Hvorfor er man "gal" om man vil dø?

[AnonymBruker]

Hvorfor blir man sett på som "gal" dersom man vil dø? Om man sier at man har seriøse planer om å ta livet av seg, så blir man tvangsinnlagt på psykiatrisk..

Hvem har bestemt at det ikke skal være lov til å ville dø? Og hvorfor skal de som tydeligvis har et fint liv få lov til å bestemme at de som ikke har det, ikke får dø?

[AnonymBruker]

Det fleste dyr og mennesker har et naturlig overlevelsesinstinkt, når dette ikke er til stede så blir man sett på som syk, og rent biologisk sett så er ikke det så rart.

[kråkefjas]

Hvorfor blir man sett på som "gal" dersom man vil dø? Om man sier at man har seriøse planer om å ta livet av seg, så blir man tvangsinnlagt på psykiatrisk..

Hvem har bestemt at det ikke skal være lov til å ville dø? Og hvorfor skal de som tydeligvis har et fint liv få lov til å bestemme at de som ikke har det, ikke får dø?

Fordi de som vil dø ofte ikke er istand til å ta avgjørelser for sitt eget beste. Utilregnelige. Men de som er klare i hodet og har lyst å dø bør selvsagt få lov til det. Men det er jo vanskelig å vite.

Men vil man det nok så klarer man det vel uansett.

[Djungelvrål]

Ikke nødvendigvis, overtramp skjer i helsevesenet hele tiden. Hvis en dame i 50 åra med f.eks en muskelsykdom og demens slutter å spise kan f.eks ungene hennes bestemme at hun skal ha kunstig eræring. Slikt skjer hele tiden.

[AnonymBruker]

TS, tenk deg noen du er glad i, kanskje en venn, en partner, ditt barn eller en forelder, skulle uttrykke seg om det samme - ville ikke DU vært bekymret? Eller trist? Redd for hva vedkommende kan finne på å gjøre?

Av og til må man liksom se ting litt utenfra...

[Gjest Gjest]

Det har mye om at en vil ha kontroll på omgivelsene. Når noen velger å dø, så mister en ALL kontroll.

[Gjest Gjest]

TS, tenk deg noen du er glad i, kanskje en venn, en partner, ditt barn eller en forelder, skulle uttrykke seg om det samme - ville ikke DU vært bekymret? Eller trist? Redd for hva vedkommende kan finne på å gjøre?

Av og til må man liksom se ting litt utenfra...

Tenk om en venn, en partner, et barn, eller en forelder, velger å reise bort og bryte alle bånd.

Skal en da kunne stoppe de?

Jeg er på begge sider (periodevis suicidal, og har flere suicidale venner), og det er faktisk ikke deres ansvar å ta hensyn til mine følelser. Jeg har heller ingen plikt til å leve av hensyn til de.

[AnonymBruker]

Det skyldes at selvmord ofte er knyttet til psykisk lidelse eller psykisk ustabilitet. Men det finnes noen som tar liv av seg uten at de har en psykisk lidelse eller er psykisk ustabile.

[AnonymBruker]

Tenk om en venn, en partner, et barn, eller en forelder, velger å reise bort og bryte alle bånd.

Skal en da kunne stoppe de?

Det er da ikke det samme? Man har da i det minste mulighet til å forandre mening og omgjøre valget ved å reise bort å bryte alle bånd, det kan man ikke med døden.

[Gjest kittycat]

Ingen sier at du er gal om blir innlagt på psykiatrisk. For all del, du kan være helt "nuts" i hodet. Men folk blir innlagt av forskjellige grunner og de som vil dø har sine egne grunner. Det med innleggelse har vel med å gjøre at de skal hindre vedkommende i å faktisk ta livet sitt og forhåpentligvis få den til å snakke om følelsene sine og få lyst på livet sitt igjen.

[MalloryK]

Det er faktisk noen mennesker som det ikke er håp for, som aldri kommer til å føle glede. Uansett hvor mange piller man skal stappe i seg for å "bli lykkelig".

Jeg synes virkelig de folkene skal få slippe.

[Gjest Gjest]

Det er da ikke det samme? Man har da i det minste mulighet til å forandre mening og omgjøre valget ved å reise bort å bryte alle bånd, det kan man ikke med døden.

Det er langt fra alltid en kan gjøre noe om.

Og poenget mitt er at en kan ikke ta leve sitt liv av hensyn til andre.

[kråkefjas]

Og poenget mitt er at en kan ikke ta leve sitt liv av hensyn til andre.

