han til å være med meg? Og at han ville oppført seg annerledes med deg, fordi du er så mye bedre? Gå ut om du bare har negative ting å komme med. Jeg orker ikke sånne. Hadde du bare sagt ting på en annen måte. Det der er rett og slett frekt. TS

[Steinar40]

Jeg velger å se det på en annen måte enn deg, for jeg føler betingelsesløs kjærlighet overfor alle mennesker, og har en stor respekt for andre mennesker og deres valg i livene deres. Jeg er ikke enig med alt, som du ser utifra at jeg nå diskuterer med deg men jeg respekterer at du har en annen mening enn meg.

Jeg tror med respekt, tålmodighet, vennlighet og kjærlighet så kommer man langt. Jeg tror ikke mennesker er ond for å være ond, jeg tror det handler om uvitenhet og om at de tar valg som kanskje ikke alltid blir likt av andre og som man kanskje ikke vil like selv senere heller. Jeg velger å se på livet som en læringsprosess, der man lærer av alt man går igjennom. Jeg tror man vil møte på mange av de samme utfordringene, til man forstår hvorfor ting har vært som de er.

Jeg velger å se det positivet istedenfor det negative, både i mitt eget liv og i andre sine liv. Jeg kan bare gjøre mine val i mitt liv, og du kan bare gjøre valg i ditt liv, og andre velger i sine liv. Jeg blir ikke lengre påvirket på en negativ måte av andre mennesker, for jeg velger å ikke leve i frykt for ting, eller å irritere meg over ting jeg ikke kan gjøre noe med, eller bli forbanna på ting jeg ikke kan gjøre noe med osv. Det er mine valg, og de valgene har jeg valgt å ta. Det har vært en lang læringsprosess, og etter jeg mistet min mann for ca et år siden stilte jeg spørsmål med hvem jeg var uten han, og i senere tid har jeg stilt meg spørsmålet med hvem jeg er uten noen andre. Jeg har rett og slett funnet meg selv, og jeg har samtidig forelsket meg i livet og menneskene i det. Da mener jeg alle mennesker som er rundt meg, både på godt og vondt

Det er selvfølgelig ikke dumt å klare å se det positive i saker og ting.

Forutsatt at det ikke er helt feil. Er det ikke positivt så bør man klare å se det også.

Jeg tror heller ikke at de fleste folk gjør det de gjør fordi de er onde; men heller fordi de er uvitende, tankeløse og/eller egoistiske. Men dette skaper også mange problemer for andre det måtte gå ut over. Som jeg har problemer med å se mye positivt i.

Og derfor tenker jeg at man selv må sette grenser for andres oppførsel. Noe som da ikke er helt det samme som betingelsesløs kjærlighet. Som jeg forøvrig syns beskrives bra i eventyret om Gudbrand i Lia

Uansett har man selvfølgelig ikke kontroll over skjebnen, men det må gå an å forvente at folk gjør sitt beste.

[Piper]

Så du sitter der å sier at jeg tvinger han til å være med meg? Og at han ville oppført seg annerledes med deg, fordi du er så mye bedre? Gå ut om du bare har negative ting å komme med. Jeg orker ikke sånne. Hadde du bare sagt ting på en annen måte. Det der er rett og slett frekt. TS

Leser du det jeg skriver, eller tolker du det jeg skriver? Har jeg sagt at han ville vært annerledes mot meg, jeg sa at det er ikke sikkert han hadde oppført seg slik mot meg, for det kan ikke jeg vite og ikke du heller.

Har jeg sagt at du tvinger han til å være med deg, jeg sa at jeg ikke tvinger noe til å være med meg. Ser du forskjellen på det? Om jeg hadde snakket om deg, ville jeg sagt det.

Jeg respekterer at mennesker har andre meninger enn meg, og da er det viktig at de får med seg det jeg skriver og ikke tolker det jeg skriver.

[Pia82]

Har selv vært i et lignende "forhold" men jeg holdt ikke ut så lenge, finn deg et ordentlig mannfolk :D Det er masse fisker i havet :fisk: :fisk: :fisk:

[Piper]

Det er selvfølgelig ikke dumt å klare å se det positive i saker og ting.

Forutsatt at det ikke er helt feil. Er det ikke positivt så bør man klare å se det også.

Jeg tror heller ikke at de fleste folk gjør det de gjør fordi de er onde; men heller fordi de er uvitende, tankeløse og/eller egoistiske. Men dette skaper også mange problemer for andre det måtte gå ut over. Som jeg har problemer med å se mye positivt i.

