Klarer ikke bry meg om utøya

[AnonymBruker]

Dette er noe jeg har holdt inne i meg helt siden 22.juli, og det gjør meg litt redd. Jeg klarer ikke å bry meg om massakren på Utøya. Jeg er fullstendig i mot det ABB gjorde, og jeg mener det er urettferdig det som skjedde med alle menneskene på øya, men jeg klarer ikke å føle ordentlig empati.

Jeg føler jeg burde gråte over det som har skjedd. Jeg er ikke i sjokk eller noe, det vet jeg. Jeg tenker ikke på et i det hele tatt, og jeg bryr meg ikke om alt som har skjedd. Rettsaken har jeg ikke fulgt med på i det hele tatt. jeg føler at jeg mangler helt medfølelse, og det skremmer meg.

Er jeg alene når det gjelder dette? Er det noe jeg kan gjøre?

(jeg tror og håper alle forstår hvorfor jeg er anonym, så det ikke blir noen diskusjon ut av det)

[AnonymBruker]

Då er mi to...

[Wednesday]

Jeg tror du distanserer deg fra det. At du ikke klarer å ta det innover det fordi det blir for "fjernt".

[AnonymBruker]

Jeg tror du distanserer deg fra det. At du ikke klarer å ta det innover det fordi det blir for "fjernt".

Er det noe jeg kan gjøre da? Er litt skremmende å ikke føle noe særlig i forbindelse med saken, ikke føle med alle etterlatte..

[CoffeeCup]

Jeg har heller enda ikke grått, og jeg stusser litt over det. Jeg som gråter over den minste triste ting. Jeg syns det hele er grusomt og forferdelig og jeg er totalt i mot det Breivik har gjort. Men jeg er ikke lei meg inni meg, eller sint eller noen andre følelser. Godt å høre at jeg ikke er alene.

[Gjest Gjest]

Er litt skremmende å ikke føle noe særlig i forbindelse med saken, ikke føle med alle etterlatte..

Jeg tror det er underbevisstheten din som protesterer mot den massive kulturmarxistiske hjernevaskingen og indoktrineringen.

[yes2yes]

Jeg tror det er underbevisstheten din som protesterer mot den massive kulturmarxistiske hjernevaskingen og indoktrineringen.

Det er sjeldenr behov for å tolke alt i værste mening. Har venner langt ut på høyresiden som var i sjokk i flere dager, og bekjente på venstresiden som nøyet seg med en liten endring i profilbildet. Hvor man står angående kultur og innvandring bør ikke være målestokk for hvor fryktelig det er å se andre lide ufortjent.

TS, jeg tror neppe du er alene, selvom jeg selv var i tilnærmet det motsatte av din situasjon i flere uker. Så sant du ikke støtter eller føler tilfredstillelse over grusomheten som tok plass den dagen, synes jeg ikke du gjør noe galt eller må nødvendigvis endre noe for distansiere deg mindre fra hendelsene.

[Gjest Cosette]

Helt normalt. Du trenger ikke å bekymre deg.

[Wednesday]

Er det noe jeg kan gjøre da? Er litt skremmende å ikke føle noe særlig i forbindelse med saken, ikke føle med alle etterlatte..

Ikke tenk så mye på hvorfor du reagerer som du gjør. Det er en grunn til at vi føler alle følelsene våre. Kroppen ordner opp selv. Du skal iallefall ikke ha dårlig samvittighet. Dette betyr ikke at du er kald og kynisk..

[Vulpes]

Man reagerer ikke alltid helt "korrekt".

Nå om dagen kan jeg bli rørt av teite små øyeblikk i dårlige TV-serier, mens store ting som skjer rundt meg som jeg virkelig burde føle på og glede meg over klarer jeg ikke helt å ta innover meg. (Ikke fordi jeg er deprimert eller noe i den duren, men av helt andre grunner.) Det er ikke alltid slik at man blir trist når noe trist skjer, eller glad når noe fint skjer. Er så mye mer komplisert enn som så.

Nå gråt og sørget jeg mye etter 22. juli, så der er vi forskjellige. Men det jeg mener å si er bare det at man ikke automatisk er et usympatisk menneske selv om man ikke klarer å føle den gleden eller sorgen man føler at man burde føle i visse sammenhenger.

[Sophie-Ann]

Tråden er ryddet for krenkende utsagn om ofrene.

