AnonymBruker Skrevet 15. mai 2012 #1 Skrevet 15. mai 2012 Jeg og samboeren min har vært sammen i 6 år og bodd sammen i 4 år. Jeg er bokstavelig talt dritt lei fyren! Han gidder ikke hjelpe til hjemme, han maser om alt og lar meg nesten aldri være i fred. Fra og være den personen jeg kunne gått igjennom ild og vann for, har han blitt den personen jeg hadde putta i ilden og tatt med vannet. Alt han gjør irriterer meg grønn, måten han spiser på drikker på, koser med hunden på, måten han leker med ungene. Alt ved han gjør meg sint og irritert. Problemet mitt er at vi eier et hus sammen og har 2 unger noe som gjør alt litt tyngre. Hadde det bare vært meg hadde jeg gått i går. Vi har snakket sammen og skulle prøve i 6 mnd, nå har det gått 2 uker og jeg flyr på veggen!! Har noen noe tips til hvordan vi/jeg skal komme oss ut av dette? Eller det det bare og innse at kofferten burde pakkes? 1
Gjest Tone Skrevet 15. mai 2012 #3 Skrevet 15. mai 2012 På meg virker det som at det er du som har et alvorlig problem. Alt han gjør er galt. Når til og med måten han LEKER MED SINE EGNE BARN på blir galt, ja da tror det er noen som bør stikke fingern i jorda og være litt ydmyk kanskje? Ut fra det du SKRIVER, høres du ut som en skikkelig drittsekk.... 14
LittleJ Skrevet 15. mai 2012 #4 Skrevet 15. mai 2012 Trur nok du kan begynne å pakke kofferten... Hjelper sjeldent å prøve når man først har gått så lei! 1
Gjest _La Femme Skrevet 15. mai 2012 #5 Skrevet 15. mai 2012 Hvis du faktisk irriterer deg over hvordan han leker med hunden og ungene, syns jeg virkelig det høres ut som at du bokstavelig talt er dritt lei av han. Og du sier det jo selv så. Da fortjener han faktisk at du gir han muligheten til å slippe å være sammen med deg som ikke setter pris på han. Ikke vent 6 mnd. Ikke bare er det urettferdig overfor samboeren din, men ungene dine vil jo også merke stemningen mellom dere. Barn skjønner kanskje ikke hva som feiler forholdet til mamma og pappa, men de merker utmerket godt at noe ikke stemmer. 5
Lenemor62 Skrevet 15. mai 2012 #6 Skrevet 15. mai 2012 Uff. Det er vanskelig å komme i en slik situasjon. For det første så anbefaler jeg deg ikke å gå, tenk på alt dere har sammen, og minner fra tidligere. Hadde jeg vært deg hadde jeg prøvd å få litt alenetid i hverdagen, for eksempel en hobby som "bare er din" hvis du skjønner. Hvis dette ikke hjelper kan dere gå til familierådgivning, der lærer man kjempe masse om hva man kan gjøre for å bedre situasjonen. Jeg syns i allefall du skal gjøre det, ettersom at dere har hus og barn, og i tilegg har vært sammen så lenge Det kan og hende at dette er bare for en periode du føler det slik (Har hatt det sånn selv, men gikk over etter noen mnd).
AnonymBruker Skrevet 15. mai 2012 #8 Skrevet 15. mai 2012 Jeg hadde det slikt med x mannen min i nesten fem år. Eneste jeg angrer på her i livet er at jeg ikke gikk fra ham flere år før en jeg gjorde. Han fortjente å ha en kone som var glad i han og ikke den bitchen jeg var. Hae dette pågått over tid med deg at du er møkk lei så må du komme deg ut av forholde fortere en svint.
Gjest Gjest Skrevet 15. mai 2012 #9 Skrevet 15. mai 2012 På meg virker det som at det er du som har et alvorlig problem. Alt han gjør er galt. Når til og med måten han LEKER MED SINE EGNE BARN på blir galt, ja da tror det er noen som bør stikke fingern i jorda og være litt ydmyk kanskje? Ut fra det du SKRIVER, høres du ut som en skikkelig drittsekk.... Tydelig at du ikke har vært i noen lignende situasjon. Dessverre så kan det ende opp slik når man er følelsesmessig ferdig med en person, da begynner man gjerne å irritere seg over den minste lille ting. Du har alt for lite grunnlag for å kalle henne en drittsekk - det er ikke sikkert hun behandler mannen dårlig, kanskje holder hun det bare inne. 5
AnonymBruker Skrevet 15. mai 2012 #10 Skrevet 15. mai 2012 Han er nok ikke drømmefyren lenger, men du burde jobbe litt med deg selv og. Når du irriterer seg over alt, sånn som måten han koser med hunden på, så har det gått deg til hodet. Der er det bare du som må ta grep, det er ingenting han kan gjøre for at du skal se ting i et bedre lys nå. 1
I-AM-Nicole Skrevet 15. mai 2012 #11 Skrevet 15. mai 2012 Hmm... Det virker som det ligger noe dypere under her... Noe som ligger å gnager i margen på deg. Ta deg en helg for deg selv til å tenke på hva det kan være... Det er jo synd å avslutte noe på den måten.. Hva med samlivsteapi? =) Kanskje det kan hjelpe deg/dere å komme til bunns i dette. Om ikke det får dere gjennom krisen, går dee gjerne begge to ut av dette med en klaere forståelse for hva det er som skjer i livene med dere akkuratt nå.
