Mafalda peiser på

[smilo]

Gratulere så masse med Smula (Håper hun får et bedre navn etter hvert ) Og hjelpes som den fødselen din dro ut.. 2,5 døgn..Det er mange timer med smerte....

Da er det godt at resultatet er en tålmodig liten sjel

[Gjest Tekola]

Håper dere får en fin kveld og helg! Det har dere virkelig fortjent!

[Gjest pysepusen]

Velkommen hjem! Det høres ut som Smula begynner å bli godt vant til livet sitt allerede (og jeg er som andre imponert over hva du orker, samt at jeg synes du skal lese det Smalltalk skrev en ekstra gang )

Håper dere har hatt en fin kveld!

[Ciara]

Hektiske dager her, men jeg får da lest litt innimellom. Velkommen hjem! Gleder meg til å høre fødselshistorie, er veldig spent!

[Mafalda]

Pysepusen og SmallTalk: det er notert- og jeg prøver å ta det litt med ro, altså. Det er virkelig ikke noe vits i å løpe rundt og gjøre mer enn det nødvendigste (selv om jeg ganske sikkert er litt "høy på baby" og har masse hormoner og adrenalin i omløp... bortsett fra sjaberheten som følger etter en fødsel er formen veldig god!). Smule har sovet godt, bare et par nattmatinger, men det kan også fort endre seg. Så å legge lista for høyt med unødvendige greier er virkelig ikke intensjonen.

Problemet er jo at det er så mye som er nødvendig

Fikk sms i går: "Husk at barnekoret skal synge i kirken kl 11 i morgen, oppmøte 10:30". Ouch. Det hadde gått meg hus forbi. Men vi fikk pakket oss ned- meg og fem unger på kirketur, må ha vært litt av et syn- men Smule oppførte seg eksemplarisk og HK-jenta sang av full hals.

Deretter var det jo tid for Den Store Dansedagen som vi er så glade for å kunne få med oss. Alle, unntatt NaniRonaldo som var opptatt med å vinne en seriekamp 7-0, var på plass for å se minstejenta HK-jenta på scenen. Og her kjente jeg at å ha med en baby på tre dager ble litt mye, men ikke på den måten man skulle tro... HK-jenta fikk utdelt sin politibil-ballettdrakt og løp fornøyd rundt på prøver, og vi fikk rigget oss til i salen. Og så startet showet med verdens kanskje kuleste sang, "Ramalama" av Roisin Murphy. Dessverre på ca 120 desibel. Men faktisk, Smule tok det helt greit til tross for at vi måtte lukke ørene hennes innimellom, hun lå på fanget og kikket rundt og sugde litt på smokken innimellom. Total idyll, helt til introen på "Pelle politibil" startet å spille og de bittesmå politibil-ballerinaene entret scenen i det som må ha vært verdens skjeveste rekke. Det gikk akkurat to takter før...

... hyl og hulk og tårer. Ikke Smule. Men mor!

Vi snakker ikke "liten, elegant tåre i øyekroken hos en rørt mamma" her altså. Vi snakker total breakdown. Også Pelle Politibil, da! Av alle ting!

Så der satt jeg, med Smule rolig i fanget, mens jeg hulket og hulket og tårene spratt i alle retninger. Hah, det må ha vært et nydelig syn! Jammen godt at Gubben fikk en fin video av hele opptrinnet, for jeg fikk ikke med meg noe som helst. Så at det er visse hormoner i sving er trygt å si! Jeg har jo alltid vært fornøyd med at jeg ikke pådrar meg det minste snev av baby blues, og det gjelder denne gangen også, men at følelsene (og tårene... urk!) sitter løst er herved grundig bevist!

Jeg var på ABC i går på fødselsforberedende kurs. Tuslet mye rundt i gangene. Lite visste jeg at du da lå lykkelig med tulla de på brystet ditt, eller snorkende ved siden av deg. Jordmor var til og med på jakt etter en baby hun kunne vise frem, men alle sov så da ble det ikke noe av. Rart å tenke på at verden er så liten og at jeg kunne ha sett deg, eller smula, eller begge, uten å vite hvem du er og du meg.

