Jeg greier ikke å trene.

[AnonymBruker]

Når jeg gikk på barneskolen og hadde gym, ble jeg alltid ledd av. De andre elevene pekte på meg når jeg løp og gjorde øvelser, de syntes jeg var for feit til å trene. Hver gang jeg løp lo dem. Hver gang jeg løp om kapp med noen, var jeg alltid den tregeste. ALLTID. Til og med ei jente som var større enn meg, løp fortere. Jeg havnet alltid sist. Ble alltid valgt sist i leker fordi jeg var feit. Feit, feit, feit.

På grunn av dette greier jeg ikke å trene. Jeg greier ikke å trene for meg selv engang, selv om ingen er hjemme, selv om jeg er alene i leiligheten min. Jeg greier det ikke, føler at noen står og peker på meg og ler, føler at noen filmer meg og legger det ut på nettet etterpå og ler enda mer av meg. Jeg føler meg sett hele tiden.

Joda, jeg burde ta meg i nakken og skjerpe meg... Men jeg greier det ikke. Jeg prøver hver gang jeg skal trene, men ender bare opp med å gråte. Gjør en liten øvelse, knekker sammen og spiser til jeg nesten spyr.

Hvordan i h***** skal jeg få til å trene? Jeg har så utrolig lyst til å løpe, lyst til å gjøre styrkeøvelser og kjenne svetten renne av meg og oppnå noe, men jeg tør ikke. Jeg vil ikke bli sett på og ledd av. Uansett om jeg trener i et rom uten vinduer med dørene låst og lukket, så greier jeg det faen meg ikke. Ja, jeg går til behandling og har psykolog og alt det der, men det fungerer ikke.

[kråkefjas]

Du får trøstespise litt heller

[AnonymBruker]

Fortsett å prøv, når du er klar og har lyst nok så får du det til. Kanskje en treningsvenn kan hjelpe? Så føler du at du har noen som støtter deg i tilfelle noe skulle skje.

Høres forsåvidt ut som gymtimene har gitt deg traumer, kanskje du kan lufte ideen om å prøve EMDR for psykologen din? H*n kjenner sikkert til noen som kan dette.

[PelleP]

Når jeg gikk på barneskolen og hadde gym, ble jeg alltid ledd av. De andre elevene pekte på meg når jeg løp og gjorde øvelser, de syntes jeg var for feit til å trene. Hver gang jeg løp lo dem. Hver gang jeg løp om kapp med noen, var jeg alltid den tregeste. ALLTID. Til og med ei jente som var større enn meg, løp fortere. Jeg havnet alltid sist. Ble alltid valgt sist i leker fordi jeg var feit. Feit, feit, feit.

På grunn av dette greier jeg ikke å trene. Jeg greier ikke å trene for meg selv engang, selv om ingen er hjemme, selv om jeg er alene i leiligheten min. Jeg greier det ikke, føler at noen står og peker på meg og ler, føler at noen filmer meg og legger det ut på nettet etterpå og ler enda mer av meg. Jeg føler meg sett hele tiden.

Joda, jeg burde ta meg i nakken og skjerpe meg... Men jeg greier det ikke. Jeg prøver hver gang jeg skal trene, men ender bare opp med å gråte. Gjør en liten øvelse, knekker sammen og spiser til jeg nesten spyr.

Hvordan i h***** skal jeg få til å trene? Jeg har så utrolig lyst til å løpe, lyst til å gjøre styrkeøvelser og kjenne svetten renne av meg og oppnå noe, men jeg tør ikke. Jeg vil ikke bli sett på og ledd av. Uansett om jeg trener i et rom uten vinduer med dørene låst og lukket, så greier jeg det faen meg ikke. Ja, jeg går til behandling og har psykolog og alt det der, men det fungerer ikke.

Små skritt er stikk ordene her. Å jeg er av den som mener at vil du det nok så klarer man det!

Men begynn med kostholdet ditt. Der ligger det mange kilo for alle og en hver som kan fjernes! Så når du ser det går veien kan du begynne å gjøre en øvelse om dagen og gradvis øke på når du ser at du får det til.

Hvor kommer du fra? et triks kunne vel kanskje fått en treningsvenn etterhvert.

Lykke til

[PelleP]

...