Sophie-Ann, mod

[Blod]

Jeg driter i den saken jeg også. Hver gang jeg sier det blir folk sjokkerte... Men hvorfor skal jeg gidde å bry meg om en sak jeg ikke interesserer meg for, og ikke har noen connection til? Jeg forstår godt at folk er lei seg og alt det der, og jeg hadde sikkert brydd meg om jeg kjente noen, eller kjente noen som kjente noen som hadde mistet noen. Det er ikke det at jeg ikke forstår at folk sørger, men jeg har ingenting med den saken å gjøre.

[Gjest Gjest]

Tråden er ryddet for krenkende utsagn om ofrene.

Sophie-Ann, mod

Enkelte eier ikke skam.

[Gjest Elyssa]

Kjenner du noen tilknyttet saken da? Hvis ikke så er det jo ikke så rart at du distanserer deg. Det blir jo som en hvilken som helst annen sak i nyhetene egentlig. Vi kan jo ikke ta inn over oss alt sammen hver dag, da hadde vi ikke orket å leve..

Selv om jeg er ganske engasjert i 22.Juli-saken så tenker jeg også det at det er mange som blir drept i andre land hver dag. Disse er ikke mindre verdt enn nordmenn.

Men det har ikke direkte noe med meg å gjøre, så selv om jeg selvfølgelig synes det er grusomt, tar jeg det ikke innover meg.

Tror reaksjonen din er helt normal

[AnonymBruker]

Jeg driter i den saken jeg også. Hver gang jeg sier det blir folk sjokkerte... Men hvorfor skal jeg gidde å bry meg om en sak jeg ikke interesserer meg for, og ikke har noen connection til? Jeg forstår godt at folk er lei seg og alt det der, og jeg hadde sikkert brydd meg om jeg kjente noen, eller kjente noen som kjente noen som hadde mistet noen. Det er ikke det at jeg ikke forstår at folk sørger, men jeg har ingenting med den saken å gjøre.

Greit nok at du ikke sørger eller er personlig berørt, men det er da ikke noe rart at folk blir sjokkerte om du sier at du "driter i den saken". Jeg er ikke personlig berørt av enhver tragisk hendelse i verden, men jeg vil aldri finne på å si at jeg driter i at mennesker blir drept i Mexico eller at barn sulter ihjel i Nord-Korea, selv om jeg personlig ikke er i sorg pga av dette. Det handler om å vise respekt for menneskets verd og respekt for at for noen så er dette ekstremt vondt.

Så jeg foreslår at du slutter å fortelle folk at du driter i det som skjedde på Utøya. Om du absolutt må si noe så kan du f.eks. si at det ikke berører deg personlig.

[AnonymBruker]

Jeg klarer heller ikke føle empati med ofrene og det har sine grunner.

[Okapi]

Det er nesten ingen som engasjerer seg følelsesmessig om sånt. Vi hører sikkert månedlig om hendelser langt verre enn denne, men det får verken presse eller publikum i noen nevneverdig grad. At media også melker saken så til de grader, kombinert med totalt uprofesjonell demonisering av gjerningsmannen, og tilsynelatende ønsker å gå gjennom livshistorien til hver eneste rammede og pårørende, gjør at hele greia bare drukner i seg selv, for min del. Sleng på litt politisk propaganda fra APs side ("mer demokrati, mer frihet", "ytringsansvar"), noen svevende floskler ("vi har seiret over ondskapen") og litt allsang, så...vel, nei. :gjeiper: Selvfølgelig er saken grusom, og ikke minst viktig, men det får da være grenser for føleri, og det må gå an å si at man er litt lei.

[AnonymBruker]

Det er normalt å føle seg avstumpet av saker som blir behandlet ihjel i media. Man blir lei av å høre om det, lei av å føle at man burde føle en masse osv.

Helt normalt. Jeg synes det er mer rart når folk gråter hver dag pga det som skjedde uten at de er personlig berørt. Må være en slags projisering.

Når det er sagt, synes jeg er det ekstremt drøyt at enkelte ikke har det minste empati eller ikke synes det er forferdelig at unge mennesker blir drept.

[AnonymBruker]

Det er normalt å føle seg avstumpet av saker som blir behandlet ihjel i media. Man blir lei av å høre om det, lei av å føle at man burde føle en masse osv.

Helt normalt. Jeg synes det er mer rart når folk gråter hver dag pga det som skjedde uten at de er personlig berørt. Må være en slags projisering.

Når det er sagt, synes jeg er det ekstremt drøyt at enkelte ikke har det minste empati eller ikke synes det er forferdelig at unge mennesker blir drept.

Er det bedre at noe eldre mennesker blir drept? Er det ikke like ille om noen på 30-40 eller 50 blir drept?

[AnonymBruker]

Jeg klarer heller ikke føle empati med ofrene og det har sine grunner.

Fortell!!