Håper du går en strålende helg i møte. Jeg er så misunnelig altså. Tenk at lillesmule er blitt verdensborger

Ikke mange ukene, så er det din tur! Og det er så fantastisk (nevnte jeg at jeg er høy på baby? )! Er så spent på dine vegne!

Men så sært at du var der, da! Det skulle jeg ha visst, så hadde jeg kikket litt ekstra rundt. Jeg så nemlig at det satt noen der inne på vei ned til kafeen, og lurte fælt på hva det var jeg ikke hadde fått med meg (hender jo at de har felles-samlinger, fysio eller barselgrupper, det har vært forskjellig opplegg med hver eneste baby), men det var altså fødselskurs det var... Håper det var nyttig, da!

Effekten av egen seng skal ikke undervurderes!

Og, ikke minst, GRATULERER MED HJEMKOMST!

Og så godt at Smule tar smokk! Personlig så skjønner jeg ikke at de på barsel på død og liv skal ha det til at det å gi smokk før barnet er 6 uker omtrent er dødssynd nr. 1 for nybakte mødre. Nyfødtintensiv har som praksis at alle nyfødte får utdelt sin egen smokk ved ankomst og denne brukes flittig der ettersom den roer ned barnet, trener sugeteknikk og fungerer som kos. Ikke alle har anledning til å gi barnet pupp ved det minste lille knirk, (som det tross alt blir MYE av de første ukene), amme i søvn eller generelt bare for trøst, og da er smokken helt genial.

Tusen takk for det, og senga mi er virkelig utrolig god!

Så jeg begikk en smokke-synd uten å vite det? Hmm, kanskje like greit at jeg ikke var klar over at jeg gjorde meg til fiende blant hele personalet, hehe.

Men så rart at det skal være så galt med smokk, og særlig når de på enkelte avdelinger ser nytten av det. Det henger jo ikke helt på greip...

For min del har det vært ungene som har "bestemt" om smokk er nødvendig eller ei. Susain fikk jeg aldri til å ta smokk, og ikke ville hun ta totten heller. Begge gutta har vært smokkegutter, og HK-jenta foretrakk sin egen tommel. Føler i grunnen at jeg har hatt liten innvirkning på dette, men pakket ned en smokk til Smule i tilfelle hun ville ha den. Og godt var det... fembarnsmor Mafalda begikk nemlig en skikkelig amatør-tabbe første kvelden! Smule var jo litt urolig og uggen, og som alle babyer tok hun puppen med en gang hun ble tilbudt den, helt uavhengig av om hun faktisk var sulten eller ei. Enden på visa var at hun fikk i seg for mye, gulpet og ståket, og likevel ville suge, og ja... hele den remsa der. Dagen etterpå kom det to skikkelige doser oppkast med fostervann, stakkars liten- og etter det satte jeg inn smokken når hun bare var urolig, men mett. Funker gull! Men som sagt, det har nok mer med henne å gjøre enn med meg. Og i tillegg klarer hun greit å skille på sugemåtene, det hadde vært verre hvis hun ikke fikk det til.

Men jeg er i grunnen glad for at hun velger smokk fremfor tott. Smokken kan vi alltids kvitte oss med, det er verre med den permanente smokken som sitter fast i hånda...

Også må jeg si at jeg synes du er tøff! Personlig så tar jeg heller en runde til med HELLP, hastesnitt, en tur på intensiven og 10 dager på sykehus enn en fødsel på over 2,5 døgn. Men, skulle jeg være gal nok til å få ett barn til, så blir det ihvertfall planlagt snitt, og da skal jeg ikke være så grei at jeg setter beina mine inn på en fødestue en gang til, så heldigvis vil 2,5 døgn i fødsel aldri bli noen realitet.

Ble det forresten like ille som fryktet eller ble det verre? Det høres ihvertfall ut som om det er godt at det var siste gangen...

Nei nei, du må ikke finne på å bytte. Din dramatiske historie overgår min på alle punkter (og smilo: fra mandag til onsdag var det bare ganske ubehagelig, og til tider dønn kjedelig, det ble ikke ordentlig grisevondt før utpå onsdagen. Flere døgn av det der hadde jeg strøket med av, men det var heldigvis ikke sånn. Begynnelsen var mer X-files-aktig, som Pyntestøv så treffende sa! ).