Det er et veldig godt poeng. Det er fryktelig egoistisk å kreve at man skal leve for å glede andre.

[Cuckold]

Hvorfor blir man sett på som "gal" dersom man vil dø? Om man sier at man har seriøse planer om å ta livet av seg, så blir man tvangsinnlagt på psykiatrisk..

Hvem har bestemt at det ikke skal være lov til å ville dø? Og hvorfor skal de som tydeligvis har et fint liv få lov til å bestemme at de som ikke har det, ikke får dø?

Jeg er enig i at det er grunn til å være på vakt mot et samfunn der vi sykeliggjør menneskelige valg som ligger utenfor alfarvei. Diagnoseproblematikken i kjølvannet av 22.juli kan jo også reise spørsmål om hvorvidt vi står overfor en samfunnsutvikling der vi definerer det som er tilstrekkelig uønsket som sykelig.

Når det er sagt mener jeg nok vi bør ha åpenhet for at noen tunge depresjoner også er knyttet til selvmordsønske, og jeg tror vel ikke det er så fryktelig galt om samfunnet forsøker å hjelpe et menneske gjennom en periode der man er svært langt nede - forutsatt at vedkommende virkelig er så syk at midlertidig tvang kan forsvares. Men dette må uansett ikke være en varig eller langvarig løsning, og om et menneske virkelig over tid ønsker å avslutte livet for egen hånd, må man ha mulighet til det.

Vi kan ikke ha et samfunn som passer på alle som går med selvmordstanker og fratar mennesket friheten til å ta dette valget. Men jeg tror heller ikke det er noen stor fare for at vi vil få et slikt samfunn, så mye ressurser bruker vi tross alt ikke på psykiatrien, og om man ikke allerede har sendt signaler om at man er dypt deprimert (og følgelig er i kategorien som roper om hjelp) tror jeg de fleste vil greie å finne en vei å gjøre det slutt på hvis man er fast nok bestemt på det.

Mitt råd til mennesker som er i den situasjon er å holde ut litt til. Husk at livet uansett er fryktelig kort, det er ingen fare for at døden ikke skal komme på besøk, den kommer til oss alle, tiden vi lever er kort og tiden da vi ikke er til uendelig lang, det korte lille livet er det eneste du har, og selv om du her og nå vurderer det uutholdelig, er det neppe slik du alltid har følt det, det betyr at det kan komme tider da du vil være glad for at du valgte å leve. Og i ettertid vil selv harde tider, store strabaser og vanskelige år gi deg verdifull ballast, det er faktisk ikke bare det gode som gir livet verdi. Selv om det er vanskelig å se når du er nede i en dyp dal.

Endret 22. mai 2012 av Cuckold

[MalloryK]

Man er ikke nødvendigvis deprimert fordi man vil dø

[Mamma1]

Jeg skjønner ikke folk som vil dø. Det er kun dette vi har, da burde man ta bare på det som best man kan. Og kan man ikke være til glede for seg selv, så får man forsøke å være til glede for andre.

[kråkefjas]

Og kan man ikke være til glede for seg selv, så får man forsøke å være til glede for andre.

Dette er det kvalmeste og mest egoistiske jeg noen gang har lest.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke folk som vil dø. Det er kun dette vi har, da burde man ta bare på det som best man kan. Og kan man ikke være til glede for seg selv, så får man forsøke å være til glede for andre.

Det er lett å ikke skjønne seg på det når man ikke er i situasjonen. Tenk litt etter. Jeg er ikke i situasjonen selv, men kan forestille meg scenarioer der jeg helst ville slept å fortsette livet.

[AnonymBruker]

Ikke nødvendigvis, overtramp skjer i helsevesenet hele tiden. Hvis en dame i 50 åra med f.eks en muskelsykdom og demens slutter å spise kan f.eks ungene hennes bestemme at hun skal ha kunstig eræring. Slikt skjer hele tiden.

Det skal skje med samarbeid av lege.. De får ikke bestemme dette alene.

[Mamma1]

Det er lett å ikke skjønne seg på det når man ikke er i situasjonen. Tenk litt etter. Jeg er ikke i situasjonen selv, men kan forestille meg scenarioer der jeg helst ville slept å fortsette livet.

Joda, kan også selv forestille meg en slik situasjon. Om ett av barna mine skulle dø. Men da hadde jeg fortsatt to andre barn og kunne ikke avsluttet livet. Utenom det kan jeg ikke forestille meg det. Men, klart, man kan jo bli veldig syk o.l.