Endret 15. mai 2012 av PelleP

[Gjest Loverdose]

Du får trøstespise litt heller

Fy søren, nå var du stygg. :gjeiper:

[kråkefjas]

Fy søren, nå var du stygg. :gjeiper:

Mulig det, men å dyppe noen i sirup og rulle dem i medlidenhet har heller aldri hjulpet noen

[Alina X]

Klarer du å gå?Ja, fint der har du løsningen.Gå lange turer..og spis sunnere.

[Elle Melle]

Eksponering. Som med alt annet man kan ha skrekk for.

Gjør det du klarer, og press deg selv litt og litt. Lag lure strategier som du tror kan funke.

Er det best å trene hjemme? Gå tur i stedet? Ha med en venn? Ikke ha usunn mat tilgjengelig i tilfelle breakdown?

Legg en plan, gjerne sammen med psykologen.

Masse lykke til!

[Gjest Nanne70]

Jeg har negative opplevelser ifth idrettsdagene på barneskolen, jeg også, i mitt tilfelle har det ført til at jeg ikke kan fordra friidrett og lagidrett/ballspill, og jeg kommer aldri til å delta i noe slikt. Men det betyr ikke at det ikke finnes andre typer fysisk aktivitet som jeg liker å gjøre, selv om jeg ikke skal påstå at jeg er kjempeglad i å trene.

Kanskje det kan være en god idè å snakke med psykologen din om EMDR eller andre former for traumepsykologi, evt NLP (nevrolingvistisk programmering) eller TFT (tankefeltterapi). De to siste brukes bl.a. for å behandle folk med sterke fobier. Du vet jo at mesteparten av problematikken sitter i hodet ditt.

Jeg tror også at hvis du kan prøve å begynne med en eller annen form for fysisk aktivitet som du ikke forbinder direkte med trening, så kan det være et utgangspunkt. Som Fortuna Xania skriver - gå tur, det er fin mosjon og du får frisk luft samtidig. Lykke til!

[AnonymBruker]

Jeg forstår faktisk hvordan du har det. Jeg hatet gym på barne og ungdomsskolen og var dårlig i de fleste idretter, ble alltid valgt sist osv. Noe av dette henger igjen i dag, men ved gradvis eksponering har det meste gått over. Da jeg begynte å trene kunne jeg aldri tenke meg å jogge ute hvor folk kunne se meg, eller trene på treningssenter. Jeg gikk derfor heller mye tur og syklet. Etter hvert begynte jeg på treningssenter, men sluttet raskt på både SATS og ELIXIA, fordi jeg følte de fleste trente i full sminke uten å svette, mens mange av mannfolka brukte treningen til å sjekke opp damer, så jeg følte rett og slett det var ubehagelig å gjøre en innsats

Men da jeg byttet til et slitent, lite men sjarmerende treningssenter, med lite jenter og mange bodybuildere (de skriker mens de løfter og er ikke flaue i det hele tatt!) trivdes jeg mye mer! Jeg begynte å trene styrke i apparater og kondisjonstrening. Etter hvert ble jeg godt kjent med ansatte og mange medlemmer, og fikk hjelp til å lage program osv. Programmet mitt besto av mange øvelser med manualer, armhevinger, planke osv, og jeg trengte et par uker på å øve hjemme foran speilet før jeg turte prøve øvelsene ut ute blandt folk! Men jeg har kommet kjempelangt! Nå puster og peser jeg i kondisøktene uten å være redd for at folk skal høre og tenke "herregud, er hun anpusten allerede", stønner når styrkesettene blir harde, og er ikke redd for å svette. :D Begynn i det små Lykke til!

[AnonymBruker]

Omtrent slik hadde jeg det for noen år siden også. Det er en ufattelig vond sirkel!

Men jeg er kommet ut av den. Jeg begynte med å gå. 1 km her og 1 km der. Så 3 km og deretter litt raskere. Plutselig prøvde jeg å løpe litt på en skogstur hvor jeg var sikker på å ikke møte noen. Det var nok med 40 meter jogging til å starte med. Men ganske snart kunne jeg utvide til 100 og 200 meter! Jeg kjøpte meg noen vekter og ei treningsmatte og trente litt hjemme etter løpeturene. Etter 1,5 år på denne måten satte jeg mine bein på et treningssenter! Fryktelig skremmende, men veldig spennende.