Men det var tøft, og det ble definitivt ikke som forventet, men av helt andre grunner enn jeg trodde. Nå blir det mye juksemaker pipelort her, og jeg lover å få klotet ned historien mens jeg fremdeles husker den (og har skrubbsår på både knær og albuer). Den kommer veldig snart, jeg begynner allerede i kveld og ser hvor langt jeg kommer.

Men om det har satt skrekken? Tja. Både og, egentlig. Nå er det jo overveiende sannsynlig at det forblir et hypotetisk spørsmål (selv om jeg er langt mindre bastant- til Gubbens store skrekk- etter å ha fått en nydelig liten nyfødt i huset igjen Aldri mer søt baby, liksom?). Men dersom vi skulle vinne i Lotto, eller pådra oss en Ellen Arnstad-attpåklatt en gang, så tror jeg at jeg går for forhåndsbestilt epidural, gitt. Jeg er superfornøyd med ABC og folkene der, og angrer sånn sett ikke på at jeg valgte det. Det var godt å vaske ut gammelt nag og dritt fra sist gang og få en ok oppfølging og se at det faktisk er mulig å bli godt ivaretatt, også på travle Ullevål. Men en gjentakelse av selve fødselen frister overhodet ikke, det var på hengende håret at jeg i det hele tatt kom i mål. Hvis det mot formodning skulle bli aktuelt, skal jeg stikke finger'n i jorda og innse at all verdens gode vilje ikke hjelper dersom kroppen vil det annerledes.

At du eventuelt ville forhåndsbestille KS er det vel ingen som vil si noe på, antar jeg? Har i alle fall det inntrykket at de tar tidligere erfaringer på alvor, og godt er det!

Så koselig Gleder meg til å høre fødselshistorien!

Men ... Mafalda.. Betyr dette slutten på dagbok?? Nå som lille smule har kommet ut?

Hehe, slutten på Gravid-dagboka blir det i alle fall. Og jeg er usikker på om jeg klarer å følge opp en vanlig dagbok? Gravidboka er på en måte en bok med et spesifikt formål, og sånn sett er det lettere å skrive. På den annen side er det jo flust av morsomme og rare (og frustrerende) dagliglivsscener å skrive om også! Og Smule er definitivt mer med i bildet nå som hun er på utsiden av kroppen, jeg har på følelsen at hun kommer til å komme med mange festlige sprang framover. Og ikke minst er det mange andre bidragsytere som kommer med gode historier og spennende diskusjoner, så kanskje vi skulle fortsette i et annet rom? Vi får se!

Men nå får jeg slutte bablinga, og komme meg over i et Word-dokument for å starte på X-files-fødselshistorien, sånn at det ikke bare blir litt info her og litt info der. At det var en merkelig opplevelse fremgår kanskje allerede av tittelen: "Dama med tre vann-avganger: myte eller sannhet?"

*flire*

Endret 5. mai 2013 av Mafalda

[Mus-Katt]

* kaffe i vrangstrupen* Du er ikke sann, Mafalda! hahaha!

Nei, må nok få denna spalten til å fortsette et annet sted! Ser frem til høre denne historien!

[Ciara]

Ho ho! Genial og løfterik tittel!

Synes vannavganger er merkelige nok når de kun skjer én gang, tror jeg hadde blitt rimelig forvirret om det skjedde flere ganger. (Hvis jeg hadde klart å tenke i det hele tatt, hos meg går vannet på de siste par centimeterne når fødselen er på sitt mest intense).

[Yesterday]

Du må fortelle HK-jenta di at jeg så Pelle politibil forrige lørdag, med blålysa på!!! (barnedag utenfor politihuset her i Bodø, og Pelle står forresten alltid utenfor der så jeg ser han ofte)

Har Smula fått et navn?

[SmallTalk]

Tre vannavganger eller tre runder med vann som rant ut? Så lenge barnet ikke er kommet ut, så dannes det hele tiden nytt fostervann selv om vannet ditt egentlig har gått.

Når jeg lå innlagt med livmorhalssvikt, så lå den en kommende 5-barnsmor på obs-posten samtidig som meg hvor vannet hadde gått i 24+2. Der var planen å holde barnet inne frem til uke 34 så lenge livmorhalsen ikke åpnet seg eller det ble infeksjon i livmoren, fordi kroppen hele tiden danner nok fostervann til at barnet kan overleve der inne og har bedre prognoser der enn utenfor livmoren. Utrolig, men sant.

