Angst,panikkangst og depresjoner

[AnonymBruker]

Kort fortalt har jeg hatt panikkangst og generelt angst for mye (dødsangst,sosialangst etc.) i snart 5år,og nå sist ble det tilføyd depresjon etter jeg har hatt ett tilbakefall med mye angst og anfall.

Er nå alene på ett hotellrom da jeg er på reise,og kjenner panikkangsten ligger på lur og jeg har mye tanker som trigger angsten veldig.. Prøver vel egentlig bare å ta fokuset litt bort ifra selve følelsene i kroppen min nå,og heller prøve å "skrive" bort den forferdelig ekle følelsen.

Er ikke ute etter noe spesielt,bare tenkte jeg kunne dele noen ord her inne. Kanskje det er noe andre der ute som sitter oppe enda og har noen gode tips,eller som kanskje vil dele noe annet

[AnonymBruker]

Jeg vet hvordan du har det, og for meg er det alltid i sånne type situasjoner det blir trigget.

Det er like ubehagelig hver gang, og hver gang ønsker jeg like sterkt at jeg hadde unnlatt å sette meg i den aktuelle situasjonen.

Det er rett og slett ikke annet å gjøre enn å bruke de teknikkene du vet hjelper for deg.

For meg hjelper det mest å bruke klassiske mindfullness-teknikker. Rett og slett akseptere ubehaget, faktisk tørre å kjenne på det uten å sette merkelapp.

På den måten slipper jeg å tenke det uunngåelige for meg - nemlig at "jammen selv om det gir seg nå, så kommer det sikkert verre senere" - fordi hele poenget for meg er at det ikke er noe jeg skal "overvinne" - jeg skal bare gjennomføre.

Om det er å dra på en reise, gjøre noe i jobbsammenheng - etc; jeg tenker utelukkende gjennomføring.

Jeg jeg minner meg selv på at det er ikke noe som heter "dette gikk bra/dårlig" - da blir det fort at man føler seg mislykket når man ikke mestrer alt perfekt.

Dvs; jeg gir meg selv positiv tilbakemelding i form av at "jeg er glad for at jeg gjennomførte" - men jeg sier ikke til meg selv at "dette gikk bra fordi jeg ikke fikk anfall".

Det er nemlig ikke nederlag å få panikkangst

En annen ting jeg ofte tenker er at "jaja, jeg har hatt den sånn mange ganger før, kommer til å ha det sånn tusen ganger igjen - så jeg kan like gjerne gjennomføre". På den måten synes jeg faktisk også angsten blir bedret, for meg iallefall som gjerne ønsker å flykte fra situasjonen.

Det eneste som hjelper for meg er å akseptere at "OK, nå har jeg er angstanfall. Jeg trenger faktisk ikke gjøre en hel masse for å undertrykke det, det går over - for det vet jeg selv om det føles helt annerledes nå. Bare vær med det, punktum."

Så: mitt eneste råd er, bare vær med det - og vit at det faktisk går over.

Jeg skal selv snart på ferie, og tar det for gitt at det kommer noen ubehageligheter, kanskje et anfall. Så prøver jeg bare tenke; "javel, hva så. Da skjer det, jeg skal gjennomføre uansett."

[AnonymBruker]

Bruker du medisiner? Kjipt å kaste bort livet med å ha angst, når det finnes bra medisiner mot det