Dagbok om livet og graviditet og sånn

[tr.heimspia83]

Fantastiske 35 uker! :danse:

Nå kan han godt komme om 3 uker altså

Godt å lese at du har hatt ei så fin feiring. Ting blir gjerne en del tyngre den siste tiden og jeg satt iallefall også pris på å få en del alenetid og bare slappe av. Det gjør godt å lade opp batteriene litt, likevel om man gjerne er litt urolig i kroppen etter å få fingrene i minstemann

[Kakaoen]

God jul og jippi for 35 uker

Høres ut som om du har hatt en super feiring

[Gjest asanti]

35 uker! Nå er det ikke lenge igjen her. Spennende!

Godt å høre at julefeiringen har vært fin.

[Nuttapia]

Fantastiske 35 uker! :danse:

Nå kan han godt komme om 3 uker altså

Godt å lese at du har hatt ei så fin feiring. Ting blir gjerne en del tyngre den siste tiden og jeg satt iallefall også pris på å få en del alenetid og bare slappe av. Det gjør godt å lade opp batteriene litt, likevel om man gjerne er litt urolig i kroppen etter å få fingrene i minstemann

God jul og jippi for 35 uker

Høres ut som om du har hatt en super feiring

35 uker! Nå er det ikke lenge igjen her. Spennende!

Godt å høre at julefeiringen har vært fin.

Tusen takk, finingene

Jeg har hatt og har fortsatt en ganske deilig ferie

Ja, tassen er hjertelig velkommen om et par/tre ukers tid.

Har vært i familieselskap hos min bestemor idag, og hun kunne fortelle at hun fikk sine 3 barn lenge før termin. Mamma: 4 uker, mammas søster: 5 uker og mammas bror: 6 uker for tidlig.

Min søster fødte sin sønn 1 eller 2 uker før termin, men jeg ble selv født 3 eller 5 dager over termin og er mammas førstefødte. Min søster kom 4 uker før.

Så her har det vært litt forskjellig!

Skal jeg være helt ærlig, så har jeg en følelse av at han kommer litt før termin.. Men sambo var jo 16 (!) dager over tiden da, så kanskje vi har en med god tid i magen her

Jeg tenker mer og mer på fødsel, og føler meg ikke så stor enda. Han skal jo vokse 200 gram i uka, så jeg blir nok større. Men jeg håper ikke det blir mye mer enn jeg er nå..

Og nei, han har enda ikke snudd seg

Endret 27. desember 2012 av Nuttapia

[marielle171]

Oi, ganske mange i din familie ble født før termin da! Da er det kanskje håp for deg og:P du er jo allerede så stor (eller, det så slik ut på bildet i hvert fall:P) så det hadde vært ganske kjedelig å gå to uker over tid. Så han har ikke snudd seg enda? hmmm.. håper han bestemmer seg for det om ikke alt for lenge!

Hva syns du om fødselen som nærmer seg med stormskritt? Gruer du deg eller har du ingen tanker og forventninger?

[Nuttapia]

Oi, ganske mange i din familie ble født før termin da! Da er det kanskje håp for deg og:P du er jo allerede så stor (eller, det så slik ut på bildet i hvert fall:P) så det hadde vært ganske kjedelig å gå to uker over tid. Så han har ikke snudd seg enda? hmmm.. håper han bestemmer seg for det om ikke alt for lenge!

Hva syns du om fødselen som nærmer seg med stormskritt? Gruer du deg eller har du ingen tanker og forventninger?

Ja, håper han er rastløs og vil ut snart

Det er jo fler som synes at jeg er ganske stor, og lurer på om terminen er nå. Så jeg håper ikke jeg blir vesentlig større.

Vannet i kroppen skal jeg forsøke å holde i sjakk så godt jeg kan. Det var verre for noen dager siden, enn det er nå.

Strekkmerkene er kommet, så vil ikke at magen skal bli noe særlig større. Hadde han ligget slik han skulle ha gjort, så tror jeg heller ikke merkene hadde vært såpass voldsomme som de er.

Han ligger mer på skrå nå, enn rett over, så jeg krysser fingrene for at han driver med å snu seg sakte, men sikkert Men han begynner å bli stor, så jeg har en følelse av at det må litt ekstrahjelp til for å få han snudd Den lille er kravstor

Jeg gruer meg vel ikke, men er ganske usikker på det som ventes av meg. Jeg er klar for utfordringen og er veldig spent på hvordan jeg takler å gjennomføre det mest naturlige OG mest smertefulle i verden.