Så: begynn i det små og ta små steg videre. Gjør alt i ditt tempo og fremgangen kommer mye fortere enn du tror!

[Tullepia]

Når jeg gikk på barneskolen og hadde gym, ble jeg alltid ledd av. De andre elevene pekte på meg når jeg løp og gjorde øvelser, de syntes jeg var for feit til å trene. Hver gang jeg løp lo dem. Hver gang jeg løp om kapp med noen, var jeg alltid den tregeste. ALLTID. Til og med ei jente som var større enn meg, løp fortere. Jeg havnet alltid sist. Ble alltid valgt sist i leker fordi jeg var feit. Feit, feit, feit.

På grunn av dette greier jeg ikke å trene. Jeg greier ikke å trene for meg selv engang, selv om ingen er hjemme, selv om jeg er alene i leiligheten min. Jeg greier det ikke, føler at noen står og peker på meg og ler, føler at noen filmer meg og legger det ut på nettet etterpå og ler enda mer av meg. Jeg føler meg sett hele tiden.

Joda, jeg burde ta meg i nakken og skjerpe meg... Men jeg greier det ikke. Jeg prøver hver gang jeg skal trene, men ender bare opp med å gråte. Gjør en liten øvelse, knekker sammen og spiser til jeg nesten spyr.

Hvordan i h***** skal jeg få til å trene? Jeg har så utrolig lyst til å løpe, lyst til å gjøre styrkeøvelser og kjenne svetten renne av meg og oppnå noe, men jeg tør ikke. Jeg vil ikke bli sett på og ledd av. Uansett om jeg trener i et rom uten vinduer med dørene låst og lukket, så greier jeg det faen meg ikke. Ja, jeg går til behandling og har psykolog og alt det der, men det fungerer ikke.

Kan du ikke prøve likevel? Utfordre deg selv en gang hver dag hjemme i stua med en treningsvideo på tven? Selv om du ikke får det til de første gangene, så er det viktig at du facer det som er vanskelig og prøver likevel.

Ellers bør du holde deg i aktivitet på andre måter. Spaser til jobb og butikken, eller bruk sykkelen. Det er en hverdagslig handling, noe du bare gjør fordi du må, ikke fordi du skal trene. For jeg antar du går og kanskje bruker sykkel av og til? Utnytt det. Bruk alltid trapper i stedet for heis og rulletrapp. Når du har en slik sjanse, bør du gå opp og ned trappene et par ganger (lat som om du har glemt noe og gå tilbake). Dermed får du beveget deg samtidig som du får øvd opp evnen til å "trene" foran folk.

Etterhvert vil du kanskje klare å få avlært ideen om at alle peker, ser og ler, og innse at det er ingen som legger særlig merke til det.

[AnonymBruker]

Mulig det, men å dyppe noen i sirup og rulle dem i medlidenhet har heller aldri hjulpet noen

Så nettopp en annen tråd du har svart i og det er bare usympatiske møkkasvar du kommer med. Du er like ille som de som mobbet TS!

[Envy]

Det der sitter kun i hodet ditt. Du er rett og slett bare nødt til åp snu den tankegangen.

Beste du kan gjøre er å sette i gang på et treningssenter. Da vil du raskt legge merke til at folk ikke ler av deg, og da vil tankene snu av seg selv etterhvert.

Du er nok dessverre nødt til å bare presse deg gjennom noe ubehag en periode.

[Gjest Candy Pie]

Gå ut i skogen?

Jeg tør ikke løpe i veien hvor det er biler, men i skogen kan jeg løpe.

Er ikke så mange mennesker der, og de få som er der er som regel hyggelige og hilser. Ikke så "farlige" liksom:)

[Gjest Jay]

Hva med å benytte en personlig trener et par ganger? Ja, da blir du veldig eksponert, men du får til gjengjeld god oppfølging av en som har sett folk med allslags fysisk utgangspunkt, og som er god til å motivere.

[BoringMachines]

Du får trøstespise litt heller

[AnonymBruker]

Hva med en personlig trener som kan støtte deg og bekrefte at du gjør øvelser riktig?

[AnonymBruker]

Du får trøstespise litt heller

Håper folk er flinke til å rapportere brukeren slik at slik skittkasting blir slutt på.