Også må jeg si at jeg trenger noen synspunkter fra dere kloke hoder her... Jeg har fått sti på øyet, en skikkelig stor og vondt kul som gjør at det ser ut som om jeg har fått meg en kraftig, rett høyre. Og som tidligere nevnt, så reiser jeg til varmere strøk på onsdag. Burde jeg prøve å komme meg til lege med dette i morgen? En ting er at jeg ser mishandlet ut, det kan jeg leve med, men jeg er lite lysten på å risikere at dette forverrer seg i varmen og jeg må til lege der nede isteden.

Og, Mafalda, DU FÅR IKKE LOV TIL Å LEGGE NED DAGBOKEN!

Vi som henger her inne har blitt avhengige av innleggene dine, og kommer til å gå inn i en dyp depresjon dersom du skulle slutte å skrive.

[Gjest pysepusen]

Hvis du skal til utlandet ville jeg tatt kontakt med lege i morgen, SmallTalk God bedring og god tur!

[Mafalda]

Bare veldigveldig kort innpå for å oppfordre deg til å ta turen til legen, SmallTalk, eller i hvert fall en telefon. Så har du en bekymring mindre (forhåpentligvis) når du skal på tur

Når det er sagt, har jeg en forkjærlighet for spansk medisin. Da snakker vi elefantpiller, altså, og fåglane vet hva de egentlig inneholder, men jeg har ved flere anledninger hamstret litt på spanske apotek for å ha noe skikkelig effektivt i bakhånd...

[Ciara]

Hehe. Mannen min fikk en antibiotikakur bestående av én gigantpille i Mexico! Funket som bare rakkern, men neppe noe man bør bruke jevnlig

[Ciara]

Imponert over tempoet ditt, Mafalda, men jeg forstår hva du sier. Søsknene må leveres og hentes på et vis åkkesom, og da er det bare å komme seg ut med bebisen. Når man har barn fra før blir det ikke tid til så mye hviling på laurbærne. Men jeg tror det er ganske gjengs at det likevel ikke føles så mye tyngre enn forrige runde fordi man har blitt et hakk mer erfaren? Jeg har liksom ikke tid tid å sitte å drikke kaffe i evigheter denne gangen, men hadde det ikke forrige gang heller selv om jeg hadde mindre å gjøre da. Da var jo alt nytt og utfordrende i seg selv. Husker for eksempel at jeg leste side opp og side ned om tilvenning til fast føde den gangen, mens nå sitter minsten og gomler i seg banan og sluker grøten uten at jeg kan huske å tenkt noe særlig over det, og langt mindre bekymret meg.

...dessuten er det jo gøy å ta med ny baby ut! Og storesøsknene synes vel det er stas å vise henne fram?

Vesla høres nå ut til å være en ganske harmonisk liten en. Gleder meg til å lese mer om henne. Hvem av søsknene ligner hun mest på? Hvor mye veide hun? Er det like magisk å få barn nummer fem som nummer én, to, tre og fire?

Må si jeg lo høyt da jeg leste at du ikke var så fremmed for en sjette baby en gang. Du er ikke sann, altså. Og, siden jeg er så barnslig og må påpeke det, husker du ikke jeg skrev det? Imponerende at du i det hele tatt klarer å tenke tanken så fort etter fødsel!

Hormoner etter fødsel, ja... Jeg har ikke blitt så lettrørt, egentlig, men har merket at følelsene har vært litt på styr. Har for eksempel vært ekstra nærtagende og hatt lettere enn vanlig for å se mørkt på ting. Sikkert artig for mannen Synes fortsatt det er en fascinerende greie at det ikke er så lett alltid å forstå at det er hormoner det er snakk om der og da, det er mer noe jeg har sett i ettertid.

Håper Smula fortsetter å være grei om natta

[Mafalda]

Du må fortelle HK-jenta di at jeg så Pelle politibil forrige lørdag, med blålysa på!!! (barnedag utenfor politihuset her i Bodø, og Pelle står forresten alltid utenfor der så jeg ser han ofte)

Har Smula fått et navn?

Åh, gjett om en som blir imponert over at Pelle faktisk finnes "på orn'tli!"

