Barnevern, hva skal til?

[Gjest agurk]

Barnevernsdebatten er jo oppe til stadighet, men jeg lurer på noe:

Hvor mye skal til for at barnevernet tar kontakt med familien? Holder det at naboen som du ikke kjenner ringer de og sier du er dårlig mor? Og når de først er innvolvert, hva skal til for å bli "kvitt" de? Og hva skal eventuelt til for at man mister barna? Regner med at de ikke bare møter på døra en dag og sier vi tar barna vi, men hva skjer når barnevernet blir koblet inn?

Mange rare spørsmål

[Gjest Poirot]

Med mindre det er akutt fare tar de ikke barna før andre tiltak er prøvd, eks gratis barnehage, avslastning, veiledning osv.

Jeg tror de er forpliktet til å følge opp alle bekymringsmeldinger.

[Gjest Hilde K S]

Tror ikke du trenger å bekymre deg for at nabokjerringa skal kunne gi deg et dårlig skussmål som fører til at barnevernet henter ungene.

De har plikt til å følge opp alle bekymringsmeldinger, men de tropper ikke opp på døren før etter at de har vært i kontakt med andre deler av nettverket enn nabokona. Dette kan være skole, barnehage eller andre steder barnet oppholder seg. De har nok sine metoder for å finne ut om et barn er utilfreds med livet.

[Gjest Anonymous]

jepp....det med sure nabokjerringer er noe drit.

Jeg ble en gang kontaktet av barnevernet,at jeg måtte komme inn til samtale pga en oppringing de hadde fått,om at jeg var en uskikket mor!

Snakk om å få et slag i fleisen!!!

Da jeg kom til dette møtet kunne de ikke si hvem som hadde kommet med anklagen,da denne damen ville være anonym...

Fant ut med tiden at denne damen måtte være den sure gamle damen rundt hjørnet,som selv ikke har barn,som måtte ringt...

Etter en samtale med meg,fant de ut at det ikke var noe barnemishandling jeg holdt på med...å hendla saken.

Men jammen var det tøft å få en slik anklage på meg...gråt mange tårer!

Senere ble jeg sint å anmeldte dette for falske anklager mot meg...men så lenge jeg ikke hadde bevis hvem som sto bak,ble også den saken hendlagt!

Synes det er HELT utrolig at det skal være sååå lett for folk,som ikke liker en,å få barnevernet innkoblet å ikke trenge å stå for sine ord senere!

Har tenkt mangen ganger...tenk om barnevernet hadde trodd denne damen og IKKE meg...hva da!!???

[Gjest Poirot]

De hadde nok gjort nærmere undersøkelser enn kun 1 samtale...

[Lemona]

Når barnevernet mottar en bekymringsmelding har de en uke på seg til å avklare meldingen. I det ligger det å finne ut om det virker som om forholdet er noe som må undersøkes nærmere, eller om meldingen bare er "tull".

Hvis de vil se nærmere på saken oppretter de en undersøkelsessak. I den forbindelse vil foreldrene sannsynligvis kalles inn til en samtale hvor de får svare for det som er kommet frem i en bekymringsmelding.

Finner ikke barnevernet noe bekymringsfullt under undersøkelsen blir saken henlagt og man er "kvitt" dem. Helt til det eventuelt dukker opp en ny bekymringsmelding.

Før man eventuelt mister barna er det en lang og omstendelig prosess i forkant hvor man forsøker alle mulige hjelpetiltak. Hvis barnevernet mener en omsorgsovertakelse er helt nødvendig må de legge frem saken sin for Fylkesnemda. Det er denne nemda som tar avgjørelsen, ikke barnevernet. Under saken i nemda kan foreldrene stille med advokat.

Unntak fra dette er selvfølgelig saker hvor barnevernet må gå inn med akuttplassering av barn hvis det plutselig oppstår en krisesituasjon. De må da legge opp saken for nemda i etterkant hvis de ønsker fortsatt omsorgsovertakelse.

Jeg er ingen fagperson på barnevern, men dette er hva jeg har "plukket opp" gjennom det samarbeidet jeg har hatt med dem i min jobb.

