Faller for feil type menn

[AnonymBruker]

Jeg har hatt en litt "feil" barndom, om jeg kan si det slik. Dette har ført til at de forholdene jeg har hatt til nå har vært destruktive for meg. Det ser ut til at jeg ubevisst har falt for menn som ikke bryr seg om meg.

Nå har jeg møtt en mann som virker veldig rett for meg. Han er omtenksom, tålmodig, snill og trygg. Og ikke minst, han er veldig interessert i meg. Kort sagt, så er han alt jeg har drømt om. Men jeg får ikke frem gnisten som jeg så gjerne skulle hatt. Så da tenker jeg at det kanskje er fordi han ikke er som de andre mennene jeg faller for, og at jeg kanskje bare må "slite" meg gjennom startfasen for å bli bedre kjent med ham. At kanskje gnisten kommer etterhvert.

Noen andre som har vært borti det samme, eller som har noen tanker rundt dette?

[AnonymBruker]

jeg faller alltid for feil menn. jeg traff en slik fyr som du beskriver så god og snill .ville gjøre alt for meg. osvosv. men jeg klarte ikke få noen følelser der i det heletatt,men for endte det med at jeg bare gikk...jeg prøvde i 1 år,men følelsene kom aldri.

[Steinar40]

Det finnes en mellomting mellom drittsekk og dørmatte.

Se etter en sånn en.

[AnonymBruker]

Det finnes en mellomting mellom drittsekk og dørmatte.

Se etter en sånn en.

Så du mener at de egenskapene jeg har nevnt kvalifiserer til å være dørmatte? Hvilke egenskaper mener du jeg bør se etter da?

TS

[Steinar40]

Så du mener at de egenskapene jeg har nevnt kvalifiserer til å være dørmatte? Hvilke egenskaper mener du jeg bør se etter da?

TS

Jeg mener egentlig ingenting om ham ettersom jeg ikke kjenner ham.

Men husk at de fleste strekker seg veldig langt for å gjøre et godt inntrykk i starten. Det er absolutt ikke sikkert at det er slik han egentlig er.

Det er vel dette du bør finne ut av, tenker jeg. Om han virkelig er seg selv. Og da må du bruke litt tid på å finne ut av det.

[Gjest Bud]

Hei hei lille anonyme venn

Steinar har for det meste rett og han har alltid et godt poeng, MEN det er ikke alltid at han fullfører poengene sine - hvorvidt det er med viten og vilje eller ikke skal ikke jeg uttale meg om.

Når han sier at hvis det virker for godt til å være sant, så er det det.

Ja, greit nok, sannsynligvis er det for godt til å være sant, men det må du finne ut av selv!

Glem alt det negative du hører fra OTTAR-kvinnene her inne og sett deg heller fullt og helt inn i denne mannen.

Det er sannsynligvis den eneste måten du finner ut av hva slags mann du er kommet borti

[Gjest BM2]

Jeg har hatt en litt "feil" barndom, om jeg kan si det slik. Dette har ført til at de forholdene jeg har hatt til nå har vært destruktive for meg. Det ser ut til at jeg ubevisst har falt for menn som ikke bryr seg om meg.

Nå har jeg møtt en mann som virker veldig rett for meg. Han er omtenksom, tålmodig, snill og trygg. Og ikke minst, han er veldig interessert i meg. Kort sagt, så er han alt jeg har drømt om. Men jeg får ikke frem gnisten som jeg så gjerne skulle hatt. Så da tenker jeg at det kanskje er fordi han ikke er som de andre mennene jeg faller for, og at jeg kanskje bare må "slite" meg gjennom startfasen for å bli bedre kjent med ham. At kanskje gnisten kommer etterhvert.

Noen andre som har vært borti det samme, eller som har noen tanker rundt dette?

http://www.tv2.no/gmn/parterapeut-advarer-norske-menn-derfor-faar-du-mindre-sex-3706061.html

[AnonymBruker]

Jeg er enig i at jeg må bruke tid på å bli kjent med ham, og at han sikkert har en drøss med negative sider som dukker opp etterhvert. Det jeg egentlig lurer på er om jeg, på grunn av min vanskelige barndom, har feil preferanser når det gjelder menn. Jeg ønsker jo ikke å bli sammen med en mann som behandler meg dårlig igjen, men jeg savner jo det å føle seg forelsket. Men det er kanskje ikke mulig med den "rette" typen mann? Så da må jeg kanskje leve i et forhold uten de helt store følelsene?

[Gjest Bud]

Jeg er enig i at jeg må bruke tid på å bli kjent med ham, og at han sikkert har en drøss med negative sider som dukker opp etterhvert. Det jeg egentlig lurer på er om jeg, på grunn av min vanskelige barndom, har feil preferanser når det gjelder menn. Jeg ønsker jo ikke å bli sammen med en mann som behandler meg dårlig igjen, men jeg savner jo det å føle seg forelsket. Men det er kanskje ikke mulig med den "rette" typen mann? Så da må jeg kanskje leve i et forhold uten de helt store følelsene?

Om du er ute etter en farsfigur skal ingen her uttale seg om, det blir bare feil!

Kom deg til en psykolog, han kan gi deg ordentlige svar.

Jeg tror du har lyst til å snakke høyt om opplevelsene du har hatt i barndommen (at det er det denne tråden egentlig handler om).

Vil anbefale deg å kontakte en fagperson, vi er som sagt ikke kompetente.

[Admeliora]

http://www.tv2.no/gmn/parterapeut-advarer-norske-menn-derfor-faar-du-mindre-sex-3706061.html

Kunne ikke vært mer enig!