Jeg er ekstremt spent på hvilken dag det kommer til å skje Men håper at når det først skjer noe som helst ekstra enn det har vært til nå, at fødselen rett og slett er i gang, og at jeg slipper mange dager med teite maserier, dårlig søvn etc..

MENMEN, det kan man jo ikke styre

Ellers så håper jeg at vi kan reise hjem ganske fort etter fødselen. Jeg er ikke så glad i å være tett med fremmede.

Og jeg tipper at jeg, som de fleste andre, får en voldsom emosjonell reaksjon.. Og det hadde vært fint å få den reaksjonen i fred. Heller ønsker jeg ikke noe særlig besøk, vil at folk venter til vi kommer hjem. Besteforeldre er ok, men ingen fler.

Mulig jeg er teit, men gruer meg litt til svigers kommer etter fødselen. Mora til sambo fniser og ler og duller hele tiden. HELE tiden. Ler av alt, og ler lenge og fniser og soser.. Alt er veldig "åååh, næmmen, tnåååh".. Føler det kommer til å bli slitsomt å få de på besøk.

Så jo det da vi var hos dem disse juledagene. Vår nevø på 3 måneder fikk jo nesten ikke være ifred da han var våken. Dersom han gråt bittelitt, så kom svigermor nesten løpende. "Nåmmen, næmmen, næææh"..

Ok, jeg er sikkert teit.. BEDRE at ting er slik, enn at de IKKE hadde brydd seg.

JA, jeg håper de grinete gravidhormonene er long gone når fødselen er igang

[*Lollipop*]

35 uker!

Skjønner det kan bli slitsomt med en sånn svigermor, men må innrømme at jeg gjerne skulle ha byttet ut min med en sånn... Min svigermor er lei av barnebarna og ønsket seg ikke flere så der er det sukk og atter sukk for at hun skal bli bestemor igjen.

[Nuttapia]

35 uker!

Skjønner det kan bli slitsomt med en sånn svigermor, men må innrømme at jeg gjerne skulle ha byttet ut min med en sånn... Min svigermor er lei av barnebarna og ønsket seg ikke flere så der er det sukk og atter sukk for at hun skal bli bestemor igjen.

Men..! Det går jo virkelig ikke an!

Høres kanskje brutalt ut, men da slipper man jo å forholde seg til et slikt menneske, fordi de vil nok ikke være tilstede uansett heller.

Men så utrolig trist. Ufattelig trist. Hva sier mannen din til det, da?

[Fru Edderkopp]

Hurra for 35 veker! Tida går fort ! Skjønner at du vil fort heim. Om alt fungerer bra med dere og ungen etter fødsel med mating og stell og slikt pleier ein å kome heim raskt.

[marielle171]

Ja, håper han er rastløs og vil ut snart

Det er jo fler som synes at jeg er ganske stor, og lurer på om terminen er nå. Så jeg håper ikke jeg blir vesentlig større.

Vannet i kroppen skal jeg forsøke å holde i sjakk så godt jeg kan. Det var verre for noen dager siden, enn det er nå.

Strekkmerkene er kommet, så vil ikke at magen skal bli noe særlig større. Hadde han ligget slik han skulle ha gjort, så tror jeg heller ikke merkene hadde vært såpass voldsomme som de er.

Han ligger mer på skrå nå, enn rett over, så jeg krysser fingrene for at han driver med å snu seg sakte, men sikkert Men han begynner å bli stor, så jeg har en følelse av at det må litt ekstrahjelp til for å få han snudd Den lille er kravstor

Jeg gruer meg vel ikke, men er ganske usikker på det som ventes av meg. Jeg er klar for utfordringen og er veldig spent på hvordan jeg takler å gjennomføre det mest naturlige OG mest smertefulle i verden.

Jeg er ekstremt spent på hvilken dag det kommer til å skje Men håper at når det først skjer noe som helst ekstra enn det har vært til nå, at fødselen rett og slett er i gang, og at jeg slipper mange dager med teite maserier, dårlig søvn etc..

MENMEN, det kan man jo ikke styre

Ellers så håper jeg at vi kan reise hjem ganske fort etter fødselen. Jeg er ikke så glad i å være tett med fremmede.

Og jeg tipper at jeg, som de fleste andre, får en voldsom emosjonell reaksjon.. Og det hadde vært fint å få den reaksjonen i fred. Heller ønsker jeg ikke noe særlig besøk, vil at folk venter til vi kommer hjem. Besteforeldre er ok, men ingen fler.