Gjest Gjest Skrevet 15. mai 2012 #12 Skrevet 15. mai 2012 Trur nok du kan begynne å pakke kofferten... Hjelper sjeldent å prøve når man først har gått så lei! Du må bare passe på å pakke den rette kofferten. Det er hans koffert som må pakkes. Dersom forholdet tar slutt fordi alt ved ham plager deg, er det han som må ta sine saker og flytte. Dette er åpenbart ikke din feil.
AnonymBruker Skrevet 15. mai 2012 #13 Skrevet 15. mai 2012 Siden dere har barn sammen så synes jeg at både samboeren din og barna fortjener at dere jobber aktivt med forholdet deres. Dere bør prøve parterapi, det kan dere få gratis ved familivernkontoret. Det høres ut som om dere går ALT for mye oppi hverandre, da blir man lei og irritert for alt. Ikke sunt. Ta kontakt med familivernkontoret eller privat psykolog som driver med parterapi i morgen.
AnonymBruker Skrevet 15. mai 2012 #14 Skrevet 15. mai 2012 Du må bare passe på å pakke den rette kofferten. Det er hans koffert som må pakkes. Dersom forholdet tar slutt fordi alt ved ham plager deg, er det han som må ta sine saker og flytte. Dette er åpenbart ikke din feil. E det noen som har slått deg kraftig med noe hardt i hodet ditt??? 6
Gjest Kim Skrevet 15. mai 2012 #15 Skrevet 15. mai 2012 Livet er for kort til å ha det kjipt bare fordi det er praktisk.
Gjest Loverdose Skrevet 15. mai 2012 #16 Skrevet 15. mai 2012 Les innlegget ditt og døm selv. Høres ut som du er ferdig med han. Men siden dere har både barn og hund, kanskje du burde kjempe litt mer....? Kommunikasjon er en fantastisk ting.
Gjest forvirretvegglus Skrevet 15. mai 2012 #17 Skrevet 15. mai 2012 Livet er for kort til å ha det kjipt bare fordi det er praktisk. Beste svaret jeg har sett på KG 3
Gjest Kevlarsjäl Skrevet 15. mai 2012 #18 Skrevet 15. mai 2012 Gå fra ham! Det finnes uendelig med lykke der ute, men du vil ikke oppleve den der du er nå. Vil du leve resten av livet med en fyr du ikke trives med? Eller vil du bryte ut, oppleve sorg, smerte, skuffelse, stress, dårligere økonomi.. Men som blir etterfulgt av glede, mestringsfølelse og ny kjærlighet?
Gjest Mysticgirl Skrevet 16. mai 2012 #19 Skrevet 16. mai 2012 Pakk kofferten og dra Been ther , done that Finn lykken på nytt. Ikke vits å pine seg gjennom flere år, når du er lei av fyren . Lykke til!
Shinana Skrevet 16. mai 2012 #20 Skrevet 16. mai 2012 Gå fra ham! Det finnes uendelig med lykke der ute, men du vil ikke oppleve den der du er nå. Vil du leve resten av livet med en fyr du ikke trives med? Eller vil du bryte ut, oppleve sorg, smerte, skuffelse, stress, dårligere økonomi.. Men som blir etterfulgt av glede, mestringsfølelse og ny kjærlighet? ....mens barna gir du bare f... i? Kunne det tenkes at de ville oppleve sorg, smerte, skuffelse og stress fordi en mor irriterte seg grønn over måten pappaen deres lekte med dem? Du skriver som om barna ikke eksiterer en gang! TS plikter å kjempe for forholdet med barnas far. Der er ingen slossing eller vold i hjemmet, og da får hun ta ansvar for det hun selv har gjort med livet sitt, og at hun har valgt å sette barn til verden! Hun stiller i andre rekke!
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå