Barn uten besteforeldre

[Gjest Anna]

Er det noen her som har erfaringer å dele om hvordan man organisesrer hverdagen sin med når man ikke har besteforeldre, eller tanter/onkler til både å støtte seg til, og til avlastning?

Samboer og jeg planlegger å prøve å få barn nå. Et spennende og skummelt valg!

Vi er i den situasjonen at begge hans foreldre er døde, og hans søster har vi så og si ikke kontakt med. ( ses ca 2 ganger i året- og det er ingen grunn til at det skulle bli noe oftere om vi får barn). Mine foreldre er gamle, og selvom vi ser dem endel, og de er flotte og hyggelige, så vet vi ikke hvor lenge vi har dem. De er for skrøpelige til å være barnevakter allerede nå. Jeg har en bror som vi er masse sammen med, og de venter nummer tre nå, og har allerede nokså fullt opp.

Jeg syns jo både det er leit for barnet sin skyld at det ikke vil være besteforeldre å leke med, se opp til, besøke, osv. Men også sånn rent egoistisk så har alle vi kjenner en eller annen besteforeldre eller tante/onkel som kan hente i barnehagen om det skulle være krise, eller som kan ha med barna på hytta noen dager, for at ferie og jobb skal gå opp .. (kunne få litt mer enn tre uker fri fra barnehagen - slippe å være på SFO hele sommern mm.). Eller som kan ha unger en helg hvis man skulle bli invitert i bryllup eller noe sånt. Vi har altså ingen.

Noen som har erfaringer med dette? Vet jo at man kan alliere seg med tenåringsnaboer for eksempel, sånn at det går an å spise ute en kveld o. l. Men er fremdeles ganske bekymret for hvordan hverdgen vår skal bli uten dette nettverket som alle rundt oss har.

Håper noen har noen konstruktive tanker om dette :-)!

[AnonymBruker]

Man tar støyten selv. Og som du sier, så allierer man seg med en tenåring som barnevakt innimellom. Kjæresteturer og frihelger når man har barn er ren luksus, og slett ikke nødvendig. så lenge dere er to om ungen så burde det ikke være noe problem.

[Gjest mimm]

jo mindre svigermora mi passer på barnet mitt jo bedre er det for meg..

[Gjest 7A15]

Får en liten en snart vi og Men må belage oss på å klare mye på egen hånd, da den ene av svigerforeldene har et psykisk problem og andre plager.. Og at den andre er mye borte på firmareiser osv..

Foreldrene fra min side bor helt borte i Kr.sand, så er så og si umulig for oss å eventuelt få avlastning..

Begge bestemødrene til mannen min lever, men er gamle og skrøpelige. Mine er ikke i live.

Men vi har da nok av venner som mer enn gjerne kan stille

Spesielt superonkler;)

Lykke til med organiseringen, i alle fall!

[Gjest 7A15]

jo mindre svigermora mi passer på barnet mitt jo bedre er det for meg..

Å, hvorfor det ?

[momo]

Det går fint så lenge man er innstilt på det.

Selv så er jeg enslig mor til to barn, har ikke noe familie som kan stille opp. Har heller ingen barnevakt. Og var to år hvor faren til barna så de ekstremt sjelden. Men det gikk helt fint.

[juliane91]

Vi har hatt flotte besteforeldre som har stilt opp masse, men snart flytter vi til et annet sted der vi ikke kjenner noen. Og det blir forholdsvis langt til der begge besteforeldreparene bor. Vi har jo muligheten til å spørre en helg, men ikke noe sånn bare en ettermiddag. Det jeg har tenkt å prøve å få til er å bli godt kjent med de andre foreldrene i nabolaget dit vi flytter og i barnehagen, for å se om vi kan få oss noen vennepar av dem. Da ser jeg for meg at vi kan gå turer sammen med barna osv og etterhvert når man kjenner hverandre blir det også lettere å få hjelp dersom man trenger det. Jeg hadde i alle fall stilt opp om noen jeg kjenner hadde spurt om hjelp en gang.

Det at frihelger er ren luksus synes jeg var noe overdrevet. Mange par trenger denne tiden sammen for ikke å miste gnisten. Og jeg tror mange hadde holdt lengere sammen om man innså at man trenger litt til ikke å tenke på barna. Men det er jo helt individuelt.

[AnonymBruker]

Så synd at situajonen deres er sånn, er jo såå godt for barna i ha besteforeldre!

Husker fra jeg selv var liten, hadde kunn 1 farmor i livet, men hun var syk og skrøpelig, så hun kunne ikke passe meg, og når vi var der, var det jeg som måtte hjelpe henne med ting.

Mens mine venner stadig var på morsomme ting med sine besteforeldre, eller hadde dem som barnevakter og ble skjemt bort i helgene...

