Dritt lei samboeren

[AnonymBruker]

....mens barna gir du bare f... i?

Kunne det tenkes at de ville oppleve sorg, smerte, skuffelse og stress fordi en mor irriterte seg grønn over måten pappaen deres lekte med dem?

Du skriver som om barna ikke eksiterer en gang!

TS plikter å kjempe for forholdet med barnas far. Der er ingen slossing eller vold i hjemmet, og da får hun ta ansvar for det hun selv har gjort med livet sitt, og at hun har valgt å sette barn til verden!

Hun stiller i andre rekke!

Og du tror at barna har godt av å leve sammen med foreldre som åpenbart hater hverandre? Du tror ikke at all denne frustrasjonen som TS føler, også fører til krangler og dårlig stemning?

Ja, man bør jobbe for forholdet, spesielt når det er barn involvert, men ikke for enhver pris!

[Gjest Mysticgirl]

Og du tror at barna har godt av å leve sammen med foreldre som åpenbart hater hverandre? Du tror ikke at all denne frustrasjonen som TS føler, også fører til krangler og dårlig stemning?

Ja, man bør jobbe for forholdet, spesielt når det er barn involvert, men ikke for enhver pris!

Enig!!

[Gjest Annen gjest]

Du må bare passe på å pakke den rette kofferten. Det er hans koffert som må pakkes. Dersom forholdet tar slutt fordi alt ved ham plager deg, er det han som må ta sine saker og flytte. Dette er åpenbart ikke din feil.

E det noen som har slått deg kraftig med noe hardt i hodet ditt???

Det er vel heller du som har blitt slått kraftig med noe hardt i hodet ditt. Selv med ganske få hjerneceller klarer man vel å se ironien i dette innelegget. Så får vi unnskylde deg med at du har blitt slått i hodet, og ikke er født sånn.

[AnonymBruker]

Takk for mange gode råd.

Når det gjelder det jeg skreiv om at jeg blir irriterer på måten han leker med ungene, så ligger det mer i det enn at jeg blir når de kaster ball f.eks.

Det hele er at han har vært sykemeldt i over 1 år snart, og er da hjemme hele dagen. Jeg jobber, henter unger og kommer hjem til en hund som må gå tur. Maten skal lages, ungene legges. Så skal det ryddes,vaskes osv osv osv. Mens dagen han består av og sitte i sofaen, fikse på bilen eller besøke venner. Når vi kommer hjem så pleier leke med ungene mens jeg skal ta meg av alt annet. På kvelden etter ungene er lagt og jeg har gjort ferdig alt skal jeg skal så setter jeg med ned i sofaen med en mann som ikke vill annet enn og kose og klemme. Når man går sånn i over 1 år, sier det seg selv at man blir utslitt og lei. Det er selvfølgelig bra at han leker med ungene men det er også det eneste han gjør. Og det er det som irriterer meg. Og når han hele dagen er hjemme sammen med hunden men ikke gidder ikke og gå tur, men med en gang vi går inn døra, elsker han den hunden så høyt at det er til og spy av.

Vi har snakket veldig mye sammen, men ting blir ikke bedre, fordi han ikke forandrer seg og jeg forsatt er like sliten på kvelden. Terapi, kan være en siste utvei. Men jeg tror nok egentlig vi har nådd bunn. Det er sikkert mye jeg kunne ha gjort.

Vi har selvfølgelig vært lykkelige og alt det der, men gode minner betyr ikke mye når man er utslitt dessverre. Den eneste grunnen til at holdt sammen er egentlig pga ungene. Og som mange sier det er jo ikke bra for de heller..

[AnonymBruker]

Og du tror at barna har godt av å leve sammen med foreldre som åpenbart hater hverandre? Du tror ikke at all denne frustrasjonen som TS føler, også fører til krangler og dårlig stemning?

Ja, man bør jobbe for forholdet, spesielt når det er barn involvert, men ikke for enhver pris!

Barn har heller ikke godt av å få ny "stefar" i hus hvert 3. år, som enkelte her praktiserer. Fordi man har gått lei.

[Gjest Bud]

Lite intelligent, men ærlig svar:

Du slår meg som ei purke, ei regelrett møkkakjerring som plutselig en dag våknet og innbilte seg at hun "har gått glipp av ungdomstiden", nå vil du ut på byen og koooose deg.

Problemet er bare at den flotte mannen din stopper drømmen.

[RoH]

Samme innlegget 10 ganger om dagen på KG. Må bare gå fordi...

Greit nok når den ene parten er vesentlig avvikende i forhold til normalen, men faen hell, 70% av Norges befolkning er vel ikke psykopater?

Når det er barn inne i bilde skal etter min oppfatning vær j. stein snus. Dagens bruk og kast mentalitet i forhold med mine barn / dine barn, våres barn, eks. sine barn osv. er et eksperiment som vi ikke aner konsekvensene av. Handler faktisk om å sette seg selv og egne interessert på vent den dagen en velger å få unger sammen. Du er faktisk ikke lenger viktig, men familien er det.

Og unger er ikke "de" men barna deres.

Må vist innføre Sharialov om statistikken skal bedres.

Endret 21. mai 2012 av RoH

[Gjest navnelapp]

Lite intelligent, men ærlig svar:

Du slår meg som ei purke, ei regelrett møkkakjerring som plutselig en dag våknet og innbilte seg at hun "har gått glipp av ungdomstiden", nå vil du ut på byen og koooose deg.

Problemet er bare at den flotte mannen din stopper drømmen.

TS høyrest ut som ei sliten dame som har teke på seg eit veldig stort ansvar, og har ein mann saman med seg som ikkje delar på det ansvaret. Eg les ikkje eit pip her om at ho vil på byen og ta igjen tapt ungdomstid. Ho vil berre at mannen skal stille opp og dele på det praktiske arbeidet i huset som ho no må ta åleine I TILLEGG TIL fulltidsjobb. Det er faktisk ikkje for mykje forlangt. Han er ein latsabb.

[Havbris]

Har mannen alltid vært så tiltaksløs eller er det noe som har kommet i løpet av det året han har vært sykmeldt? Hvis mannen er så syk at han må sykmeldes så lenge - så kan du kanskje ikke forvente at han skal opptre "normalt". Så - jeg lurer på om du rett og slett er drittlei av at han er sykmeldt - og kanskje ikke han i seg selv? Det kan jo være greit å finne ut av dette før du eventuelt sletter sluttstrek.

Irriterer du deg veldig over at han er sykmeldt og den situasjonen dere har kommet i som familie? Eller er du ferdig med mannen som er far til barna dine og som du tidligere var lykkelig med?