Mulig jeg er teit, men gruer meg litt til svigers kommer etter fødselen. Mora til sambo fniser og ler og duller hele tiden. HELE tiden. Ler av alt, og ler lenge og fniser og soser.. Alt er veldig "åååh, næmmen, tnåååh".. Føler det kommer til å bli slitsomt å få de på besøk.

Så jo det da vi var hos dem disse juledagene. Vår nevø på 3 måneder fikk jo nesten ikke være ifred da han var våken. Dersom han gråt bittelitt, så kom svigermor nesten løpende. "Nåmmen, næmmen, næææh"..

Ok, jeg er sikkert teit.. BEDRE at ting er slik, enn at de IKKE hadde brydd seg.

JA, jeg håper de grinete gravidhormonene er long gone når fødselen er igang

Litt synd at du har fått en del strekkmerker, men de blir vel litt mindre tydelig etterhvert håper jeg. Du får bare tenke på dem som en slags suvenir etter graviditeten:P Det virker no som om det er et bra tegn at han ligger litt på skrå nå! han har fortsatt noen uker igjen for å snu seg (med mindre han har tenkt å komme lenge før termin da men:))

Bra du ikke gruer deg til fødselen. Folk får jo flere enn ett barn som oftest så! Selvom jeg ikke har født selv så er det noe magisk med hele fødselen. Det er veldig spesielt og selvom det gjør kjempevondt, får du noe veldig fint på slutten. Og det er egentlig veldig rart. Det syntes jeg og samboer i hvert fall.

Skjønner godt at du vil dra hjem så fort som mulig etter fødselen. Jeg syntes det var kjempekjedelig å være der. H satt bare i senga og jeg satt på stolen ved siden av og ventet på at dagen var over. Selvfølgelig var det utrolig koselig med en liten baby men det er bare så mye mer avslappet å være hjemme! Sove i din egen seng, og ha et bad kun til oss og ikke et på deling. Jeg trodde også vi ville ha det rolig etter fødselen og ikke noe besøk, men jeg var veldig glad for vi fikk besøk av familie og venner for dagene ble veeeldig lange. men vi var på barsel og H klarte ikke å gå så vi var 'fengslet' i rommet vårt:P

Sånn er det her også, både svigermor, og svigerinnene mine løøøøper til ungen når han åpner ett øye eller lager et lite lyd. får ikke lov til å ligge ifred heller. hint skjønner de ikke heller når jeg sier at han var så stresset i juleselskapet i går for han fikk ikke ro. nei, han flyttes fra arm til arm hele dagen lang. *sukk* og så hr vi noen søskenbarn rundt 10 år som syns det er gøy å gå rundt med ham men det vil jeg ikke at de gjør. Det har jeg sagt til dem men de gjør det alikevel og mora sier ingenting. argghh! syns faktisk ikke det er noe særlig å måtte dele han med hele verden.

Tenk, jeg syns akkurat det samme som deg til og med uten grinete graviditetshormoner:P

[tr.heimspia83]

Er veldig enig med deg ang. besøk på sykehuset gitt

På St.Olavs er det nye regler de siste årene at kun nærmeste familie får besøke på sykehuset. Det er i grunn supert, for alt man skal lære seg de 2 døgnene man har der, er mye

Jeg er i grunn veldig glad for at det kom så lite besøk de første ukene hjemme også. Ting går litt over stokk og stein og døgnet blir snudd på hodet.

Vær flink å si at ja takk til besøk, men helst ikke lengre enn 20 minutter. Du kommer til å sette veldig pris på deres egen tid med minstemann Alene og bare dere tre

[Nuttapia]

Hurra for 35 veker! Tida går fort ! Skjønner at du vil fort heim. Om alt fungerer bra med dere og ungen etter fødsel med mating og stell og slikt pleier ein å kome heim raskt.

Ja, nå er det ikke lenge igjen! Drøye 4 uker til termin!!!

Ja, håper det..!! Satser på at ting går greit. Vi bor bare 7 minutter med bil fra sykehuset, så kanskje sjansen er stor for å kunne reise hjem noe tidligere dersom alt er bra.

[Nuttapia]

Litt synd at du har fått en del strekkmerker, men de blir vel litt mindre tydelig etterhvert håper jeg. Du får bare tenke på dem som en slags suvenir etter graviditeten:P Det virker no som om det er et bra tegn at han ligger litt på skrå nå! han har fortsatt noen uker igjen for å snu seg (med mindre han har tenkt å komme lenge før termin da men:))

Bra du ikke gruer deg til fødselen. Folk får jo flere enn ett barn som oftest så! Selvom jeg ikke har født selv så er det noe magisk med hele fødselen. Det er veldig spesielt og selvom det gjør kjempevondt, får du noe veldig fint på slutten. Og det er egentlig veldig rart. Det syntes jeg og samboer i hvert fall.