Og Smula har fått navn, etter flertallsprinsippet... Jeg trodde jo vi hadde flere kandidater til jentenavn, men særlig Susain og Gubben hadde visst egentlig bestemt seg for ett av dem. Så da bare ble det sånn. Samme med stavemåten også, faktisk, jeg tenkte at dette skal vi ha en diskusjon på, men de andre hadde allerede funnet ut hva som var best.

Jaja, det er jo ikke min baby dette her, men fellesskapets

(ikke så langt unna sannheten, det der. Smula går fra fang til fang, og ungene slåss om å få holde og skifte og leke med henne. Flaks at jeg ammer, så har jeg i alle fall de minuttene sammen med babyen min!)

Tre vannavganger eller tre runder med vann som rant ut? Så lenge barnet ikke er kommet ut, så dannes det hele tiden nytt fostervann selv om vannet ditt egentlig har gått.

Hehe, strengt tatt gikk det nok bare den første gangen, men jeg har to journalinnførsler på vannavgang, samt at en jordmor lanserte en tredje gang. Artig!

En mulighet er at Smule svømte såpass mye rundt at hun til tider korket igjen åpningen. En annen forklaring kan være at det gikk hull på hinnene langt oppe, slik at det i lange tider ikke kom mer vann. Uansett er nok realiteten det du skisserer, at det bare gikk en gang og resten var bare på lissom. For jeg nekter å tro at jeg er så unormal at jeg besitter flere fostersekker. Ett sted må grensen gå, ikke sant Mus-Katt?

Og, Mafalda, DU FÅR IKKE LOV TIL Å LEGGE NED DAGBOKEN!

Vi som henger her inne har blitt avhengige av innleggene dine, og kommer til å gå inn i en dyp depresjon dersom du skulle slutte å skrive.

Ay ay, captain. Point taken!

Synes jo selv jeg skriver mest babbel, men så lenge noen setter pris på det babler jeg gjerne videre!

Imponert over tempoet ditt, Mafalda, men jeg forstår hva du sier. Søsknene må leveres og hentes på et vis åkkesom, og da er det bare å komme seg ut med bebisen. Når man har barn fra før blir det ikke tid til så mye hviling på laurbærne. Men jeg tror det er ganske gjengs at det likevel ikke føles så mye tyngre enn forrige runde fordi man har blitt et hakk mer erfaren? Jeg har liksom ikke tid tid å sitte å drikke kaffe i evigheter denne gangen, men hadde det ikke forrige gang heller selv om jeg hadde mindre å gjøre da. Da var jo alt nytt og utfordrende i seg selv. Husker for eksempel at jeg leste side opp og side ned om tilvenning til fast føde den gangen, mens nå sitter minsten og gomler i seg banan og sluker grøten uten at jeg kan huske å tenkt noe særlig over det, og langt mindre bekymret meg.

...dessuten er det jo gøy å ta med ny baby ut! Og storesøsknene synes vel det er stas å vise henne fram?

Det høres veldig typisk ut det du skisserer der

Mange bekymringer som bare parkeres når du har hatt baby tidligere, de teller liksom ikke lenger. Tror for eksempel ikke jeg får veid Smule i det hele tatt før seksukerskontrollen, så lenge hun spiser godt, tisser og bæsjer en klatt i ny og ne, så er jeg fornøyd. Susain ble jo veid i hvert fall ukentlig i starten!

Og som du sier- storesøsken skal følges opp, det er ikke bare å ta en pause i den tralten fordi man har fått en nykomling. Smula har vært to ganger på foreldresamtale allerede, og i morgen blir det den andre ballettavslutningen i tillegg til SnillVimsens kulturtime. Stakkars liten, hun er jo bare nødt til å bli en tålmodig liten sjel... Er det sånn med Lillebror også?

Så vi fyker rundt med babyen på slep, og det går egentlig helt fint. Brant meg litt i går, da, ved å ta vogna og legge ut på en real gå-runde mellom gjøremålene- i høye hæler og med mange bratte bakker. Da kjente jeg godt at magemusklene ikke er helt hva de var, så jeg prøver å ta det med ro og være litt ekstra lat- i den grad det er mulig, da.

