Faren til en venninne ligger for døden..

[Gjest Badabing]

Hva kan man gjøre for å hjelpe og for å vise at man bryr seg? Ingen av vennene mine har mistet foreldrene sine enda, det er liksom for tidlig..

Jeg har sagt at jeg er der, og at hun bare må spørre om hjelp, men hvordan kan man vise det i handling? Har hatt mye med familien å gjøre, kjenner dem alle..

[Gjest Tekola]

Ordentlig mat er det første man kutter ut når ting blir tøffe. Hva med å lage noen middagsretter hun lett kan varme opp?

[Gjest Reza08]

Jeg synes det er utrolig fint og omsorgsfullt gjort av deg å ta deg av din venninne når hun har det vanskelig.

Ting du kan gjøre er for eksmepel som Tekola å lage mat, eller så kan du jo sitte sammen med hun og faren hvis det er ønskelig. En annen ting du kan er jo å ta de med ut på noe som begge to kan ha glede av, hvis faren er i stand til det.

Det er spesielt viktig for din venninne at noen er der både for henne og faren i denne triste og vonde situasjonen de er i, og du viser at du er ett bra menneske med gode verdier ved å vise at du bryr deg om andre.

Endret 18. mai 2012 av Reza08

[AnonymBruker]

Komme med ferdig mat, handle, kjøre osv. Stikk innom men en god pose te eller sjokolade. Alle de småtingene i hverdagen som tar tid og energi. En sms om at du tenker på henne. Alle de små tegnene i hverdagen hvor du viser at du tenker på henne og at du ikke krever noe av henne. Praktisk hjelp er også viktig. Jeg ble veldig glad for å kunne komme til ferdig middag og bare kunne gå etterpå igjen. Et stopp på veien hjem hos en venninne for å gråte litt i 5 min før jeg dro videre. Alt som viser at hun står ikke der alene.

Ikke vent på at hun skal spørre om hjelp. Tilby uppfordret hjelpen.

[Gjest Villanda]

Det viktigste du kan gjøre er å være aktivt der for henne når begravelsen er overstått. i sykdomsperioden er folk veldig flinke til å stille opp, og man har gjerne mer enn nok med nærmeste familie og helseperosnell. Det er etter begravelsen, når alt blir stille at man virkelig trenger noen.

Jeg har fulgt begge foreldre mine gjennom lange sykeleier og til slutt død, og har vært alene fra jeg var 15. Og det var det samme begge gangene! Folk stod sammen med oss og sverget opp og ned og i mente hvor mye de skulle stille opp for oss, men etter begravelsen var alle borte.

Ikke gå i fellen og tro at det er "ferdig" bare fordi personen er kommet i jorden, det er nemlig da det virkelig begynner. Håper du er sterk nok til å være gjennom hele prosessen med venninnen din, det er da man virkelig får se hva et vennskap er verdt.

[Gjest Badabing]

Tusen takk for gode svar!

Han er ikke i form til å bli med på noe, og jeg føler ikke jeg kan trenge meg på ved dødsleiet. Men vil gjerne stille opp med ting rundt, og vurderer også å dra i begravelsen, spesielt siden vi kjenner familien.

Det er nok viktig dette med hva som skjer etterpå..

Har sagt at hun må si fra om det er noe jeg kan gjøre, men hun spør aldri.. Er litt derfor jeg lager denne posten, for å vite hva man kan gjøre uten at det blir spurt om det. Mange gode tips. Tusen takk, jeg skal i første omgang stikke innom henne med noen blomster og noe godt.

[Gjest Reza08]

En annen ting du kan gjøre, er å ta med litt beroliggende musikk dit, som de kan høre på, som begge liker. Musikk er avslappende terapi, noe som gir god effekt hvis man trenger å slappe litt av.

[Marsipan]

Det er kjempevanskelig å be om hjelp! Derfor er det viktig at du ikke slutter å spørre hva du kan gjøre for henne. Ikke vær redd for å trenge deg på, det blir garantert satt pris på, selv om venninnen din kanskje ikke klarer å vise det akkurat nå.

Og som skrevet over her; Det viktigste er å være til stede når begravelsen er over og hverdagen kommer igjen. Når man er midt oppi sykdom, dødsfall og planlegging av begravelse, går man på autopilot. Det er når man plutselig ikke har mere praktisk å holde seg opptatt med, at alle tankene og de tyngste dagene kommer.

[Naos]

Bake boller! Min erfaring er at mennesker som ikke orker å spise likevel spiser boller. Jeg baker alltid boller.