Skjønner godt at du vil dra hjem så fort som mulig etter fødselen. Jeg syntes det var kjempekjedelig å være der. H satt bare i senga og jeg satt på stolen ved siden av og ventet på at dagen var over. Selvfølgelig var det utrolig koselig med en liten baby men det er bare så mye mer avslappet å være hjemme! Sove i din egen seng, og ha et bad kun til oss og ikke et på deling. Jeg trodde også vi ville ha det rolig etter fødselen og ikke noe besøk, men jeg var veldig glad for vi fikk besøk av familie og venner for dagene ble veeeldig lange. men vi var på barsel og H klarte ikke å gå så vi var 'fengslet' i rommet vårt:P

Sånn er det her også, både svigermor, og svigerinnene mine løøøøper til ungen når han åpner ett øye eller lager et lite lyd. får ikke lov til å ligge ifred heller. hint skjønner de ikke heller når jeg sier at han var så stresset i juleselskapet i går for han fikk ikke ro. nei, han flyttes fra arm til arm hele dagen lang. *sukk* og så hr vi noen søskenbarn rundt 10 år som syns det er gøy å gå rundt med ham men det vil jeg ikke at de gjør. Det har jeg sagt til dem men de gjør det alikevel og mora sier ingenting. argghh! syns faktisk ikke det er noe særlig å måtte dele han med hele verden.

Tenk, jeg syns akkurat det samme som deg til og med uten grinete graviditetshormoner:P

Ja, sKrekkmerkene blir jo en påminnelse om noe stort og fantastisk jeg har utført Men håper ikke det blir så mye mer. Akkurat nå er strekene veldig hissige, håper det meste har roet seg innen sommeren.

Joda, han svinger opp og ned på tvers. Våknet i dag tidlig og han aljerte noe alldeles nedi der Var skikkelig kvalm av alle bevegelsene, og det kjentes ut som han forsøkte å snu seg. Men 2 timer etterpå lå han på tvers igjen..

Kjedelig å sitte og vente slik..! Men kanskje som du sier, at tiden går litt fortere med besøk, ja..!

Æsj, det er så dumt når folk er sånn. Jeg er helt enig med deg. Synes ikke 10-åringer skal gå rundt med et spebarn på armen!! Du/dere må si ordentlig ifra, det er kun dere som bestemmer - ingen andre.

Jeg kommer til å si høyt ifra dersom ingen lar han være når han skal bli latt være i fred. Jeg kan bli så sint at jeg sprekker dersom ingen klarer å ta hensyn til bebissen min. Kjenner det koker i meg allerede!!

[Nuttapia]

Er veldig enig med deg ang. besøk på sykehuset gitt

På St.Olavs er det nye regler de siste årene at kun nærmeste familie får besøke på sykehuset. Det er i grunn supert, for alt man skal lære seg de 2 døgnene man har der, er mye

Jeg er i grunn veldig glad for at det kom så lite besøk de første ukene hjemme også. Ting går litt over stokk og stein og døgnet blir snudd på hodet.

Vær flink å si at ja takk til besøk, men helst ikke lengre enn 20 minutter. Du kommer til å sette veldig pris på deres egen tid med minstemann Alene og bare dere tre

Ja, er jo nettopp det også - alt det man skal lære seg den korte tiden man er der.

På BSS er det slik at vi må ned i kantinen for å få besøk. Tror kanskje det KUN er besteforeldre som kan komme å hilse på på barsel. Det er iallfall innmari strengt. Og jeg synes det er greit.

Og ja, 20 minutters besøk er ok. Så får de dulla seg LITT ferdig iallfall. Min svigermor har visst omtrent rent ned leiligheten til min svoger og svigerinne.. Glad vi bor i en annen by, for dét hadde jeg IKKE tålt! Men jeg er over gjennomsnittet små-amper på folk som ikke tar nei for et nei

Gleder meg

[Nuttapia]

Gravid - update:

Våknet idag tidlig med en ultra-aktiv baby i magen. Superkvalm reiste jeg meg opp og vugget/ristet kroppen litt. Så sovnet han. Hihi, første runde med byssing er unnagjort

Jeg tror han forsøker å snu seg, asså. Stakkar liten.. Han har ikke fått det til helt enda.. Jeg begynner å tenke meg at jeg må ty til akupunktur, snuing på sykehuset etc.. Setefødsel er jeg IKKE interessert i! Da blir det KS - no doubt!