Og derfor tenker jeg at man selv må sette grenser for andres oppførsel. Noe som da ikke er helt det samme som betingelsesløs kjærlighet. Som jeg forøvrig syns beskrives bra i eventyret om Gudbrand i Lia

Uansett har man selvfølgelig ikke kontroll over skjebnen, men det må gå an å forvente at folk gjør sitt beste.

Når du snakker om å se feil hos folk, så mener du dine meninger om hva som er feil? Men jeg velger å se at jeg bare kan se feil hos meg selv, for andre mennesker gjør det de kan utifra sine forutsetninger, og det kan ikke bli feil i mine øyner.

Jeg ser ikke problemer, så der er du og jeg forskjellig, for jeg ser det som er istedenfor det jeg tror, mener er

Jeg setter ikke grenser for andre menneskers oppførsel, for det har ikke jeg myndighet til. Jeg har bare myndighet til å endre min egen oppførsel. Det er ikke dermed sagt at jeg må være med alle mennesker, og tilbringe all min tid med alle mennesker, men jeg respekterer alle mennesker og forstår at alle skal ikke være i mitt liv.

Jeg forventer ikke noe av noen, for det er da man kan risikere at man blir skuffet, sinna, irritert, forbanna osv fordi forventingene ikke blir oppfylt. Jeg har regler hjemme, som jeg i samarbeid med mine barn har kommet frem til for at vi skal kunne fungerer best mulig som en familie. Jeg har regler i klasserommet, som er i samarbeid med elevene mine for at vi skal ha det best mulig alle sammen i klasserommet. Vi sammen skaper det vi mener er bra for alle rundt oss, og jeg lærer de å vise respekt til hverandre med å vise de respekt. Jeg veileder de underveis, og forklarer ting. Jeg formaner ikke, og jeg forventer ikke. Jeg forklarer at det er ders valg, og de for eksempel lurer seg selv om de ikke gjør lekser, ikke gjør skolearbeid osv. Jeg lærer de til å bli ærlige, og der jeg forklarer de at jeg ser på det som en unnskyldning om de kommer og sier at de kunne ikke gjøre lekser fordi bla bla bla, men kommer de og sier at jeg valgte å ikke gjøre leksene fordi jeg ville noe annet istedet, så svarer de ærlig. Det er rett og slett opp til de, men de må lære dette fordi de har mange forventinger, mange unnskyldinger, mye frykt osv.

Jeg har ikke alltid vært slik, for jeg har blitt slik de siste ukene. Det er som om bitene har falt på plass, og hele livet mitt har fått en mening :gjeiper:

[Steinar40]

Når du snakker om å se feil hos folk, så mener du dine meninger om hva som er feil? Men jeg velger å se at jeg bare kan se feil hos meg selv, for andre mennesker gjør det de kan utifra sine forutsetninger, og det kan ikke bli feil i mine øyner.

Jeg ser ikke problemer, så der er du og jeg forskjellig, for jeg ser det som er istedenfor det jeg tror, mener er

Jeg setter ikke grenser for andre menneskers oppførsel, for det har ikke jeg myndighet til. Jeg har bare myndighet til å endre min egen oppførsel. Det er ikke dermed sagt at jeg må være med alle mennesker, og tilbringe all min tid med alle mennesker, men jeg respekterer alle mennesker og forstår at alle skal ikke være i mitt liv.

Jeg forventer ikke noe av noen, for det er da man kan risikere at man blir skuffet, sinna, irritert, forbanna osv fordi forventingene ikke blir oppfylt. Jeg har regler hjemme, som jeg i samarbeid med mine barn har kommet frem til for at vi skal kunne fungerer best mulig som en familie. Jeg har regler i klasserommet, som er i samarbeid med elevene mine for at vi skal ha det best mulig alle sammen i klasserommet. Vi sammen skaper det vi mener er bra for alle rundt oss, og jeg lærer de å vise respekt til hverandre med å vise de respekt. Jeg veileder de underveis, og forklarer ting. Jeg formaner ikke, og jeg forventer ikke. Jeg forklarer at det er ders valg, og de for eksempel lurer seg selv om de ikke gjør lekser, ikke gjør skolearbeid osv. Jeg lærer de til å bli ærlige, og der jeg forklarer de at jeg ser på det som en unnskyldning om de kommer og sier at de kunne ikke gjøre lekser fordi bla bla bla, men kommer de og sier at jeg valgte å ikke gjøre leksene fordi jeg ville noe annet istedet, så svarer de ærlig. Det er rett og slett opp til de, men de må lære dette fordi de har mange forventinger, mange unnskyldinger, mye frykt osv.

