Hvordan løste dere mobbeproblemet?

[AnonymBruker]

Er det noen med positive erfaringer fra mobbesaker? mobbing over noen år, alvorlig grad, fysisk eller psykisk.

Hva skulle til for at det gikk bra?

Hva gjorde dere rett?

Hva gjorde skolen rett?

Finnes det håp???????

[Gjest Gjest]

vanskelig å si noe konkret da du ikke oppgir alder og kjønn. men jeg har en sønn som hadde store problemer i skolen fra 1 klasse. jeg snakket med lærerne og kontaktet foeldre til noen av barna som hadde høyest konfliktnivå med min sønn. ved 2 av tilfellene invitert jeg hjem mor og hennes sønn slikat dem fikk leke alene med oss voksne,vi var også hos dem. dette hjalp og dempet den verste konflikten. det er viktig å vere åpen for at ditt barn kan ha problemer utover selve mobbe prosessen. min sønn har blit utredet av ppt og bup. han deltar på diverse fritidsaktiviteter med klassekameratene og nettverket rundt er informert om problemene som oppstår. medelever er også opmerksom på problemene og seier gjerne i fra til meg hva som har sjedd. lærer er jeg også i god dialog med. solskinnshistorie er det nok ikke,men må jobbes med aktivt hele tiden. barn merker veldig fort om der er noe som ikke er som dei andre.

[frøkna]

Jeg ble mobbet på barneskolen, men da jeg fikk venner gikk det over. Mobbere er slu dyr å går etter de som står alene. Skolen jeg gikk på gjorde ingenting, selv om jeg sa i fra til sosial læreren.

Å få seg venner er en lett ting å si, er ikke like lett det. For meg skjedde det bare, plutselig hadde jeg en venninne. Reddet resten av barneskolen og ungdomsskolen for meg.

[Anglofil]

Vel, jeg er en som ble mobbet gjennom hele barneskolen, og senere videregående skole, og jeg vil si at jeg har klart meg veldig bra, til tross for mobbingen.

Grunnen til at jeg det gikk så bra var vel kanskje det faktum at jeg hadde foreldre som var tilstedeværende, som sosialiserte meg slik at jeg fikk venner til tross for at skolehverdagen var ganske tøff. OG jeg hadde en fantastisk lærer gjennom hele barneskolen. Hun gjorde alt i sin makt for å få slutt på mobbingen, det ble snakket veldig åpent rundt det og hun var veldig klar på at mobbing ikke var greit. Klasserommet ble min frisone, det var friminuttene og etter skoletid som egentlig var det største problemet for min del. I klasserommet kunne jeg godt ha det bra med mine mobbere.

Mine mobbere kom fra vanskeligstilte hjem og de hadde det mye verre enn meg på hjemmebane. Derfor var dro jeg ofte hjem til dem etter skolen for å lage mat til dem. Som tiåring var det ikke så mye jeg kunne, men jeg kunne lage grøt.

På en måte så handler det om å bli hørt og å bli sett. Blir man det så kan man tåle ganske mye. Handlingene, mobbingen i seg selv, var forferdelig, den kan ikke forsvares, MEN, jeg kan faktisk forstå.

For meg har det handlet mye om innstilling til livet. Enten så legger man seg ned og dør, eller så går man videre med livet. Klart det har vært ekstremt tøft, men jeg velger å gjøre mobbingen til noe positivt. Det har gjort meg sterk og ganske tøff. Jeg gir aldri opp, jeg kan møte motgang, men jeg er som et sta esel. Samtidig har det gjort meg sårbar ift egen kropp, siden det var det mobbingen gikk mye på. Jeg har derfor et stort avvik mellom selvbilde og selvfølelse. På én side ser jeg godt mine styrker og har stor tro på mine evner, på en annen side kan jeg ikke fordra egen kropp.

Jeg vet ikke om det er en solskinnshistorie, men jeg vet ihvertfall at jeg egentlig har kommet godt ut av det. Jeg tar en master, jeg er gift, jeg driver med det jeg elsker i hverdagen, jeg jobber osv. Jeg føler jeg har mye å være stolt og takknemlig for. Men, det har krevd mye av både meg og mine nærmeste. Jeg var et sårt lite barn som fikk oppleve noe jeg ikke burde opplevd. Samtidig opplevde jeg at det også styrket meg, det gjorde meg til den jeg er på godt og vondt. Jeg vil dog ikke definere meg som et offer, for jeg er ikke det. Jeg har lært mye av mobbingen, og for meg har det vært eneste måten å kunne leve med det på. Og da jeg senere ble mobbet av min egen "bestevenninne" på vgs så var det også lettere å takle. Jeg visste på en måte hvordan jeg skulle da hevde meg selv og lette mobbingen.

