Er vi blitt SÅ uavhengige?

[ElleVille]

Jeg synes bare dette er så utrolig unødvendig å fokusere på.

Og helt ærlig - hvem er mest undertrykt; de som føler seg slik, eller de som ikke gjør det?

Å i det hele tatt tenke tanken om at det er en "uavhengig handling" å ta mannens navn, trykker jo kvinnen ned i søla som et uselvstendig vesen.

Min identitet ligger alle andre steder enn i navnet mitt!12

[Gjest Anonymous]

On 2002-05-26 19:38, anonym wrote:

Hva med slektsgranskning der en ikke kan finne vedkommende fordi hun har byttet etternavn?

Det der er faktisk ikke noe argument. Det er bare ca 100 år det har vært vanlig å bruke "faste" etternavn i en familie. før det brukte man patronymer (..-sen/..dtr) og gårdsnavn, som man godt kunne skifte om man flyttet fra ett sted til et annen. Patronymene var litt enklere å holde orden på, men heller ikke de var 100% sikre fordi noen byttet til mors eller fars patronym. Men det går som regel å finne ut av det.

I den tiden det har vært vanlig å bytte navn ved ekteskap, brukes pikenavnet som en henvisning i de fleste offentlige registre, kirkebøker etc.

B.

[Siljetot]

Synes noen av dere går litt langt her. Selv om tradisjonen før var at kvinnen var mannens eiendom er det jo ikke det vi legger i den tradisjonen i dag. Selv om tradisjonen til en viss grad er her i dag og, så er det jo helt andre ting vi legger i den. F.eks noe så enkelt som at man som gift har samme navn. Er vel ikke noe galt i det vel? Men jeg synes og at navnet til damen og navnet til mannen skal stå likt og at man kan velge det begge liker best.12

[suzie]

Enig med ivanka! Argument som at det er en "ære" å få ta mannen sitt navn setter seg fast i halsen ....

Vår generasjon kvinner er alt for lite bevisst på hvilken enorm kamp våre mødre har ført for oss. Og den som tror at vi har likestilling i dag, bør følge med på samfunnet rundt seg, og ikke bare forsvinne ned i brøddeigen!!!

[Siljetot]

Men det å gifte seg er jo og en tradisjon hvor man "giftet bort" kvinnen til mannen. Så da må dere jo slutte med det og da...

[Nelle]

Enig med Ivanka og Suzie.

En ære å få ta hans navn???? Pøh!! Burde være en like stor ære for ham å ta mitt navn.

Da jeg bodde i USA la jeg merke til at der borte heter man fremdeles "fru Ola Nordmann" når man gifter seg. Det kunne faktisk ikke falle meg inn å akseptere at noen skulle kalle meg dette om jeg var gift.

En kuriositet (som mange ler av, men som allikevel er forholdsvis viktig -etter min mening iallfall):

I 1972 kom det en lov som sa at alle kvinner i Norge over 26 år skal tituleres som "fru" uavhengig av om de er gifte eller ikke. Som kjent tituleres man jo som "frøken" når man ikke er gift. Mens menn tituleres som "herr" helt fra de er små barn. Kvinner blir altså ikke "voksne" før de gifter seg... Det er ikke så mange som vet om denne loven, nå i dag bruker vi jo ikke disse titlene lenger -men i sin tid var loven svært viktig.

Jeg er enig i at vi av og til kan ha alt for lett for å glemme hvordan forholdene for kvinner EGENTLIG har vært, og hvor mye våre mødre egentlig kjempet. En annen kuriositet: De fleste i dag ler av "bh-brenningen" på 70-tallet. Men er det noen som egentlig vet hvorfor man brant bh-er? Det er fordi mardeskreftene plutselig begynte å fokusere på bryster som noe som skulle se pent ut og ikke brukes (dvs. ikke brukes til å amme med). Nestle var særlig på banen for å fremstille brystene som noe som skulle kun være til pynt. Hvorfor? Selvsagt for å tjene MEST mulig penger på morsmelkerstatning!!! Og etter at norske kvinner stod i mot og fortsatte å amme begynte samme firma å markedsføre morsmelkerstatning i U-land. Altså land hvor langt de fleste mødre ikke engang har penger til å brødfø seg selv -men selvsagt mente Nestle at de skulle bruke penger på noe som i bunn og grunn var FULLSTENDIG unyttig -morsmelkerstatning!!

Vel -dette tar visst helt av her nå. Men av og til får jeg bare så vanvittig behov for å gjøre andre oppmerksomme på ovennevnte.

Nelle

[Maggie74]

Min mening i det hele er at det å ta mannens (eller konens)navn er en del av en ny identitet man tar på seg når man gifter seg, nemlig identiteten Ekteparet XXXX. For meg er det egentlig likegyldig hvems navn man tar, men jeg tror ikke man må glemme at man faktisk danner en ny identitet som gift når man gifter seg, og den bør man være stolt av.

Vi kommer til å prøve å få begge våres etternavn med bindestrek mellom så snart loven endrer seg. Inntil den tid har jeg mitt etternavn som mellomnavn og tar hans etternavn, fordi det høres finest ut!

