Sommerdepresjon

[AnonymBruker]

Jeg har lenge vært deprimert på grunn av smerter og utseendet, men etter at sola tittet frem for noen dager siden har det toppet seg helt.

Det har seg nemlig slik at for noen måneder siden så skadet jeg meg ganske stygt, og skrapet opp huden både her og der. Ikke nok med at skaden i seg selv ga stygge sår, men på toppen av det hele fikk jeg en heftig infeksjon i sårene.

I etterkant har jeg altså slitt både med smerter, utseendekomplekser, og frykt for at infeksjonen skal komme tilbake (det var nemlig ganske vanskelig å bli kvitt den...)

Så nå sitter jeg her med arr fra topp til tå, dvaske lår (siden jeg ikke har fått trent som normalt de siste mnd) og brune arr etter et kviseutbrudd på ryggen som jeg fikk for noen uker siden.

Jeg har det så fælt med meg selv for tiden at jeg drømmer at jeg ikke skal våkne opp neste morgen når jeg legger meg. Går til psykolog (etter tvang hjemmeifra på grunn av selvmordstanker), men det hjelper ikke en døyt. Arrene er der like mye uansett hva psykologen sier..

Flere som gruer seg til sommeren slik som meg...?

[AnonymBruker]

Ikke døm deg selv for hardt..

[Pria]

Kle deg etter kroppen da vel, ingen som sier at du må gå i bikini. Tenk på de ungdommene som overlevde Utøya og har kroppen full av arr.

[Gjest kittycat]

Ja arrene forsvinner ikke med det samme, men psykolog vil forhåpentligvis hjelpe deg må å se bort i fra de negative sidene.

Jeg har litt arr etter selvskading og har skjemmes mye og skjult det. Men nå er jeg så og si komt over det. Er jo ikke samme situasjon, men er stolt over arrene mine faktisk.

Tenk nå at dine kom ufrivillig, at du ikke kunne noe for det.

Dumt du ikke har fått trent, men ikke bare for å holde vekta, men for kropp og sjel rett og slett gjør ting seg mye bedre med sunn mat. Finn noe du liker. Salat, kylling, fruktsalat? Bare til å pølse på

[AnonymBruker]

Forstår deg godt med utseende komplekser. Bare på en annen måte. Jeg har paddeflate pupper og skal IKKE gå i bikini denne sommeren.. Og jeg har strekkmerker på hele rumpen. Viss det er arrene som plager deg så tror jeg at det går ann å fjerne de med laser. Du kan jo ta sånn plastertape over arrene, siden du bør ikke få sol på de + da ser man jo ikke arrene.

[Gjest Yellow Taxi]

Tenk på de ungdommene som overlevde Utøya og har kroppen full av arr.

Ja, eller barna i afrika som ikke har mat en gang.... Forbannet relevant er det ikke?

[AnonymBruker]

Kle deg etter kroppen da vel, ingen som sier at du må gå i bikini. Tenk på de ungdommene som overlevde Utøya og har kroppen full av arr.

Vet du hva? Jeg er veldig lei av å høre "tenk på barna i afrika" og "tenk på barna på utøya"...

De som overlevde utøya har vel ikke arr over hele kroppen.

Selv har jeg hudproblem som dekker hele kroppen, og sliter veldig med meg selv. Jeg skulle ønske jeg hadde et stort arr, og ikke hudproblem finfordelt utover kroppen.

[AnonymBruker]

Ja arrene forsvinner ikke med det samme, men psykolog vil forhåpentligvis hjelpe deg må å se bort i fra de negative sidene.

Jeg har litt arr etter selvskading og har skjemmes mye og skjult det. Men nå er jeg så og si komt over det. Er jo ikke samme situasjon, men er stolt over arrene mine faktisk.

Tenk nå at dine kom ufrivillig, at du ikke kunne noe for det.

Dumt du ikke har fått trent, men ikke bare for å holde vekta, men for kropp og sjel rett og slett gjør ting seg mye bedre med sunn mat. Finn noe du liker. Salat, kylling, fruktsalat? Bare til å pølse på

Du sier mye fint her, men jeg har dessverre vanskelig for å ta det til meg. Har gått til psykologen i flere måneder nå, og blir faktisk bare mer og mer deprimert for å være ærlig.

Selv om jeg ikke har trent slik jeg pleide å gjøre før i det siste, så har jeg likevel spist sunt. Kyllingsalat og frokostblanding med skummet melk er det jeg spiser mest av. Ville ikke falt meg inn å spise drittmat. Tror rett og slett lårene har vokst fordi jeg har gått i pluss på kalorifronten til tross for at jeg har spist sunt. Er liksom vant til å kunne spise store mengder..

Godt å høre at du har kommet over skammen over arrene dine - kanskje en dag tør jeg å vise beina mine også.