Kjempestas for de store å vise frem Smule, ja. Jeg er så barnslig at jeg synes det selv også

Vesla høres nå ut til å være en ganske harmonisk liten en. Gleder meg til å lese mer om henne. Hvem av søsknene ligner hun mest på? Hvor mye veide hun? Er det like magisk å få barn nummer fem som nummer én, to, tre og fire?

Må si jeg lo høyt da jeg leste at du ikke var så fremmed for en sjette baby en gang. Du er ikke sann, altså. Og, siden jeg er så barnslig og må påpeke det, husker du ikke jeg skrev det? Imponerende at du i det hele tatt klarer å tenke tanken så fort etter fødsel!

Den følelsen når du innser at andre kjenner deg bedre enn du kjenner deg selv...

Men det kan godt hende at det bare er babylykkehormoner som spiller meg et puss. Det er ikke sikkert jeg noen gang kommer til å ønske å faktisk gjennomføre det, det er mer det at jeg ikke orker tanken på å være 100% bastant på at jeg ALDRI skal få holde et sånt lite nurk igjen... Vi får se om ønsket holder seg, i så fall ligger det an til problemer her i heimen, hehe!

Og jeg tenker gjerne den tanken rett etter fødsel, bortsett fra at jeg med hånden på hjertet kan si at dersom det blir en neste gang, skal det bli så lite naturlig som overhodet mulig

Det sier seg vel nesten selv, da, at det har vært akkurat like magisk denne gangen. Rart i grunnen, skulle tro man ble i alle fall bittelitt blasert etter hvert, men neida- jeg kan sitte og glo på Smula i timevis og bare nyte synet. Litt vanskelig å si hvem hun ligner mest på, men hun er definitivt støpt i samme formen som de andre, og har nesa etter sin far! Ellers var hun særdeles gjennomsnittlig: 3,5 kilo og 50 cm. Litt mindre enn forventet, men en helt ok størrelse.

Hormoner etter fødsel, ja... Jeg har ikke blitt så lettrørt, egentlig, men har merket at følelsene har vært litt på styr. Har for eksempel vært ekstra nærtagende og hatt lettere enn vanlig for å se mørkt på ting. Sikkert artig for mannen Synes fortsatt det er en fascinerende greie at det ikke er så lett alltid å forstå at det er hormoner det er snakk om der og da, det er mer noe jeg har sett i ettertid.

Er ikke det klassisk hormonelt, egentlig- det at du ikke før i ettertid skjønner at det var hormoner det var, selv om det burde være åpenbart der og da? Men sånn sett må det være en lettelse, også for mannen, når det demrer at personlighetsendringene ikke nødvendigvis er permanente. Og graviditet og spedbarnstid er såpass spesielt at man må få lov til å være litt på siden av seg selv, synes jeg (selv om jeg fremdeles gremmes litt over Pelle Politibil-episoden, hehe)

I kveld har Susain hatt sin stooore konsertopplevelse. Hun sover over hos en venninne som bor rett ved skolen (sikkert lurt siden de har tentamen i morgen), så jeg får ikke snakket med henne, men vil tro at hun har hatt en fantastisk kveld! Så spent på å høre om det i morgen!

Og fødselshistorien er snart ferdig. Ingen får poeng for å gjette at den er...

... bittelitt...

.... lang. Øh. Er det noen som vet hvor de selger evnen til å fatte seg i korthet?

God natt, damer! Nå skal jeg ned til Smule som fremdeles- bank i bordet- sover godt om natten. La oss håpe det varer- en stund i alle fall!

[Ciara]

Du er ikke så god på å fatte deg i korthet (med unntak av når du er Mamma General, håper jeg - da funker ikke lange skildringer og innskutte leddsetninger spesielt godt), men det er jeg bare glad for. Mammalivet beskrevet i haiku kan umulig være like gøy.

[Gjest Tekola]

Jeg tror jeg foretrekker din vanlige lengde fremfor haiku, i hvert fall

(Nå måtte jeg google birth og haiku, og jeg fant noe!)

Herfra, hvor flere også har delt sine

BABY #1:

Natural childbirth:

this is gonna be great, right?

Doctor Bradley lies.

—-

BABY #5:

O epidural,

You have failed me once again.

Uh-oh, time to push.

[Ciara]

Tekola!