[Gjest agurk]

Takk for svar! :D

Begynte å lure litt, for i media blir det jo nesten fremstilt som om de bare tar barna uten å hjelpe i hjemmet først..

Glad jeg har hyggelige naboer

[Gjest Poirot]

Takk for svar! :D

Begynte å lure litt, for i media blir det jo nesten fremstilt som om de bare tar barna uten å hjelpe i hjemmet først..

Glad jeg har hyggelige naboer

Ja, det kan virke slik, men de aller fleste som er i kontakt med bv beholder barna og får hjelpetiltak i hjemmet. Men det hører vi sjelden om i media. :blunke:

http://www.an.no/nyheter/article552273.ece...e?service=print

I 2000 ble 21 % av barna som var i kontakt med bv flyttet ut av hjemmet. 79 % ble mao boende...

Her er hva loven sier:

http://www.lovdata.no/all/tl-19920717-100-004.html#4-3

Barneverntjenesten skal bidra til å gi det enkelte barn gode levekår og utviklingsmuligheter ved råd, veiledning og hjelpetiltak.

Barneverntjenesten skal, når barnet på grunn av forholdene i hjemmet eller av andre grunner har særlig behov for det, sørge for å sette i verk hjelpetiltak for barnet og familien, f.eks. ved å oppnevne støttekontakt, ved å sørge for at barnet får plass i barnehage, eller ved avlastningstiltak i hjemmet.

På samme måte skal barneverntjenesten også søke å sette i verk tiltak som kan stimulere barnets fritidsaktivitet, eller bidra til at barnet får tilbud om utdanning eller arbeid, eller anledning til å bo utenfor hjemmet. Barneverntjenesten kan videre sette hjemmet under tilsyn ved at den oppnevner tilsynsfører for barnet.

Barneverntjenesten kan også yte økonomisk stønad som hjelpetiltak for barnet.

Dersom et barn er uten omsorg fordi foreldrene er syke eller barnet er uten omsorg av andre grunner, skal barneverntjenesten sette i verk de hjelpetiltak som umiddelbart er nødvendige. Slike tiltak kan ikke opprettholdes mot foreldrenes vilje.

Vedtak om å overta omsorgen for et barn kan treffes

a) dersom det er alvorlige mangler ved den daglige omsorg som barnet får, eller alvorlige mangler i forhold til den personlige kontakt og trygghet som det trenger etter sin alder og utvikling,

B) dersom foreldrene ikke sørger for at et sykt, funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn får dekket sitt særlige behov for behandling og opplæring,

c) dersom barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet, eller

d) dersom det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet

Et vedtak etter første ledd kan bare treffes når det er nødvendig ut fra den situasjon barnet befinner seg i. Et slikt vedtak kan derfor ikke treffes dersom det kan skapes tilfredsstillende forhold for barnet ved hjelpetiltak etter § 4-4 eller ved tiltak etter § 4-10 eller § 4-11.

Når barnevernet mottar en bekymringsmelding har de en uke på seg til å avklare meldingen. I det ligger det å finne ut om det virker som om forholdet er noe som må undersøkes nærmere, eller om meldingen bare er "tull".

Vet du hvordan de rent praktisk gjør dette?

[Gjest Mayamor]

Kjenner en som ble konfrontert med en bekymringsmelding

- men hun fikk vite hvem som hadde sendt den også:

LÆRER TIL BARNET...

Lærer innkalte mor til møte på rektors kontor.

Mor forklarte hvordan den påståtte ting egentlig hang i hop.

Men lærer sa det var nå forsent: melding var sent bv.

Denne moren var i 1 møte med barnevernet hvorpå de konkluderte med at lærer tok feil...

Hvordan tror dere nå at forholdet mellom mor og skole har blitt?

Ikke noe særlig.

Mor stoler ikke på lærer i det hele tatt.

Trist men sant...

Så i alle tillfeller er det kanske ikke rett å koble inn bv.

Men hva med en god gammeldags SAMTALE først...?

Ellers tror jeg at bv gjør en god jobb.

De har kompetanse og vil ikke ta bort barnet for enhver pris...