Over til tema: Vi har det litt på samme måte, dvs svigerfar og 3 svogere bor bare 10 min unna, men er fullstendig uinteresert i å hjelpe oss. Har prøvd ved ett par anledinger ved krise, men de bryr seg ikke. Det føles nesten enda verre.

Mine foreldre stiller gjerne opp, men de bor ett stykke unna, så ting må planlegges godt, og det er kun i spessielle anledinger vi bruker dem, som bryllup o.l

Det er jo sant at våre barn er vårt ansvar, og ingen andres, men guud så deilig det er med litt fri innimellom...

Men har man absolutt ingen å lene seg på, klarer man det også! Spessielt hvis man er to:)

Masse lykke til med prøvingen

[AnonymBruker]

Det er ikke sikkert dere kvalifiserer til det, men det finnes avlastningshjem. Det går via barnevernet. Jeg vokste opp uten andre enn eldre søsken og foreldre. Det gikk helt ok det og når de skilte lag så begynte vi med avlastningshjem, noe jeg synes var ganske morro. Men som forelder ofrer man endel, slik er det bare. Har blitt hentet av taxi et par ganger for å si det slik.

[Gjest Jytte]

Det er ikke sikkert dere kvalifiserer til det, men det finnes avlastningshjem. Det går via barnevernet. Jeg vokste opp uten andre enn eldre søsken og foreldre. Det gikk helt ok det og når de skilte lag så begynte vi med avlastningshjem, noe jeg synes var ganske morro. Men som forelder ofrer man endel, slik er det bare. Har blitt hentet av taxi et par ganger for å si det slik.

En venninne av meg søkte etter besteforeldre til barna sine. Hverken hun eller mannen hadde foreldre i live, så løsningen for henne var å søke etter noen i en kontaktannonse.

Det finnes mange godt voksne mennesker der ute som ikke har egne barn og som hadde elsket å få være besteforeldre.

[AnonymBruker]

Vel, alle er ikke så heldige å ha besteforeldre / tanter / onkler osv til avlastning. Vi må derfor ha en barnevakt når vi skal ut på noe.

Men ville bare si det at avlastning er ikke det som er viktigst her, det viktigste er den relasjonen barnet kunne hatt om der var besteforeldre / tanter / onkler tilstede i livet til barnet. DET er det viktige, ikke avlastningen dere skulle føle behov for.

[AnonymBruker]

Sjekk ut om kommunen din har HomeStart. De tilbyr barnepass. Eventuelt så kan man be barnevernet om hjelp til avlastning.

[AnonymBruker]

Vel, alle er ikke så heldige å ha besteforeldre / tanter / onkler osv til avlastning. Vi må derfor ha en barnevakt når vi skal ut på noe.

Men ville bare si det at avlastning er ikke det som er viktigst her, det viktigste er den relasjonen barnet kunne hatt om der var besteforeldre / tanter / onkler tilstede i livet til barnet. DET er det viktige, ikke avlastningen dere skulle føle behov for.

Jeg tør påstå at begge deler er like viktig. Det er viktig for foreldrene å kunne komme seg ut på egenhånd en gang i blant for å ha kjærestetid.

[Gjest Gjest]

Kanskje tenke litt ut av den ordinære omgangskretsen??? Barna mine har en "jukse" bestemor som de elsker over alt på jord. Ble kjent med en "voksen" dame i blokka da jeg var hjemme i permisjon. Hun var ugift og barnløs og vi har fått ett veldig tett bånd. Tar jo selvfølgelig tid å bli kjent med noen, men er faktisk mange ensomme mennesker der ute som gjerne utvider familien. Hun har passet barna mange ganger og er selvskreven gjest i både bursdager og til jul. Barna er mye mer knyttet til henne en sine egne besteforeldre de knapt ser...

Man blir også kjent med foreldre til andre barn og kan hjelpe hverandre der. Særlig når barna blir litt større. Følte nesten det var lettere å ha 2 femåringer her en en... Så tror at så lenge man er åpne mot andre så vil det løse seg.

[AnonymBruker]

Er det noen her som har erfaringer å dele om hvordan man organisesrer hverdagen sin med når man ikke har besteforeldre, eller tanter/onkler til både å støtte seg til, og til avlastning?

Samboer og jeg planlegger å prøve å få barn nå. Et spennende og skummelt valg!

Vi er i den situasjonen at begge hans foreldre er døde, og hans søster har vi så og si ikke kontakt med. ( ses ca 2 ganger i året- og det er ingen grunn til at det skulle bli noe oftere om vi får barn). Mine foreldre er gamle, og selvom vi ser dem endel, og de er flotte og hyggelige, så vet vi ikke hvor lenge vi har dem. De er for skrøpelige til å være barnevakter allerede nå. Jeg har en bror som vi er masse sammen med, og de venter nummer tre nå, og har allerede nokså fullt opp.

