Ulykkelig forelsket

[AnonymBruker]

Okei, litt innledende: Gutten og jeg har vært "kjærester" i et år og tre måneder. Med "kjærester" mener jeg ikke kjærester på ordentlig, men at vi gjør alt det kjærester gjør. Grunnen til at jeg ikke kan si kjærester uten gåsetegn, er for at han ikke vil. han føler det mangler noe, men han vil ikke si hva, og vet det heller ikke selv. (dårlig unnskyldning?). Etter seksten måneder, synes jeg han burde vite sånt. Jeg derimot, jeg er klar for å ta neste steg..

Han er en gutt som alle jenter elsker. Jeg er derimot en litt smålubben jente, og ikke spesielt pen. Men jeg har et hjerte av gull, da. Og jeg elsker han mer enn noe annet, og det viser jeg godt. Han derimot har "dabbet" litt av. Han sier aldri søte ting lengre, og jeg må ofte be han om å si "jenta mi" og jeg må alltid si jeg er glad i han først, før han sier det tilbake til meg.

Nå i det siste har han også sagt nei til sex, og han synes det er "kleint" å sende dirty meldinger.

Han er også litt "mystisk" og lar meg ikke lese meldinger osv. Selv ikke når jeg spør, og når vi har kranglet om det. Men når jeg spør han, sier han at det bare er meg, og at han kun vil ha meg. Men ord er ord.. Noen ting må også bevises, eller er det bare jeg som mener det? Ifølge han er jeg bare nødt til å stole på han. Men hvordan kan jeg det, når jeg ikke har noe grunnlag til å stole på han?

Når sant skal sies, har det ikke bare vært meg de seksten månedene. Har vært tre (mistenker 4) andre jenter også. Men han ender alltid opp med meg. Jeg er sikker på at vi er meant to be, no matter what. Hehe, han bare må innse det først. OG han må bare skjerpe seg litt først.. Inntil da, så er jeg villig til å vente. For jeg er glad i gutten. Jeg ser for meg oss med en fremtid sammen. Virkelig. Med den siste jenta, så sa han faktisk til henne at det var meg han ville ha. Da ble jeg smigret da. Gjett om. Trodde aldri det ville komme fra HAN.. Men nå er det gått halvannen måned, og jeg er usikker igjen. Har en følelse på at de snakker sammen, for han skjuler noen meldinger osv.

Også er han en sånn type som ikke skriver noe på face. Verken på veggen min, eller hans. Jeg skrev et hjerte på han sin vegg engang, og det ble slettet.. Vi er venner på facebook, men that's all!

åååå, skulle så gjerne vært inni hodet hans, og visst hva han egentlig tenkte.. fler som har det sånn? erfaringer?

[Gjest Herr Heftig]

Jeg syns ikke du burde finne deg i å være "på kroken" på den måten. Det virker virkelig som om han liker deg og bryr seg om deg, men at han holder på andre jenter skal du ikke tillate i det hele tatt.

[AnonymBruker]

You gettin' played, mama

[Admeliora]

Kan jo nesten virke som om han er litt flau for å vise andre at han er glad i deg. Dette kan han jo selvsagt vokse fra seg, så et større problem er vel heller at han er sammen med andre jenter mens han er "sammen" med deg. Jeg hadde aldri blitt smigret over det hvertfall, og det hadde vært mer enn god nok grunn til å avslutte det forholdet.

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke du burde finne deg i å være "på kroken" på den måten. Det virker virkelig som om han liker deg og bryr seg om deg, men at han holder på andre jenter skal du ikke tillate i det hele tatt.

Neinei, finner meg ikke i det! Hver gang jeg har funnet ut om jentene, har det blitt "slutt". Men like søt kommer han tilbake hver gang. Da faller jeg for det. Men nå har det ikke vært noen på en stund som jeg vet om. Men finner jeg ut, da er det slutt. På ordentlig!!

[AnonymBruker]

You gettin' played, mama

Det er det jeg er redd for..

[Gjest BM2]

Han holder deg på gress og puler deg når det er tørke andre steder. Skaff deg selvrespekt for pokker! Dump fyren og ha aldri NOE SOM HELST med ham å gjøre noen som helst gang igjen!

[AnonymBruker]

Løp jente!

[AnonymBruker]

oooohh HEEELLL NO!

[crs]

Kom deg unna...

[Gjest Herr Heftig]

Så fyren har vært utro tre-fire ganger og nå får du ikke se på mobilen hans? dette blir for dumt (åpenbart).

[AnonymBruker]

TS her.. Ja, jeg skjønner dere godt. Er jo en grunn til at jeg ville ha andres perspektiv på ting, enn vennene mine sine. De skal jo "beskytte" meg mot å si dumme ting om han. Godt å få andre sitt perspektiv også.