-TS

[AnonymBruker]

Vet du hva? Jeg er veldig lei av å høre "tenk på barna i afrika" og "tenk på barna på utøya"...

De som overlevde utøya har vel ikke arr over hele kroppen.

Selv har jeg hudproblem som dekker hele kroppen, og sliter veldig med meg selv. Jeg skulle ønske jeg hadde et stort arr, og ikke hudproblem finfordelt utover kroppen.

Det er snakk om arr over store deler av kroppen her og. Tenk kraftig fall med friksjon mot grus, etterfulgt av en bakterieinfeksjon. Sårene var så ille at jeg ble innlagt på sykehus. Både bein og armer er rammet.

Ryggen slapp derimot unna. Men fikk jeg jo masse kviser, bare som en liten oppmuntring nå til sommern.

Jeg har medlidenhet med både barn i Afrika og ofrene fra Utøya, men det gjør ikke min situasjon noe lettere av den grunn.

Selv om det sikkert finnes de med enda verre arr enn meg, så er det en mager trøst. For de aller fleste mennesker jeg kjenner på min alder (er 23) går ikke rundt og gruer seg til sommern på grunn av huden.

-TS

[Gjest kittycat]

Foreslår at du bytter psykolog. Ting ble ikke akkurat bedre da jeg startet hos bup, men skiftet etter 4-5 måneder og vi fant virkelig tonen!

Høres ut som du er flink med mat, men når det gjelder lårene er det tror jeg mange syns de er feit uansett. For 10 kg siden var de jo smellfeit, i mine øyne. Etter litt spisevansker jeg prøver å ordne opp i syns jeg fortsatt det samme, både med et spiseforstyrret og normalt perspektiv. Håper du klarer å godta deg selv - til en viss grad. Jeg ble plutselig ikke bare frelst, har mine up and downs når det kommer til selvbilde. Men det tar tid. Må regne litt før regnbuen kommer vet du

[Drømmespill]

Jeg var i samme situasjon i fjor, da jeg i mai fikk et voldsomt eksemutbrudd over hele kroppen, som resulterte i tre uker inn og ut av sykehus. Sier seg selv at jeg ikke akkurat følte meg fin.

Men vet du hva? Smink deg pent, kjøp deg noen fine sommerskjørt som tar oppmerksomhet fra det du ikke trives med i dag, og så driter du i alt som heter skavanker og tusler ut med hevet hodet og sier at du skal ha det gøy!

Sommeren skal nytes, og hvis du titter rundt deg så finnes det mange andre som kanskje ser "enda verre" ut. Ikke tenk så mye, bare nyt

[Gjest BabyBlue]

Ta det med ro, det er ikke slik at du må kle deg superlett og nakent selv om det er sommer. Du kan fint dekke til ting du ikke er fornøyd med så lenge stoffet er nettere og ikke gjør deg like varm =) Og stranda? Hva med tankini eller badedrakt? Eller å bare droppe badinga helt? Det er ingen som tvinger deg til noe, bare gjør det du har lyst til

Folk bryr seg så mye mindre om andre enn man egentlig tror. Når jeg går på stranda gir jeg bængen i om folk har arr, strekkmerker eller hengemage. Tror og håper det samme gjelder for andre og.

Endret 22. mai 2012 av BabyBlue

[AnonymBruker]

ja man blir virkelig deprimert når man har kutta seg så mye at man bare kan gå i langarmet gensere hele tiden og må være varm hele tiden for man kan ikke kle seg av mindre for da ser noen armen.. ikke kan jeg bade lenger heller,da ser de som båder hånda mi

[Drømmespill]

ja man blir virkelig deprimert når man har kutta seg så mye at man bare kan gå i langarmet gensere hele tiden og må være varm hele tiden for man kan ikke kle seg av mindre for da ser noen armen.. ikke kan jeg bade lenger heller,da ser de som båder hånda mi

Det finnes en del veldig tynne bluser som er langermede og som er gode å gå i om sommeren også.

Ikke se begrensninger i alt, du må se på muligheten du har!

At du har arr betyr ikke at du må kle deg i superundertøy fra topp til tå eller ta på deg niqab. Ikke surr deg inn i det negative. Ja, du har arr, og så? Du må da kunne leve selv om du ikke ser ut som en retusjert Angelina Jolie liksom.

[AnonymBruker]

Det finnes en del veldig tynne bluser som er langermede og som er gode å gå i om sommeren også.

Ikke se begrensninger i alt, du må se på muligheten du har!

At du har arr betyr ikke at du må kle deg i superundertøy fra topp til tå eller ta på deg niqab. Ikke surr deg inn i det negative. Ja, du har arr, og så? Du må da kunne leve selv om du ikke ser ut som en retusjert Angelina Jolie liksom.

god ide! kanskje jeg skal kjøpe det, tynne bluser altså. det er ikke bare arr, det er også store dype og åpne sår som er helt ferske, så folk kommer definitivt til å se rart på meg.

