Savn

[Mamma1]

Er det normalt å være lei seg for at besteforeldrene ikke er i live mer, selv om det er 10-20 år siden de døde. Så lei seg at man gråter kanskje en gang i mnd, og tenker på de flere ganger i uken?

Jeg er fortsatt så lei meg.. Går i perioder, men siste året har jeg tenkt mye på dem, tidligere har det vært mer av og på.

Jeg tenker også ofte på at mine egne foreldre snart blir borte, da gråter jeg hver gang.

Jeg er godt voksen med egne barn..

[AnonymBruker]

Det høres for å være ærlig litt rart ut. men jeg skal ikke bestemme hva som er ok, jeg kan ikke fortelle deg hvor lenge eller sterkt det er greit å savne sine besteforeldre. Jeg tenker helt klart på min bestemor som døde for 4 år siden, men det er for å være ærlig sjeldent jeg sitter å griner pga av dette. Og vi hadde et meget bra forhold. Når jeg mener tenker på henne så tenker jeg ikke på hvordan det var på slutten eller hvor mye jeg savner henne men på alle de gode stundene vi fikk sammen og alt det kjekke jeg fikk oppleve pga av henne.

Jeg blir også lei meg når jeg ser for meg at mine foreldre dør, og jeg kommer jo til å bli fryktelig lei den dagen det skjer. Men jeg tror verken det er særlig vanlig eller sunnt å gå rundt å tenke på dette. Det må jo være fryktelig slitsomt og deprimerende. Prøv heller å fokusere på det gode som du har i livet ditt, både levende foreldre og barn:)