Jeg vil ikke si at skolen gjorde noe rett, det var min lærer som gjorde alt det hun kunne. Men det må ha vært vanskelig for min lærer, for det er ingen gode instanser som egentlig kan ta seg av situasjonen. Det hun gjorde riktig var at hun var åpen, holdt dialog og hun skjønte at ikke bare trengte jeg som ble mobbet hjelp, de som mobbet trengte også hjelp. Det å snakke åpent om mobbing tror jeg hjalp mye, at man ble bevisst på sine handlinger og måtte stå til ansvar for dem.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

husker fra ungdomsskolen... det begynte ei jente i klassa vår som ble mobbet på sin tidligere skole. løsningen for henne var da å bytte skole. skolen hun gikk på før er det mye dritt på, mens den jeg gikk på er flinke til å forebygge mobbing.

jenta har det kjempefint nå, mange år etterpå.

[AnonymBruker]

Vel, jeg er en som ble mobbet gjennom hele barneskolen, og senere videregående skole, og jeg vil si at jeg har klart meg veldig bra, til tross for mobbingen.

Grunnen til at jeg det gikk så bra var vel kanskje det faktum at jeg hadde foreldre som var tilstedeværende, som sosialiserte meg slik at jeg fikk venner til tross for at skolehverdagen var ganske tøff. OG jeg hadde en fantastisk lærer gjennom hele barneskolen. Hun gjorde alt i sin makt for å få slutt på mobbingen, det ble snakket veldig åpent rundt det og hun var veldig klar på at mobbing ikke var greit. Klasserommet ble min frisone, det var friminuttene og etter skoletid som egentlig var det største problemet for min del. I klasserommet kunne jeg godt ha det bra med mine mobbere.

Mine mobbere kom fra vanskeligstilte hjem og de hadde det mye verre enn meg på hjemmebane. Derfor var dro jeg ofte hjem til dem etter skolen for å lage mat til dem. Som tiåring var det ikke så mye jeg kunne, men jeg kunne lage grøt.

På en måte så handler det om å bli hørt og å bli sett. Blir man det så kan man tåle ganske mye. Handlingene, mobbingen i seg selv, var forferdelig, den kan ikke forsvares, MEN, jeg kan faktisk forstå.

For meg har det handlet mye om innstilling til livet. Enten så legger man seg ned og dør, eller så går man videre med livet. Klart det har vært ekstremt tøft, men jeg velger å gjøre mobbingen til noe positivt. Det har gjort meg sterk og ganske tøff. Jeg gir aldri opp, jeg kan møte motgang, men jeg er som et sta esel. Samtidig har det gjort meg sårbar ift egen kropp, siden det var det mobbingen gikk mye på. Jeg har derfor et stort avvik mellom selvbilde og selvfølelse. På én side ser jeg godt mine styrker og har stor tro på mine evner, på en annen side kan jeg ikke fordra egen kropp.

Jeg vet ikke om det er en solskinnshistorie, men jeg vet ihvertfall at jeg egentlig har kommet godt ut av det. Jeg tar en master, jeg er gift, jeg driver med det jeg elsker i hverdagen, jeg jobber osv. Jeg føler jeg har mye å være stolt og takknemlig for. Men, det har krevd mye av både meg og mine nærmeste. Jeg var et sårt lite barn som fikk oppleve noe jeg ikke burde opplevd. Samtidig opplevde jeg at det også styrket meg, det gjorde meg til den jeg er på godt og vondt. Jeg vil dog ikke definere meg som et offer, for jeg er ikke det. Jeg har lært mye av mobbingen, og for meg har det vært eneste måten å kunne leve med det på. Og da jeg senere ble mobbet av min egen "bestevenninne" på vgs så var det også lettere å takle. Jeg visste på en måte hvordan jeg skulle da hevde meg selv og lette mobbingen.

Jeg vil ikke si at skolen gjorde noe rett, det var min lærer som gjorde alt det hun kunne. Men det må ha vært vanskelig for min lærer, for det er ingen gode instanser som egentlig kan ta seg av situasjonen. Det hun gjorde riktig var at hun var åpen, holdt dialog og hun skjønte at ikke bare trengte jeg som ble mobbet hjelp, de som mobbet trengte også hjelp. Det å snakke åpent om mobbing tror jeg hjalp mye, at man ble bevisst på sine handlinger og måtte stå til ansvar for dem.

Mvh Yvonne

Tusen Tusen hjertelig takk!!! Sitter med tårene i øynene og leser. Dette var godt, og jeg ser nå at jeg som mor er på rette sporet. Det er tøft, men ikke bare håpløst.

Varm klem, takk for at du delte.

TS

[AnonymBruker]

Jeg ble mobbet på barneskolen, men da jeg fikk venner gikk det over. Mobbere er slu dyr å går etter de som står alene. Skolen jeg gikk på gjorde ingenting, selv om jeg sa i fra til sosial læreren.