Men greia er at jeg er så glad i han. Og jeg tenker hele tiden "han kan jo forandre seg. En jente i livet hans må jo være den han slår seg til ro med" og håper så inderlig at det er meg. Jeg er også sinnsykt naiv, og tror det beste om gutten.. Jeg er jo så glad i han :/ Også tenker jeg at etter seksten måneder må han jo hvertfall ha litt følelser for meg også? eller?

[Steinar40]

TS her.. Ja, jeg skjønner dere godt. Er jo en grunn til at jeg ville ha andres perspektiv på ting, enn vennene mine sine. De skal jo "beskytte" meg mot å si dumme ting om han. Godt å få andre sitt perspektiv også.

Men greia er at jeg er så glad i han. Og jeg tenker hele tiden "han kan jo forandre seg. En jente i livet hans må jo være den han slår seg til ro med" og håper så inderlig at det er meg. Jeg er også sinnsykt naiv, og tror det beste om gutten.. Jeg er jo så glad i han :/ Også tenker jeg at etter seksten måneder må han jo hvertfall ha litt følelser for meg også? eller?

Hmmmmmmm - nei, dette høres absolutt ikke bra ut.

Han har åpenbart ingen respekt for deg. Bare det er egentlig grunn god nok til å kutte han ut. Det er ikke akseptabelt.

Det er ingen tvil om at du bør avslutte dette snarest, men jeg forstår godt at det er vanskelig. Håpet er det siste som forlater et menneske som det sies. Det er sant.

Han tenker først og fremst på seg selv. Egoisme. Det bør du prøve å innse.

Og hvorfor skal du gi han noe når han ikke gir deg noe? Ingen grunn til det.

[AnonymBruker]

Han er nok ikke forelsket i deg. og jeg skjønner at det suger og gjør vondt og høre det.. men du lurer bare deg selv ved og tviholde på han på denne måten.. han gjør jo tydeligvis akkruatt som han vil allerede.. Gjør det du kan for og glemme han.. og nr 2: Få orden på selvtilliten din

[Steinar40]

TS her.. Ja, jeg skjønner dere godt. Er jo en grunn til at jeg ville ha andres perspektiv på ting, enn vennene mine sine. De skal jo "beskytte" meg mot å si dumme ting om han. Godt å få andre sitt perspektiv også.

Du mener med andre ord å si at "vennene" dine sier at du bare skal finne deg i dritt ifra denne fyren?

[Piper]

Okei, litt innledende: Gutten og jeg har vært "kjærester" i et år og tre måneder. Med "kjærester" mener jeg ikke kjærester på ordentlig, men at vi gjør alt det kjærester gjør. Grunnen til at jeg ikke kan si kjærester uten gåsetegn, er for at han ikke vil. han føler det mangler noe, men han vil ikke si hva, og vet det heller ikke selv. (dårlig unnskyldning?). Etter seksten måneder, synes jeg han burde vite sånt. Jeg derimot, jeg er klar for å ta neste steg..

Du synes han burde vite, men vet han?

Han er en gutt som alle jenter elsker. Jeg er derimot en litt smålubben jente, og ikke spesielt pen.

Liker virkelig alle jenter han? Kan du virkelig svare slik, for jeg har min smak, og alle andre har sine smaker og ingen har samme smak, så vil du kunne si at alle jenter elsker han?

hvorfor velger du å si negative ting om deg selv. Hvem bestemmer om du er pen eller ikke? Hvem bestemmer om du er lubben eller ikke? Har noen fortalt deg at slike bilder skal du ha av deg selv, og så fortsette du å tenke på det i ditt hodet? Er du lubben ut i fra ditt eget syn eller utifra andres? Jeg tenker at jeg er som jeg er, verken mer eller mindre.

Men jeg har et hjerte av gull, da. Og jeg elsker han mer enn noe annet, og det viser jeg godt.

Elsker du han mer enn deg selv?

Han derimot har "dabbet" litt av. Han sier aldri søte ting lengre, og jeg må ofte be han om å si "jenta mi" og jeg må alltid si jeg er glad i han først, før han sier det tilbake til meg.

Hvorfor må han gjøre noe, fordi du mener det er det rette å gjøre? Han velger selv hva han ønsker å si, og føles det bedre for deg når du må presse frem noe positivt fra han? Hva med å akseptere han for det han er? Hva med å akseptere deg for det du er? Slutte å forvente, slutte å kreve og bare være, hadde ikke det vært godt?

Nå i det siste har han også sagt nei til sex, og han synes det er "kleint" å sende dirty meldinger.