Ellers er jeg utrolig hoven i hendene nå. Den venstre hånda er faktisk vond! Er det vanlig, da? .. 5 minutter med piano, og det føles ut som jeg spiller med 15 par hansker på.. *hyl*

[*Lollipop*]

Men..! Det går jo virkelig ikke an!

Høres kanskje brutalt ut, men da slipper man jo å forholde seg til et slikt menneske, fordi de vil nok ikke være tilstede uansett heller.

Men så utrolig trist. Ufattelig trist. Hva sier mannen din til det, da?

De har sagt det siden vi giftet oss omtrent og det er jo noen år siden, så sånn sett var vi forberedt på at de ikke kom til å bli så glade for nyheten. Mannen er vokst opp med at foreldrene ikke er glad i barn, så han tar det ikke så tungt. Jeg ble veldig overrasket for jeg er vokst opp med det motsatte, en mamma som maser og er hønemor til tusen Men helt enig med deg, jeg har jo dette med min egen mamma og det kan være litt slitsomt noen ganger. Jeg fikk nesten ikke lov til å hente julegaver fra treet fordi det kunne være noe tungt og hun tok til stadighet på magen min for å kjenne.

[Frøken Vims]

Ja, er jo nettopp det også - alt det man skal lære seg den korte tiden man er der.

På BSS er det slik at vi må ned i kantinen for å få besøk. Tror kanskje det KUN er besteforeldre som kan komme å hilse på på barsel. Det er iallfall innmari strengt. Og jeg synes det er greit.

Og ja, 20 minutters besøk er ok. Så får de dulla seg LITT ferdig iallfall. Min svigermor har visst omtrent rent ned leiligheten til min svoger og svigerinne.. Glad vi bor i en annen by, for dét hadde jeg IKKE tålt! Men jeg er over gjennomsnittet små-amper på folk som ikke tar nei for et nei

Gleder meg

Det er vel feil å si jeg grurer meg, men jeg er litt bekymret for mengden av besøk den første tiden etter fødsel. Vi har noen VELDIG ivrige bestemødre allerede nå, og jeg er også sånn at jeg ikke tåler at folk renner ned dørene. Vi har for sikkerhets skyld 5 (!) par besteforeldre som vil ha sin del av kaka, så det at det bare er besteforeldre som slipper inn på barselshotellet det er det ikke så mye hjelp i for oss

Men jeg har allerede fått øving i å si nei til besøk (magen er en veldig populær attraksjon om dagen), så det går seg vel til på et vis!

[My84]

Så bra at du har hatt det fint i jula! Håper lille pjokken klarer å snu seg snart da. Skjønner godt at du ikke er interessert i setefødsel, det hadde vært uaktuelt for meg også!!

Når det gjelder hendene dine så er det noe som heter carpal-tunnell syndrom, som gir prikking og ubehag fordi man er hoven og det presser på nerver i hendene. Ikke farlig, og det går tilbake etter fødselen. Kanskje du må ta mye pauser når du spiller piano?

Jeg tenker også at jeg ikke vil ha så mye besøk på sykehuset, tror det er godt med litt ro rundt seg i starten. Heldigvis tror jeg besteforeldrene har vett til å gi oss litt pusterom.

Endret 29. desember 2012 av My84

[tr.heimspia83]

Ellers er jeg utrolig hoven i hendene nå. Den venstre hånda er faktisk vond! Er det vanlig, da? .. 5 minutter med piano, og det føles ut som jeg spiller med 15 par hansker på.. *hyl*

Ja

Jeg hadde enkelte slike dager også. Ikke med å spille piano vel om merke, men den følelsen

Mye trykk i hendene og fingrene, som om man hadde på et kompresjonstrekk på dem....

Ser for meg det er slik med samme huden, men mere vann under

Det forsvinner iallefall fort etter fødselen. Tror jeg var kvitt mesteparten av vannet etter 1 uke her

Eneste tipset jeg fikk som fungerte bittelitt mot å samle mere vann var å unngå salt.....

Men igjen så fikk jeg masse vann i kroppen Så jeg burde kanskje ikke uttale meg for mye!

SÅ spennende siste tiden din altså! Jeg er like nygjerrig hver gang jeg setter meg på pc`n om dagene!

Likevel om det er 4 uker igjen

[*Lollipop*]

Vet jo ikke om generelle råd hjelper mot svangerskapsvann i kroppen Men unngå salt fordi det binder vannet i kroppen og jeg fikk også beskjed om å drikke så mye som mulig for å skylle det ut når jeg hadde hele magen full av vann i sommer.