Mayamor

[Gjest Poirot]

Ikke så rart at bekymringemeldinger bør forbli anonyme, kanskje? Jeg hadde hatt store problemer med å melde noen jeg var bekymret for (trenger jo ikke være et ille hjem) hvis de skulle få vite at det var meg. Og det er vel ikke til barnets beste?

[Gjest Hilde K S]

Jeg har i jobbsammenheng vært med og meldt saker opp for barnevernet. Da har det alltid vært samtaler med andre deler av nettverket, slik at man kan se om barnet har vist tegn til at noe er galt flere steder. Jeg ville aldri levert en bekymringsmelding uten å ha snakket med andre først.

[Gjest Poirot]

Jeg har i jobbsammenheng vært med og meldt saker opp for barnevernet. Da har det alltid vært samtaler med andre deler av nettverket' date=' slik at man kan se om barnet har vist tegn til at noe er galt flere steder. Jeg ville aldri levert en bekymringsmelding uten å ha snakket med andre først.[/quote']

Jeg vet også om barn der andre deler av barnets nettverk (lærer) har gitt bekymringsmelding (helt berettiget å gjøre!!). De har mao også snakket med andre deler av det foremlle støtteapparatet rundt barnet.

[Atmi]

Antall barnevernklienter i Norge har økt jevnt på 1990-tallet fra rundt 18.000 i 1990 til mer enn 33.000 i 2001, altså nesten en fordobling. Det er hjelpetiltakene i hjemmene som står for den store økningen.

Rundt 400 nye barn per år har kommet under offentlig omsorg de siste seks årene. Dette utgjør årlig under en halv promille av alle barn. Antall barn som har blitt plassert utenfor hjemmet som et frivillig hjelpetiltak, har økt fra ca 500 barn i 1993 til 2350 barn i 2001.

Fra barnevernboka 2003

[Gjest agurk]

Ok, så da kan barnevernet ta fra foreldrene ungene mot deres vilje, men også med foreldrenes samtykke? Hvordan fungerer det da?

*Fryktelig nysgjerrig*

Foresten takk for mange kloke svar!!

[Gjest Maetzii ii]

Har iallefall hørt om tilfeller der kriminelle barn (ungdomsskoleelever som har vært anmeldt for 50-100 tilfeller av nasking, ran, narkotikabruk, og denslags) har blitt sendt til fosterfamilier i andre kanter av landet via barnevernet fordi barnets foreldre ville ha dem bort fra gjengmiljø etc på hjemstedet.. Finnes sikkert flere grunner også til å sende vekk barna sine frivillig for en periode.

[Saeria]

Jeg tror det kommer an på hvor du bor. I Haugesund var en stund veldig populært å ringe barnevernet for å komme med bekymringsmelding angående et barn når innringer hadde en uenighet med mor. :o

Det skal heller ikke så mye til for å miste barnet sitt der. Min søster er en kjempegod mor for sitt barn, men etter en tidligere veninne ringte barnevernet og sa at guttungen gikk i skitne klær og at mora ikke tok seg av han, ble min søster nødt til å gi far den daglige omsorgen for en periode. Barnevernet lot henne ikk være i fred, selv om leger, familie, venner og alle som kunne uttale seg sa hun var en kjempegod mor. :evil:

I dag har ordningen blitt permanent, siden gutten er kommet i skolealder og BVs fotfølging varte så lenge at ungen slo rot hos far. Mor vil ikke rive han opp igjen, og tvinge han til å begynne på en ny skole, skaffe seg nye venner osv.

Men det viktigste..gutten har det bra både hos mor og far. :D

[Gjest Abelone]

Å plassere barn utenfor hjemmet som hjelpetiltak, blir brukt av og til. Da er ikke den daglige omsorgsretten fratatt foreldrene, og tiltaket er frivillig. Det kan være mange grunner til at det gjøres slike hjelpetiltak; eks. kortere fengselsstraff, innlegging på sykehus, osv. osv. Dersom det antas at oppholdet utenfor hjemmet vil bli for lengre tid, skal det imidlertid gjøres et omsorgsvedtak. Dersom et slikt hjelpetiltak varer lenge (2 år) og barnets tilknytning til det nye stedet, og familien der, er så sterk at barnet vil ta skade av å flytte hjem, kan barneverntjenesten gjøre et vedtak om at barnet ikke skal flytte tilbake.