[Steinar40]

Jeg er enig i at jeg må bruke tid på å bli kjent med ham, og at han sikkert har en drøss med negative sider som dukker opp etterhvert. Det jeg egentlig lurer på er om jeg, på grunn av min vanskelige barndom, har feil preferanser når det gjelder menn. Jeg ønsker jo ikke å bli sammen med en mann som behandler meg dårlig igjen, men jeg savner jo det å føle seg forelsket. Men det er kanskje ikke mulig med den "rette" typen mann? Så da må jeg kanskje leve i et forhold uten de helt store følelsene?

Hva er det egentlig som gjør at du får følelser (blir forelsket)?

[AnonymBruker]

Om du er ute etter en farsfigur skal ingen her uttale seg om, det blir bare feil!

Kom deg til en psykolog, han kan gi deg ordentlige svar.

Jeg tror du har lyst til å snakke høyt om opplevelsene du har hatt i barndommen (at det er det denne tråden egentlig handler om).

Vil anbefale deg å kontakte en fagperson, vi er som sagt ikke kompetente.

Nei, det er ikke det denne tråden handler om. Går forresten til psykolog på grunn av dette, så den biten er også i boks.

Det jeg lurer på, som sikkert kommer veldig dårlig frem, er om det er andre som har hatt lignende erfaringer med menn. Som har fått frem følelser for den rette typen mann etter en stund. Eller om jeg bare må leve med at følelsene uteblir? Tenkte kanskje at noen hadde erfaring på dette området.

Ellers er jeg helt enig i det du sier Bud.

TS

[Gjest Bud]

Bra.

Lykke til!

[AnonymBruker]

Hva er det egentlig som gjør at du får følelser (blir forelsket)?

Det er ikke lett å si. Det er vel bare noe med kjemien som stemmer. Dessverre så blir denne kjemien litt feil ettersom det alltid ender opp med at jeg blir behandlet dårlig. Klarer liksom ikke å peile meg inn på de rette mennene.

TS

[AnonymBruker]

Bra.

Lykke til!

Takk for det

[AnonymBruker]

jeg faller alltid for feil menn. jeg traff en slik fyr som du beskriver så god og snill .ville gjøre alt for meg. osvosv. men jeg klarte ikke få noen følelser der i det heletatt,men for endte det med at jeg bare gikk...jeg prøvde i 1 år,men følelsene kom aldri.

Takk for svar forresten.

Det var vel litt dette jeg ser for meg kommer til å skje. Men tenker da at det er bedre å leve i et forhold uten følelser, enn et forhold hvor jeg lever i utrygghet.

TS

[Steinar40]

Det er ikke lett å si. Det er vel bare noe med kjemien som stemmer. Dessverre så blir denne kjemien litt feil ettersom det alltid ender opp med at jeg blir behandlet dårlig. Klarer liksom ikke å peile meg inn på de rette mennene.

TS

Men hva er det som trigger følelsene?

Utseendet eller oppførsel?

De fleste yngre kvinner (jenter) har ikke peiling på hvilke kvaliteter de skal se etter i en mann før de har blitt litt eldre (og klokere av skade).

Dette er altså ikke nødvendigvis noe unormalt i deg. Hvis du ikke har passert 30 år da selvfølgelig.

Endret 26. mai 2012 av Steinar40

[Steinar40]

Men tenker da at det er bedre å leve i et forhold uten følelser, enn et forhold hvor jeg lever i utrygghet.

TS

Du kan leve godt i sammen med en mann som du respekterer og er glad i. Forutsatt at han føler det samme for deg.

Dette kan komme etterhvert.

Forelskelsen varer aldri allikevel. Og er derfor ingenting å basere seg på alene.

[AnonymBruker]

Men hva er det som trigger følelsene?

Utseendet eller oppførsel?

De fleste yngre kvinner (jenter) har ikke peiling på hvilke kvaliteter de skal se etter i en mann før de har blitt litt eldre (og klokere av skade).

Dette er altså ikke nødvendigvis noe unormalt i deg. Hvis du ikke har passert 30 år da selvfølgelig.

Jeg har passert 30, og merker nå at jeg er mye mer kresen enn jeg var. I utgangspunktet så bør han ha et ok utseende, men jeg har også falt for de som ikke er modeller for å si det sånn. Men da er det etter at jeg har kjent dem en stund, slik at det er personligheten som teller mest.

Jeg liker også at de er litt MANN, og tar litt kontrollen. At de viser litt muskler liksom.

Så det er nok en kombinasjon av utseende og oppførsel som trigger følelsene hos meg.

TS

[Steinar40]

Jeg har passert 30, og merker nå at jeg er mye mer kresen enn jeg var. I utgangspunktet så bør han ha et ok utseende, men jeg har også falt for de som ikke er modeller for å si det sånn. Men da er det etter at jeg har kjent dem en stund, slik at det er personligheten som teller mest.

Jeg liker også at de er litt MANN, og tar litt kontrollen. At de viser litt muskler liksom.

Så det er nok en kombinasjon av utseende og oppførsel som trigger følelsene hos meg.

TS

Okay, du faller altså for menn med høyt nivå av testosteron (det mannlige kjønnshormonet).

Ulempen med dette er blant annet at jo høyere hormon-nivå desto mer aggressiv blir mannen. Noe du tydeligvis har merket.

Og da er vi tilbake til det første jeg skrev; at du ser etter en som ligger midt på treet. En som er mann nok, men ikke for mye mann. Og som i tillegg har andre gode egenskaper selvfølgelig.