Jeg syns jo både det er leit for barnet sin skyld at det ikke vil være besteforeldre å leke med, se opp til, besøke, osv. Men også sånn rent egoistisk så har alle vi kjenner en eller annen besteforeldre eller tante/onkel som kan hente i barnehagen om det skulle være krise, eller som kan ha med barna på hytta noen dager, for at ferie og jobb skal gå opp .. (kunne få litt mer enn tre uker fri fra barnehagen - slippe å være på SFO hele sommern mm.). Eller som kan ha unger en helg hvis man skulle bli invitert i bryllup eller noe sånt. Vi har altså ingen.

Noen som har erfaringer med dette? Vet jo at man kan alliere seg med tenåringsnaboer for eksempel, sånn at det går an å spise ute en kveld o. l. Men er fremdeles ganske bekymret for hvordan hverdgen vår skal bli uten dette nettverket som alle rundt oss har.

Håper noen har noen konstruktive tanker om dette :-)!

sett annonse i avisen, der du søker etter reservebesteforeldre og reserve onkler og tanter. Vær ærlig på det.

Mange voksne som kunne tenkt seg det, da jeg hverken har barn eller barnebarn her. Savner fa, rundt meg, eller oss blir det.

Vi kunne syklet, gått og badet, gått tur i skogen,kansje med barnas foreldre også. De kunne komt på besøk til nystekte boller. Vi kunne hatt et barn i helgen osv. Utrolig mange som kunne tenke seg det.

Kansje opprette reservbesteforeldrbanken? Eller familiebanken? På fb?

susann

[Gjest Nisselue]

Velkommen til min verden! Vi fikk jo ikke barn fordi få hjelp av andre og forutsetninge utifra det. Vi fikk barn for OSS selv. Du må huske det.

Visst kommer det tider da jeg føler missunnelse ovanfor de som får endeløs med barnevakt, penger, gaver og mor+far som til og med kommer og rydder(!). Men vi er nøyde slik vi har det allikevel, det er VI som bestemmer alt, ingen besteforeldre som "kan best". Jeg kan jo bare snakke om hvordan det er med ett barn, når vi får flere så trur jeg vi kanskje kommer til å føle et større trang før mere hjelp.

Det at ikke ha noen at kunne tala med og støtte seg på er dokk meget vanskelig til tider men det beror også på at jeg mistet moren min. Du har jo en mor og en far som du kan henvende deg til, om enn ikke for det praktiske men i hvertfall for en slags støtte.

Andre har klart det førr og slik kommer dere til å klare det også

[missea]

.

Endret 22. mai 2012 av missea

[Wit1]

Vi har klart oss i mange år uten familie rundt oss som kunne være barnevakt. Selvsagt kunne vi innimellom tenkt å ha noen i nærheten, men sånn er det bare.

Etterhvert som barnet blir større utvikler man familienettverket til andre med barn på samme alder. Da kan man bytte på å passe hverandres barn av og til. Eller man finner seg en pålitelig barnevakt i nabolaget.

[Gjest Turid]

Det er bra at du ser situasjonen på forhånd - for det KOMMER til bli et savn med et nettverk. Alltid enklere når man er forberedt, så lenge man ikke svartmaler situasjonen fullstendig. Vi var i samme sit. som dere, men var ikke forberedt på utfordringene. Vi har klart oss bra, det må jeg understreke, men det har vært tøft. Til tider knalltøft. Det verste har vært de gangene både jeg og barnefar har vært syke, såpass syke at vi egentlig var sengeliggende. Ungene dropper ikke nattevåk og trass av den grunn!

Jeg fant ganske raskt ut at vi måtte stable et nettverk på beina, og det har vært en jobb, foruten det å være mamma i denne familien. Men det har gitt resultater. Har lagt vekt på å bli kjent med folk i nabolaget, og barn/foreldre i barnehagen til ungene. Har også knyttet kontakt med et par eldre damer som vi kan be om hjelp ved behov. Men aller mest for at barna skal ha andre enn oss å være glad i!

For å få, må man gi. Så jeg har vært veldig åpen på å hjelpe andre med barnepass og annet, og å bruke tid på å få gode og varige relasjoner til folk som stoler på meg. Vi er innflyttere på stedet, så dette har krevd sitt - og tatt tid. Men vi ser resultater!

Familie er ikke alltid ensbetydende med gode og tette relasjoner, så ikke tenk så mye på at dere ikke har slike. Men knytt bånd til gode mennesker i livet deres, det vil gi resultater.

[AnonymBruker]

Hvis det å ha avlastning er så viktig for dere synes jeg dere skal tenke dere godt om før dere får barn.

Det normale er faktisk å ta seg av barna selv, å det er en bonus for de som er så heldige å ha et nettverk.

Du nevner at du har en bror som har barn. Hvor mye har dere avlastet de med barna?