Nå har jeg riktignok vært ute på jentekveld med vin for første gang på, eh, evigheter, og er en smule brisen, men nå lo jeg godt og lenge, og det skyldes ikke bare vinen.

For det første var jo haikuene ganske morsomme.

Men for det andre: DU GOOGLET "BIRTH" OG "HAIKU"!

Du er herved min helt

[Mafalda]

Du er jaggu genial, Tekola. Den som googler, hun finner- alle slags rariteter på nettet

Tror dog jeg prøver å holde meg et sted mellom haiku og Knausgård. Den gylne middelvei, eller noe sånt!

Du er ikke så god på å fatte deg i korthet (med unntak av når du er Mamma General, håper jeg - da funker ikke lange skildringer og innskutte leddsetninger spesielt godt), men det er jeg bare glad for. Mammalivet beskrevet i haiku kan umulig være like gøy.

Riktig, og en situasjon til, faktisk: jobbmøter. Jeg hater lange utlegninger og gjentakelser på jobbmøter, særlig når det meste allerede er sagt fra før. Møteplagere kan gå et annet sted og skvaldre, jeg foretrekker at innlegg enten er korte eller geniale, og hvis folk begrenser seg til dette kan de fleste møter lett gjøres unna på en time. Bare så synd det sjelden foregår slik

Oh Lord, for en dag!

Eller rettere sagt- det har vært en sånn dag. Hvis noen nå skulle tro at det har med den seks dager gamle babyen å gjøre, er det fullstendig feil. Hun er god som en engel, null stress med henne. Resten av familielivet, derimot, tok fullstendig av på alle fronter i dag. Det startet slik:

a) avlevering til barnehage og buss

b) tre hundre forsøk på å få tak i Susain, med etterlysning av NaniRonaldos pass. Jenta svarer ikke.

c) kulturtime på skolen, med Smule på slep

d) hjem igjen, rote huset rundt etter nevnte pass, på alle tenkelige og utenkelige steder- og vi fant det da vi var halvveis på vei ut døra for å fikse nødpass. Lettelse!

- og endte opp slik:

NaniRonaldo står og panikkpakker det siste av utstyret sitt, får ikke plass i bag'en, pakker om igjen og om igjen og roper på hjelp. Den lite hjelpsomme storesøsteren hans har ikke bare fraskrevet seg ethvert ansvar for passet (som vi fant i hennes bag!), men også tatt med en venninne hjem, uten å gidde å varsle oss, til det huset vi ikke har ryddet hele dagen siden vi lette som gale etter tidligere nevnte pass. Ingenting er så stas som uventede gjester når alt vintertøyet ligger utover stuegulvet i påvente av nedpakking og kjøkkenet ser ut som en krigssone. Dessuten er de sultne, må vite, hva er'e til middag da? Jeg løper rundt og samler sammen ballettøyet til HK-jenta og ser på klokka, vi må rekke barnehagen før det stenger, en halvtime igjen. Midt oppi dette våkner Smule og har lyst på en porsjon Pupp a la Mamma, telefonen til Gubben ringer- det er treneren til NaniRonaldo som han skal plukke opp på veien etter å ha avlevert oss, er det forsinkelser på gang eller hva?- og som selve kronen på verket får jeg en melding fra vår leieboer i underetasjen:

"Det sitter en terrier på trappa deres. Ny hund?"

Ganske riktig. Det sitter faktisk en bikkje på trappa vår og nekter å rikke seg.

Det var liksom bare det som manglet. En terrier på trappa!

Situasjonen løste seg etter hvert, da. NaniRonaldo rakk båten, jeg rakk barnehagen, vi rakk balletten, Smule har ikke sultet i hjel og terrieren ble etter mye om og men avlevert Falken etter noen timers opphold i garasjen. Men jøjemeg, hva skulle vi gjort uten humor...?

[Ciara]

Jeg tror jeg kollapser av latter. Mannen lurte på hva jeg lo av, og jeg ser han fortsatt ikke forstår sammenhengen mellom "haiku" og "terrier".

Endret 8. mai 2013 av Ciara

[Mafalda]

For å hjelpe mannen din til å se sammenhengen som ikke finnes, googlet jeg dog + haiku, Ciara.

Kom opp med denne perlen:

Today I sniffed

Many dog butts-I celebrate

By kissing your face.

Poesi!