Å få seg venner er en lett ting å si, er ikke like lett det. For meg skjedde det bare, plutselig hadde jeg en venninne. Reddet resten av barneskolen og ungdomsskolen for meg.

Takk for svar.

TS

[AnonymBruker]

husker fra ungdomsskolen... det begynte ei jente i klassa vår som ble mobbet på sin tidligere skole. løsningen for henne var da å bytte skole. skolen hun gikk på før er det mye dritt på, mens den jeg gikk på er flinke til å forebygge mobbing.

jenta har det kjempefint nå, mange år etterpå.

Takk. Det ser ut som om vi beveger oss dit ja, til skolebytte.

TS

[skruf]

Hos oss løste det seg da vi valgte, etter flere runder med foreldre til de aktuelle plagebøttene og skoleledelse, å bytte skole.

Fra å ha ei jente som hver kveld lurte på om hun skulle på skolen neste dag og hver morgen satt på do med diare, så har vi nå ei jente som hopper ut av senga og kan ikke komme seg fort nok på skolen:-) Det er flere ganger i uken at hun har med klassevenninner hjem, og hun er ofte med de hjem.

Nå hadde jenta vår gode venner her i nærområdet og via de fritidsaktivitetene hun går på, men skolen var et mareritt.

Merker selv at det er et helt annet miljø på den nye skolen, og evt konflikter mellom elevene blir håndtert på en helt annen måte.

Nei, dette er det smarteste vi har gjort, jenta vår virkelig blomstrer:-)

[AnonymBruker]

Hva gjør man for å bytte skole?

Vi må bytte over kommunegrensen, da det bare er en skole her vi bor.

er dere åpne ovenfor klassen på den nye skolen at skolebytte er pga mobbing?

Er det lang vei til ny skole/nye venner?

Vurderer skolebytte for jente på 14 år (går nå på 8.trinn)

[AnonymBruker]

Slå den jævelen fra sans og samling. Det hjelper. Det gjør deg til en internasjonal helt i alle fall!

[Gjest blackbird]

de 2 siste årene av barneskolen ble jeg mobbet i den forstand at det var noen som oppførte seg veldig truende mot meg(kunne de ikke bare la meg være i fred?), orker ikke gå i detaljer her, men jeg kunne av en eller annen merkelig grunn snakke normalt med en av dem som oppførte seg slik i timene. Husker også at jeg "løste" problemet best ved å bare trekke meg unna folk :-/ men det ble heldigvis slutt på dette på ungdomsskolen og på vgs så ble jeg behandlet normalt dvs at jeg var venner med en del der , jeg har skiftet skole et par ganger pga at mine foreldre flyttet fra et sted til et annet. Men jeg husker at den beste dagen i den skolen jeg bare gikk på i et par år, var den dagen jeg gikk hjem for siste gang. Husker jeg bodde så langt fra den skolen at jeg satt i taxi til og fra

jeg trakk meg unna de andre elevene i friminuttene.

nb: husker den siste dagen av barneskolen fremdeles: pent vær osv føltes som en lettelse å aldri komme tilbake der mer.

Endret 31. mai 2012 av blackbird

[Gjest lærer og mor]

Hei

Tror samarbeid hjem i mellom er viktig. Skaff barnet ditt støttespillere i form av venner. Kan ev. vurdere å bytte skole/klasse men vær da åpen om at eleven har blitt mobbet, forhør deg gjerne om gode klasser/grupper på de andre skolene i nærområdet, og vær åpen ift. foreldregruppen dit dere kommer, slik at alle anstrenger seg ift. at deres barn skal få en god skolestart.

Dersom det er et eller noen få barn som står bak mobbingen, forsøk å få tak i problemet. Mye forskning viser at barn mobber ikke foreldrene sine venners barn. Så dersom dere foresatte kan bli gode venner.

Forskning viser også at det kan lønne seg å legge inn innsatsen på medløperne. De som ikke setter i gang, men blir med på mobbingen. Så dersom du kan inngå et samarbeid med dem og deres foresatte, kan det være lurt. Mobbing blir jo lite attraktivt dersom du ikke får noen med deg.

[AnonymBruker]

Hei

Tror samarbeid hjem i mellom er viktig. Skaff barnet ditt støttespillere i form av venner. Kan ev. vurdere å bytte skole/klasse men vær da åpen om at eleven har blitt mobbet, forhør deg gjerne om gode klasser/grupper på de andre skolene i nærområdet, og vær åpen ift. foreldregruppen dit dere kommer, slik at alle anstrenger seg ift. at deres barn skal få en god skolestart.

Dersom det er et eller noen få barn som står bak mobbingen, forsøk å få tak i problemet. Mye forskning viser at barn mobber ikke foreldrene sine venners barn. Så dersom dere foresatte kan bli gode venner.