[Drømmespill]

god ide! kanskje jeg skal kjøpe det, tynne bluser altså. det er ikke bare arr, det er også store dype og åpne sår som er helt ferske, så folk kommer definitivt til å se rart på meg.

Det kan hende, men det skal du ikke bry deg om. Som regel så tenker de bare "oi, går det bra med henne? Hva skjedde?", det er jo ikke at de tror at du er et monster liksom. Folk titter, og det er normalt. Men du kommer nok til å innse at folk aldri stirrer stygt. De er bare nysgjerrige rett og slett. Dessuten så tror jeg mange tenker at man er tøff som bærer arr og sår åpenlyst også jeg. Dessuten så hjelper sol på sår, så blir en vinn vinn situasjon uansett. Du blir sterkere psykisk, og sårene forsvinner!

[AnonymBruker]

Det kan hende, men det skal du ikke bry deg om. Som regel så tenker de bare "oi, går det bra med henne? Hva skjedde?", det er jo ikke at de tror at du er et monster liksom. Folk titter, og det er normalt. Men du kommer nok til å innse at folk aldri stirrer stygt. De er bare nysgjerrige rett og slett. Dessuten så tror jeg mange tenker at man er tøff som bærer arr og sår åpenlyst også jeg. Dessuten så hjelper sol på sår, så blir en vinn vinn situasjon uansett. Du blir sterkere psykisk, og sårene forsvinner!

takk for at du bryr deg så mye, betyr mye jeg føler folk kommer til å tro jeg gjør det for oppmerksomhet vis jeg går kledd sånn at alle kan se det..

[Drømmespill]

takk for at du bryr deg så mye, betyr mye jeg føler folk kommer til å tro jeg gjør det for oppmerksomhet vis jeg går kledd sånn at alle kan se det..

Jeg har jo vært der selv, så jeg vet hvordan det føles!

Drit i hva andre tenker nå, nå har du virkelig sjansen til å overraske deg selv litt også. Ikke tenk så mye, bare gjør det. Er så lett når man har litt depresive tendenser å bare sulle seg inn i egne tanker og fantasier. Men bare kast de fra deg rett og slett

NYYYT sommeren.

[AnonymBruker]

ja man blir virkelig deprimert når man har kutta seg så mye at man bare kan gå i langarmet gensere hele tiden og må være varm hele tiden for man kan ikke kle seg av mindre for da ser noen armen.. ikke kan jeg bade lenger heller,da ser de som båder hånda mi

Jeg trodde også jeg måtte skjule det og gå med gensere resten av livet. Men så en dag brydde jeg meg ikke, og jeg får nesten aldri reaksjoner på det. Eller, det kan godt hende folk ser, men det syns jeg ikke gjør noenting. De sier ingenting. Men jeg syns godt folk kan få se at ikke alt i verden er rosenrødt og at det skjuler seg ting hos alle. Se at folk har arr og problemer. Kanskje vil de reflektere litt over at depresjoner og psykiske problemer kan ramme alle. Jeg ser helt vanlig ut, normalt pen kvinne, og så har jeg plutselig arr som syns. Alle har jo arr, om de er fysiske eller psykiske. Da er det fint at noen viser at "ja, det har jeg, og jeg bryr meg ikke. Sånn er det". Arrene mine kommer aldri til å gå vekk, for jeg kutta for dypt. Jeg forstod til slutt at sånn kommer jeg alltid til å se ut, men det betyr ikke at jeg skal behøve å skjule meg. Jeg har like stor rett til å gå i singlet som alle andre!

[Sophia]

Uff Ts, det er ikke noe særlig å gå å grue seg til sommeren. Om sommeren skal liksom alle være så glade, gå i bikini, bade og i det hele tatt. Men jeg tror nok det er mange som har deg slik som deg. Vet ikke helt hva jeg skal si jeg, annet enn at man legger som oftest mest merke til slike ting selv! Og selvom det kanskje er veldig synlig, så er det nok ikke slik at alle stirrer og synes du er stygg.

Støtter forslaget om tynne bluser o.l. Helst vil jeg rope ut at du ikke skal bry deg om hva andre måtte mene, men det funker dessverre ikke slik. Man kan ikke bare skru av usikkerheten og den lave selvtilliten. Derimot kan man få hjelp til å se seg selv i et annet- og bedre lys. Fokuser på det som er positivt med deg Det er jeg helt sikker på er ganske så mye! Har ikke så mye peiling på arr og slike ting, men mange arr blir mindre synlig med årene. Det er i hvertfall en tanke du kan trøste deg med

Håper du overkommer dine usikkerheter og ender opp med å få en fin sommer, til tross for arr. God klem til deg