Jeg har ikke alltid vært slik, for jeg har blitt slik de siste ukene. Det er som om bitene har falt på plass, og hele livet mitt har fått en mening :gjeiper:

På den annen side er det viktig at elever klarer å fullføre fagene.

Hvis du lærer dem at de ikke trenger å gjøre lekser bare de er ærlige så vil ikke det fungere spesielt bra for dem i dagens samfunn.

Det er bare positivt å være ærlig, men man må samtidig kunne holde det man lover. Og leve opp til de forventningene som samfunnet faktisk har. Ingenting er gratis.

Forventes det ingenting av en så blir man lat.

[Piper]

På den annen side er det viktig at elever klarer å fullføre fagene.

Hvis du lærer dem at de ikke trenger å gjøre lekser bare de er ærlige så vil ikke det fungere spesielt bra for dem i dagens samfunn.

Det er bare positivt å være ærlig, men man må samtidig kunne holde det man lover. Og leve opp til de forventningene som samfunnet faktisk har. Ingenting er gratis.

Forventes det ingenting av en så blir man lat.

De velger selv om de vil lære faget eller ikke, jeg kan bare presentere det for dem. Til nå med gode resultater, og føler derfor jeg kan si at min metode fungerer og den fungerer samtidig på å lære dem å bli ærlig. De sier selv at de kommer med unnskyldinger, fordi de er redd for at vi lærere skal bli sint og sur på dem. Jeg vil heller møte de med respekt, der de våger å fortelle meg sannheten. Jeg vil faktisk si det er viktigere enn fagene, for da vet jeg at de ikke frykter meg men gir meg ærlige svar.

Det positive kommer frem i alt, og en må nesten bare prøve det selv for å se

Jeg tror ikke noen blir lat, uten at de velger selv å være lat. Jeg lærer de å ta ansvar fon sine egne handlinger, og at valgene deres kan gi dem konsekvenser. Deretter forklarer jeg hva det kan bli, og at valgene deres ikke skal gå utover andre enn de selv. Det vil si at de ikke kan forstyrre andre, for det går ut over andre for eksempel.

Som sagt fungerer dette godt i klassen min, og jeg ser gode resulater allerede. De ønsker å lære, og det er det viktigste for meg :gjeiper:

Fag er vikgite, men sosiale ferdigheter er faktisk viktigere, noe vi glemmer av og til i den norske skolen. Egoismen er enorm blant barn i dag, og jeg ønsker å veilede mine elever til å ville hjelpe andre istedenfor å bare se seg selv først.

[Steinar40]

De velger selv om de vil lære faget eller ikke, jeg kan bare presentere det for dem. Til nå med gode resultater, og føler derfor jeg kan si at min metode fungerer og den fungerer samtidig på å lære dem å bli ærlig. De sier selv at de kommer med unnskyldinger, fordi de er redd for at vi lærere skal bli sint og sur på dem. Jeg vil heller møte de med respekt, der de våger å fortelle meg sannheten. Jeg vil faktisk si det er viktigere enn fagene, for da vet jeg at de ikke frykter meg men gir meg ærlige svar.

Det positive kommer frem i alt, og en må nesten bare prøve det selv for å se

Jeg tror ikke noen blir lat, uten at de velger selv å være lat. Jeg lærer de å ta ansvar fon sine egne handlinger, og at valgene deres kan gi dem konsekvenser. Deretter forklarer jeg hva det kan bli, og at valgene deres ikke skal gå utover andre enn de selv. Det vil si at de ikke kan forstyrre andre, for det går ut over andre for eksempel.

Som sagt fungerer dette godt i klassen min, og jeg ser gode resulater allerede. De ønsker å lære, og det er det viktigste for meg :gjeiper:

Fag er vikgite, men sosiale ferdigheter er faktisk viktigere, noe vi glemmer av og til i den norske skolen. Egoismen er enorm blant barn i dag, og jeg ønsker å veilede mine elever til å ville hjelpe andre istedenfor å bare se seg selv først.

hehe Ja, du vet vel hva man sier om ærlighet? Jo, at ærlighet varer lengst fordi den blir så lite brukt

Dessverre er det mye i det.