Forskning viser også at det kan lønne seg å legge inn innsatsen på medløperne. De som ikke setter i gang, men blir med på mobbingen. Så dersom du kan inngå et samarbeid med dem og deres foresatte, kan det være lurt. Mobbing blir jo lite attraktivt dersom du ikke får noen med deg.

Takk for gode råd.

TS

[AnonymBruker]

de 2 siste årene av barneskolen ble jeg mobbet i den forstand at det var noen som oppførte seg veldig truende mot meg(kunne de ikke bare la meg være i fred?), orker ikke gå i detaljer her, men jeg kunne av en eller annen merkelig grunn snakke normalt med en av dem som oppførte seg slik i timene. Husker også at jeg "løste" problemet best ved å bare trekke meg unna folk :-/ men det ble heldigvis slutt på dette på ungdomsskolen og på vgs så ble jeg behandlet normalt dvs at jeg var venner med en del der , jeg har skiftet skole et par ganger pga at mine foreldre flyttet fra et sted til et annet. Men jeg husker at den beste dagen i den skolen jeg bare gikk på i et par år, var den dagen jeg gikk hjem for siste gang. Husker jeg bodde så langt fra den skolen at jeg satt i taxi til og fra

jeg trakk meg unna de andre elevene i friminuttene.

nb: husker den siste dagen av barneskolen fremdeles: pent vær osv føltes som en lettelse å aldri komme tilbake der mer.

Takk for at du bekrefter at dette er ramme alvor, og at vi må ta barnet vårt på alvor.

TS

[AnonymBruker]

Hos oss løste det seg da vi valgte, etter flere runder med foreldre til de aktuelle plagebøttene og skoleledelse, å bytte skole.

Fra å ha ei jente som hver kveld lurte på om hun skulle på skolen neste dag og hver morgen satt på do med diare, så har vi nå ei jente som hopper ut av senga og kan ikke komme seg fort nok på skolen:-) Det er flere ganger i uken at hun har med klassevenninner hjem, og hun er ofte med de hjem.

Nå hadde jenta vår gode venner her i nærområdet og via de fritidsaktivitetene hun går på, men skolen var et mareritt.

Merker selv at det er et helt annet miljø på den nye skolen, og evt konflikter mellom elevene blir håndtert på en helt annen måte.

Nei, dette er det smarteste vi har gjort, jenta vår virkelig blomstrer:-)

Kjenner det langt inn i hjertet mitt!

Tusen tusen takk!

TS

[AnonymBruker]

Hva gjør man for å bytte skole?

Vi må bytte over kommunegrensen, da det bare er en skole her vi bor.

er dere åpne ovenfor klassen på den nye skolen at skolebytte er pga mobbing?

Er det lang vei til ny skole/nye venner?

Vurderer skolebytte for jente på 14 år (går nå på 8.trinn)

Vi har fått vite hvem i kommuneledelsen vi skal snakke med. Avstanden til neste skole er viktig, men ikke avgjørende. Når mobbingen, eller den legaliseringen av det å mobbe vårt barn har fått etablert seg sånn i klassen over flere år, så kommer vi til å vurdere det om ikke skolen setter inn tiltak som virker.

Huff, spennende uker nå.

Lesetips forresten: Mai utgaven av Det Nye

TS

[skruf]

Kjenner det langt inn i hjertet mitt!

Tusen tusen takk!

TS

Lykke til med barnet ditt Ts

Vet ikke helt gangen i det når det blir en annen kommune, men her er det flere skoler å velge mellom. Jeg tok kontakt med rektor på den skolen vi byttet til for å høre om det var plass på klassetrinnet hennes. Deretter skrev jeg en søknad som ble sendt til kommunalsjefen. Ei uke etter var det å begynne på ny skole:-)

[AnonymBruker]

Er det noen med positive erfaringer fra mobbesaker? mobbing over noen år, alvorlig grad, fysisk eller psykisk.

Hva skulle til for at det gikk bra?

Hva gjorde dere rett?

Hva gjorde skolen rett?

Finnes det håp???????

Flere som vil dele sine gode erfaringer?

Hva gjorde skolen slik at det gikk bra?

TS

[AnonymBruker]

Lykke til med barnet ditt Ts

Vet ikke helt gangen i det når det blir en annen kommune, men her er det flere skoler å velge mellom. Jeg tok kontakt med rektor på den skolen vi byttet til for å høre om det var plass på klassetrinnet hennes. Deretter skrev jeg en søknad som ble sendt til kommunalsjefen. Ei uke etter var det å begynne på ny skole:-)

Tusen takk.

Vi har flere skoler i kommunen, så det blir nok ikke noe praktisk problem.

Hvor lenge ble hun mobbet før dere byttet skole?

Var den tidligere skolen inneforstått med at hun ble mobbet? erkjente de alvoret? Prøvde de tiltak?

TS