Sosial angst

[AnonymBruker]

Jeg har sosial angst, og jeg har søkt på høyskole til høsten. Jeg gruer meg veldig mye og er redd for at det skal bli for tungt. Men tenker at å utfordre meg på denne måten ved å sitte i klasserom/forelesninger, ha presentasjoner, gruppearbeid ol vil hjelpe meg i riktig retning, selv om jeg blir helt uvel og har lyst å trekke søknaden min bare av å tenke på det.

Men så har jeg begynt å tenke litt.. er det lurt av meg å skulle utfordre angsten samtidig som jeg begynner på et hardt studie? Burde jeg prøve å bli kvitt den sosiale angsten på annen måte først og heller søke på skole til neste år? Vil det bli for mye med begge deler på en gang?

Vil gjerne ha erfaringer fra dere med sosial angst som går på skole!

[Alina X]

alle har sosial angst nå om dagen..

[AnonymBruker]

Får du hjelp av psykolog? Å ta for seg tungt studie med angst kan bli mye å håndtere på egenhånd selv om det er fullt mulig.

[AnonymBruker]

alle har sosial angst nå om dagen..

Det tuppemor, er fordi psykiske lidelser ikke er like stort tabu lenger.

[AnonymBruker]

Får du hjelp av psykolog? Å ta for seg tungt studie med angst kan bli mye å håndtere på egenhånd selv om det er fullt mulig.

Nei, men jeg har gjort det tidligere. Og jeg fikk egentlig i oppgave å utfordre meg selv så ville det gå over, noe jeg ikke har klart ordentlig. Kanskje jeg skal ta kontakt igjen ifm dette.

[Alina X]

Det tuppemor, er fordi psykiske lidelser ikke er like stort tabu lenger.

Kan hende det hønemor,men jeg synes flere og flere mener de har "sosial angst"basert kun på at de ikke liker menneskemengder/å være ute.Ja,det er en diagnose,men ALLE opplever ofte at de føler seg beglodd,at folk tenker noe om dem eller lignende.

Mange har en light versjon av sosial angst,og mye av det bunner i dårlig selvtillit og selvfølelse og at man ikke har skapt følelsen av selvverdi. At man er redd for å stikke seg ut og bli lagt merke til.Det er fordi disse menneskene hele tiden sammenligner seg med "alle andre",og går da ut i gata og tror "alle andre"ser på dem eller tenker noe stygt om dem.

Har du virkelig sosial angst så er det et problem du må oppsøke hjelp for,men IKKE via medikamenter, man må jobbe med seg selv og bli kvitt eller kunne stagge angsten via terapi,samtaler og lignende.

Klukk-klukk.

[frøkna]

Jeg har en ganske mild sosial angst, som til tider kan være verre enn andre ganger men jeg syns det hjelper å utfordre meg selv. Når jeg takler de sosiale situasjonene blir jeg stolt av meg selv og det hjelper alltid!

Har også opplevd at det blir en slags nedover spiral om jeg ikke takler det og at jeg henger meg opp i at jeg takler det dårlig. Da er det viktig (for meg) å prøve å bryte ut av det mønsteret så jeg kan bli litt ovenpå igjen.

Om du utsetter skole på grunn av angst problemene tror jeg det kan bli skumlere neste år i stede for lettere. Min erfaring er at det beste er bare å hoppe i det og prøve å skaffe noen holdepunkt så fort som mulig etter skolestart. Med holdepunkt mener jeg mennesker eller en person du føler deg nogenlunde trygg på sosialt sett som kan bli en slags pause fra de vanskelige sosiale situasjonene.

[kråkefjas]

alle har sosial angst nå om dagen..

Den nye ME

[SoftKitty]

Jeg har fullført bachelor med "sosial angst" (egentlig generell angst, men spesielt i situasjoner med fremmede og mange mennesker), det gikk for det meste greit selv om jeg ikke alltid kom meg til Universitetet. Jeg studerte på Uni da, ikke høyskole, så det var mye selvstendig arbeid og ikke obligatorisk undervisning. Den beste måten å komme over angst på er vel egentlig å gjøre det man er redd for, så da er det kanskje bedre å starte på studie mens du jobber med angsten, enn å tenke at du skal "kureres" først? Anbefaler å gå til lege hvis du ikke gjør det, jeg har fått mye hjelp av å ta medisiner.

Det er sikkert forskjell fra studie til studie hvor mye det kreves at du jobber med andre også.

Endret 14. mai 2012 av SoftKitty

[Alina X]

Jeg anbefaler ikke medisiner. Jeg anbefaler selvterapi eller terapi med noen som kan hjelpe.

Medisiner er dop.