Vi lever i et egoistisk samfunn der det ikke nødvendigvis (og på kort sikt) lønner seg å være ærlig. Det er problemet.

Men hadde folk vært ærlige - og ikke minst redelige - så hadde vi hatt et mye bedre samfunn. Det er sikkert.

Men hjelper det noe å tro på julenissen egentlig?

Det er det store spørsmålet i denne sammenhengen slik jeg ser på det.

[flyndra90]

Han føler nok ikke noe for deg rett og slett, hadde det vært deg han ville ha hadde han ikke gått etter andre jenter på den måten. At han droppet de andre jentene for deg kan være fordi han rett og slett ikke kunne se for seg et forhold med dem heller, og at han føler seg tryggere med deg.

[AnonymBruker]

hehe Ja, du vet vel hva man sier om ærlighet? Jo, at ærlighet varer lengst fordi den blir så lite brukt

Dessverre er det mye i det.

Vi lever i et egoistisk samfunn der det ikke nødvendigvis (og på kort sikt) lønner seg å være ærlig. Det er problemet.

Men hadde folk vært ærlige - og ikke minst redelige - så hadde vi hatt et mye bedre samfunn. Det er sikkert.

Men hjelper det noe å tro på julenissen egentlig?

Det er det store spørsmålet i denne sammenhengen slik jeg ser på det.

Steinar, kan ikke du se å pelle deg ut av alle tråder på KG. Du er fader meg overalt og strør dine negative "visdomsord". Du får ta deg en tur på graviditetsforumet før du stikker. Du er sikkert ekspert der også.

Du leter med lupe etter alt som er negativt. Er det i det hele tatt noe positivt i din verden?

[Piper]

hehe Ja, du vet vel hva man sier om ærlighet? Jo, at ærlighet varer lengst fordi den blir så lite brukt

Dessverre er det mye i det.

Vi lever i et egoistisk samfunn der det ikke nødvendigvis (og på kort sikt) lønner seg å være ærlig. Det er problemet.

Men hadde folk vært ærlige - og ikke minst redelige - så hadde vi hatt et mye bedre samfunn. Det er sikkert.

Men hjelper det noe å tro på julenissen egentlig?

Det er det store spørsmålet i denne sammenhengen slik jeg ser på det.

Jeg tror ikke på julenissen, for utifra min virkelighet så finnes det ikke bevis på at han finnes

Jeg velger å være som jeg er, og er det noen som følger etter og som ønsker å lære så ser jeg det positive i det. Som jeg sa, mine elever vil, men de sitter fortsatt igjen i den egoistiske verden. Med litt veiledning blir det spennende å se hvordan vi kan forandre på litt iallefall.

Verden er som verden er for øyeblikket, og den skal være som den er akkurat nå. Hva som skjer fremover får tiden vise, om den blir mer positiv eller om den blir mer negativ. Jeg vet ikke, men jeg velger å leve med å se på den på en positiv måte, istedenfor å henge meg opp i alt det negative. Jeg har vært negativ i 42 år, og det er en befriende følelse å slippe det nå.

Lurer på om vi kupper hele tråden, men ønsker du å diskutere mer, kan vi åpne en ny tråd

[Steinar40]

Jeg tror ikke på julenissen, for utifra min virkelighet så finnes det ikke bevis på at han finnes

Jeg velger å være som jeg er, og er det noen som følger etter og som ønsker å lære så ser jeg det positive i det. Som jeg sa, mine elever vil, men de sitter fortsatt igjen i den egoistiske verden. Med litt veiledning blir det spennende å se hvordan vi kan forandre på litt iallefall.

Verden er som verden er for øyeblikket, og den skal være som den er akkurat nå. Hva som skjer fremover får tiden vise, om den blir mer positiv eller om den blir mer negativ. Jeg vet ikke, men jeg velger å leve med å se på den på en positiv måte, istedenfor å henge meg opp i alt det negative. Jeg har vært negativ i 42 år, og det er en befriende følelse å slippe det nå.

Lurer på om vi kupper hele tråden, men ønsker du å diskutere mer, kan vi åpne en ny tråd

Det er bra at du prøver på å lære folk å være mindre egoistiske. Det trengs!

Bare ikke glem å lære dem at det finnes mange egoistiske folk der ute, og når man kommer borti ett av dem så må man kunne passe på seg selv.