Da må du lytte til det han sier på en positiv måte, istedenfor å tenke at det er negativt. Han sier nei, og da er det det han mener nå. Her og nå er det riktig, og her og nå skal det være slik. Han sier det er "kelient" å sende dirtymeldinger, og da må du respektere det. Du kan sende meldinger til han, men du kan ikke forvente svar tilbake fra han. Du kan bare styre ditt eget liv, for du kan ikke styre hans for det styrer han selv.

Han er også litt "mystisk" og lar meg ikke lese meldinger osv. Selv ikke når jeg spør, og når vi har kranglet om det. Men når jeg spør han, sier han at det bare er meg, og at han kun vil ha meg. Men ord er ord.. Noen ting må også bevises, eller er det bare jeg som mener det? Ifølge han er jeg bare nødt til å stole på han. Men hvordan kan jeg det, når jeg ikke har noe grunnlag til å stole på han?

Hvorfor har du ikke grunnlag til å stole på han? Han vil ikke at du skal lese meldingene hans, og det må du respektere. Hans meldinger, hans valg på hvem som skal og ikke skal få lese de. Må noen ting bevises? Må han være som du ønsker han skal være, eller kan han få lov til å være den han er og blir respektert for den han er? På lik linje som at du får være den du er, og bli respektert for den du er?

Når sant skal sies, har det ikke bare vært meg de seksten månedene. Har vært tre (mistenker 4) andre jenter også. Men han ender alltid opp med meg. Jeg er sikker på at vi er meant to be, no matter what. Hehe, han bare må innse det først. OG han må bare skjerpe seg litt først.. Inntil da, så er jeg villig til å vente. For jeg er glad i gutten. Jeg ser for meg oss med en fremtid sammen. Virkelig. Med den siste jenta, så sa han faktisk til henne at det var meg han ville ha. Da ble jeg smigret da. Gjett om. Trodde aldri det ville komme fra HAN.. Men nå er det gått halvannen måned, og jeg er usikker igjen. Har en følelse på at de snakker sammen, for han skjuler noen meldinger osv.

Akkurat her og nå er det dere, om dere er sammen akkurat nå. Hva som skjer fremover er det ingen av oss som kan vite, og vi kan ikke bestemme at det blir oss to. Jeg kan bestemme at jeg vil være her og nå for øyeblikket, men hva som skjer om ti år kan jeg ikke vite og kan heller ikke leve etter det. Han vegler å være med andre jenter, og det er hans valg. Du velger å ta han tilbake, fordi du er glad i han, og det er ditt valg. Ingen av valgene er feile, for valgene hans er riktig for han og valgene dine er riktig for deg.

Du lever i de tjeg kaller en frykfylt verden. Du frykter at han skal være interessert i en annen, du frykter at han ikke skal være interessert i deg, du frykter at han velger deg bort, du frykter osv

Også er han en sånn type som ikke skriver noe på face. Verken på veggen min, eller hans. Jeg skrev et hjerte på han sin vegg engang, og det ble slettet.. Vi er venner på facebook, men that's all!

Hvorfor valgte du å legge inn et hjerte til han? Han valgte å slette hjerte, og det skal han gjøre om det er riktig for han. Men forventet du noe fra han da du la inn det hjerte?

åååå, skulle så gjerne vært inni hodet hans, og visst hva han egentlig tenkte.. fler som har det sånn? erfaringer?

Ville du virkelig vært inne i hodet hans? Du har det kaotisk i ditt hodet, og så ønsker du deg inn i en annen persons hodet også. Ville ting forandret seg for deg, om du fikk innsyn i alt som er i hans tanker? Ville du forandre på ting, om du fant noe du ikke likte?

Jeg ville valgt å begynne med meg selv, der du må bygge opp din egen selvfølelse. Du må være glad i deg selv, og like deg selv som du er. Du må lære å elske andre uten betingelser, for kjærlighet handler ikke om egoisme men om å ønske den andre alt godt. Du har en jobb å gjøre for deg selv, og godt mulig han skal være med deg mens du gjør denne jobben. Det som er her og nå, er det som er viktig

[Steinar40]

Ville du virkelig vært inne i hodet hans? Du har det kaotisk i ditt hodet, og så ønsker du deg inn i en annen persons hodet også. Ville ting forandret seg for deg, om du fikk innsyn i alt som er i hans tanker? Ville du forandre på ting, om du fant noe du ikke likte?

Jeg ville valgt å begynne med meg selv, der du må bygge opp din egen selvfølelse. Du må være glad i deg selv, og like deg selv som du er. Du må lære å elske andre uten betingelser, for kjærlighet handler ikke om egoisme men om å ønske den andre alt godt. Du har en jobb å gjøre for deg selv, og godt mulig han skal være med deg mens du gjør denne jobben. Det som er her og nå, er det som er viktig

Hvis jeg skal være helt ærlig utifra det du skriver her så trenger nok du å gjøre en jobb for deg selv også.

Det finnes nemlig ingen betingelsesløs kjærlighet. Det er bare pissprat.

Og det er bare naive (idioter) som tror på dette. Noe du tydeligvis gjør av en eller annen merkelig grunn.

Setter du ikke grenser selv overfor andre så blir du bare utnyttet. Bedre er ikke mennesket.

Hvorfor har ikke du fått med deg det?

I tillegg; du skriver over: "Hva med å akseptere han for det han er?"

Jeg vil påstå at fyren er et "asshole". Er det da greit i dine øyne, og betyr da dette at TS bør akseptere at slik er han bare og være vel fornøyd med det?

Endret 28. mai 2012 av Steinar40

[Gjest .-L-.]

Høres ut som du har funnet deg en skikkelig player.

Ser ikke helt vitsen med å kaste vekk tiden på slike? I mine øyene blir påkjenningene større enn gledene man får ut av det.

[Cata]

Parkér ham.

Jeg kan jo ikke akkurat si "dump ham" siden dere ikke er sammen, og det er egentlig ikke det jeg mener heller. Men ikke tillat deg selv å være dørmatte for ham lenger heller. Det er sikkert flott for egoet hans å vite at han har deg uansett, men det er ikke bra for deg.

Han har sagt klart fra at han ikke vil dere skal være kjærester. Respektér det, selv om du håper at han skal endre mening. Det er ingen grunn til at han skal skrive hjerter på FB eller andre steder, så lenge dere ikke er i noe forhold, og selv om dere hadde vært, ville det uansett vært hans valg. Alle er ikke "hjertemennesker". Du kan ikke kreve å se mobilen hans eller meldinger eller noe som helst annet. Det er hans privatliv det er snakk om. Om dere så hadde vært i et forhold, så hadde ikke det vært riktig av deg. Du kan ønske det, ja, men ikke forvente det.

For din egen skyld bør du parkere ham og trekke deg selv unna.

Det gjør vondt som bare fy, men på sikt beskytter du deg selv på den måten, og for alt du vet finner han en dag ut at det faktisk er deg han vil ha, men inntil da skal ikke du degradere deg selv til "trofast dørmatte". Det er ikke bra for selvfølelsen din. Ikke dump ham, men parker ham. Ikke kontakt ham oftere enn du ville gjort med en hvilken som helst annen venn, ikke sex, ikke kino eller andre kjæresteting.

Han sier han ikke er "klar for" å ha deg som kjæreste. Vel, da er dere heller ikke kjærester og kjæresteting utgår fra agendaen.

Så enkelt og så vanskelig.

[Piper]

Hvis jeg skal være helt ærlig utifra det du skriver her så trenger nok du å gjøre en jobb for deg selv også.

Det finnes nemlig ingen betingelsesløs kjærlighet. Det er bare pissprat.

Og det er bare naive (idioter) som tror på dette. Noe du tydeligvis gjør av en eller annen merkelig grunn.

Setter du ikke grenser selv overfor andre så blir du bare utnyttet. Bedre er ikke mennesket.

Hvorfor har ikke du fått med deg det?

I tillegg; du skriver over: "Hva med å akseptere han for det han er?"

Jeg vil påstå at fyren er et "asshole". Er det da greit i dine øyne, og betyr da dette at TS bør akseptere at slik er han bare og være vel fornøyd med det?

Jeg vet at betingelsesløs kjærlighet finnes, for jeg praktiserer det i min hverdag og kjenner flere som gjør det samme.

Jeg aksepterer mennesker for det de er, og jeg blir ikke utnyttet.

Hvorfor være sammen med en person man ønsker å forandre? Det er helt greit for meg at mennesker er som de er, for jeg kan ikke eller har myndighet til å forandre andre mennesker. Jeg har bare den myndigheten over meg selv.

Ts må finne ut selv om hun kan leve med han eller ikke, for det kan ikke jeg bestemme for henne. Realiteten forteller oss at han er som han er, og realiteten forteller at han gjør det han gjør, og det hjelper ikke ts å bli frustrert fordi han gang på gang gjør motsatt av det hun ønsker. Det lager jo bare mye styr i hodet hennes. Han er som han er, enten hun mener at han bør noe eller ikke, og det må hun forholde seg til. Det er ikke dermed sagt at hun må leve med han, for det velger hun selv.