Dette må foreldrene gjøres oppmerksomme på i forkant av tiltaket.

[Atmi]

Ok, så da kan barnevernet ta fra foreldrene ungene mot deres vilje, men også med foreldrenes samtykke? Hvordan fungerer det da?

*Fryktelig nysgjerrig*

Foresten takk for mange kloke svar!!

Foreldrene kan gi samtykke til en plassering dersom de selv også syns det er nødvendig. Da blir ikke barna tatt i den forstand vi ofte hører om, da samtykker foreldrene i plasseringen fordi de også tror det er et beste for barnet. Men som sagt over her - de skal informeres om at dersom plasseringen går over lang tid og de selv har en svak relasjon til barnet, er det mulig de ikke får barnet tilbake fordi det blir for opprivende. Det er litt vanskelig - dette er et typisk eksempel på prinsippet om barnets beste uansett. Altså dersom de mener at barnet er blitt veldig knyttet i det nye hjemmet og det vil ha negativ effekt for barnet å flytte tilbake til mor - da får ikke barnet flytte hjem igjen. Dette er forøvrig et problem som oftest oppstår med små barn som flyttes tidlig - eks narkomane som samtykker på fosterhjemsplassering for nyfødte og vil ha barna tilbake etter 5 år - da blir det vanskelig.

[Gjest Abelone]

Foreldrene kan gi samtykke til en plassering dersom de selv også syns det er nødvendig. Da blir ikke barna tatt i den forstand vi ofte hører om, da samtykker foreldrene i plasseringen fordi de også tror det er et beste for barnet. Men som sagt over her - de skal informeres om at dersom plasseringen går over lang tid og de selv har en svak relasjon til barnet, er det mulig de ikke får barnet tilbake fordi det blir for opprivende. Det er litt vanskelig - dette er et typisk eksempel på prinsippet om barnets beste uansett. Altså dersom de mener at barnet er blitt veldig knyttet i det nye hjemmet og det vil ha negativ effekt for barnet å flytte tilbake til mor - da får ikke barnet flytte hjem igjen. Dette er forøvrig et problem som oftest oppstår med små barn som flyttes tidlig - eks narkomane som samtykker på fosterhjemsplassering for nyfødte og vil ha barna tilbake etter 5 år - da blir det vanskelig.

Vil bare minne om at plassering utenfor hjemmet som hjelpetiltak IKKE skal brukes dersom forholdene i §4 -12 er tilstede, altså dersom det er en omsorgssviktsituasjon, eller barnet ei fremtidsvurdering av barnets situsjon i hjemmet viser at barnet kommer til at det vil bli alvorlig skadelidende ved å forbli i hjemmet. § 4-12 er altså tvangsparagraf/åpner for omsorgsovertakelse, og dersom man kan vise til at en slik situasjon foreligger, skal ikke plassering utenfor hjemmet som hjelpetiltak benyttes selv om foreldrene samtykker i plasseringen. Da blir det sak for fylkesnemda likevel, men ofte en litt forenklet behandling iom at partene er enige.

[Gjest Mayamor]

Ikke så rart at bekymringemeldinger bør forbli anonyme' date=' kanskje? Jeg hadde hatt store problemer med å melde noen jeg var bekymret for (trenger jo ikke være et ille hjem) hvis de skulle få vite at det var meg. Og det er vel ikke til barnets beste?[/quote']

I det tilfellet jeg snakker om gjorde lærer en feilvurdering.

Jeg synes en bør stå for sine meninger...

Det gjorde dog læreren i dette konkrete tilfellet.

Jeg synes ikke det er riktig å kjøre folk gjennom den påkjenningen

uten at foreldrene får vite hvem det er som melder fra...

Neste gang er det kanskje meg eller deg...

Og dersom det skjer meg- vil jeg iallefall vite hvem det er som mener jeg er uskikket...

Som forelder har en vel også rett til noe vel...?

Mayamor