Maggie!

12

[Gjest Anonymous]

Flott innlegg Nelle

Er glad for å høre at det er noen her med noe historisk kunnskap som uttaler seg!

Er enig at når folk slenger drit om kvinnekamp, så setter de seg ikke inn i saken, og snakker ut i fra tidligere kommentarer som regel sagt av andre ( menn ).

[scorpion73]

Jeg ksal som de fleste vet gifte meg 20 juli, og jeg skal ta min tilkommendes etternavn.

Hvorfor: Fordi jeg er av den meningen at det er noe av det osm symboliserer at nå er vi gift, nå er det oss to. For meg er det også en ære å bære navnet til den jeg elsker så mye. Mulig jeg kommer til å savne mitt eget men det har jeg ikke tenkt på ennå.

At martha ikke heter fru behn er jo noe hennes far har avgjort, og det har nok noe med at hun i motsetning til sine tanter har arverett til tronen, noe de ikke hadde.Hun har jo selv uttalt at hun gjerne ville hete fru behn, men pappas lille jente fikk nok ikke viljen sin der nei.

En annen ting jeg gjerne vil si er at hvis man er så bekymret for at familien skal få så mange etternavn, så kanksje det hadde vært en ide å droppe alle mellomnavn, og alle tar ett og samme etternavn. Har hun et spesielt navn, ta det, eller ta hans hvis det er mer uvanlig.

Gjør det man føler for...........12

[Augustbrud02]

Ja, det er godt vi er forskjellige.

Personlig så er jeg så i mot at enkelte kvinner absolutt skal gjøre alt på sin egen måte og på en helt ny måte, nettopp fordi de som kvinner skal være så frigjørende og moderne. For meg blir dette komplett feil. Dessuten synes jeg det jammen meg er drøyt å si at om man tar mannens etternavn så betyr det at man er hans eiendom. Nei og nei, det går jo ikke an å påstå noe sånt. Personlig synes jeg dette er en helt naturlig del av det å gifte seg og for meg helt naturlig. Hvorfor skal man på død å liv beholde sitt etternavn under alle omstendigheter? For meg ligger min identitet i helt andre ting enn et navn, og jeg synes som fler her inne at det blir en flott markering på en ny tidsepoke av livet mitt.

Det er mulig at jeg er ekstremt gammeldags, men folk er forskjellige og jeg synes det blir altfor drøyt å si det at kvinner bør tenke på mødrenes kamp o.s.v. når det gjelder å selv være frigjort. Nei, heldigvis er det fortsatt jenter som mener at dette er å dra ting litt vel langt. Hjemme hos oss er det jeg som vasker klær, og han som skrur. Slik kommer det forhåpentligvis til å være fremover også. Men betyr det at jeg er totalt avmåls som kvinne? For meg faller det naturlig å ta vare på de typiske kvinne-oppgavene, og jeg trives stort med det. Er ikke det det viktigste tross alt? Man må jo gjøre det som faller naturlig for seg selv, og da synes jeg påstander som denne vi egentlig diskuterer blir altfor drøyt. Man skal slettes ikke ta alle under en kam, og hvorfor skal på død og liv kvinner være så frigjordte og kjempe for harde livet for ting som kanskje ikke faller naturlig?12

[ElleVille]

Takk, Augustbrud02! 12

[Augustbrud02]

Godt å endelig høre at noen faktisk er enig med meg!!!12

[Olympia]

Kjempebra innlegg,Augustbrud02!!! 12

[Gjest Anonymous]

Det er pga slike sneversynte, tradisjonsbundne, og lite opplyste kvinner som dere, at vi har slike holdninger i samfunnet som vi har

Dere sier dere synes det er teit at "moderne" kvinner faktisk har litt stolthet og nekter å innfinne seg med en gammeldags tradisjon som det å bytte navn.."fordi identiteten ligger ikke bare i navnet.." Hva slags argument er det?!

Jeg skjems av å tilhøre kvinnekjønnet når jeg hører slike uttalelser.

[Gjest Anonymous]

Dessuten; dere sier at det markerer et veiskille i livet deres at dere driter i etterneavnet deres og overtar en annen persons sitt...Vel, vel - hva med mannen dere gifter dere med? Hva blir da HANS markeringspunkt? Er det ikke nok veiskille bare det å gifte seg?

Logikk?

[Augustbrud02]

Jeg må innrømme at jeg ler av slike kvinner som deg anonym, for det er slike kvinner jeg rett og slett ikke forstår. Jeg fatter ikke hvordan kvinner faktisk kan være så vanvittig engasjert i andre kvinners liv og ikke la dem få ha egne meninger kun fordi det strider i mot de som skal være så frigjorte.

For meg er ikke navnet i seg selv noen identitet, og jeg føler ingen slik tilknytning til etternavnet mitt at jeg på død og liv må beholde det. Jeg har hele livet visst at den dagen jeg gifter meg skal jeg ta hans etternavn. For meg er dette en naturlig del av det å gifte seg og jeg ville så visst ikke vært foruten. Men hva er egentlig problemet med at jeg velger å gjøre det sånn? Betyr det at jeg er gammeldags egentlig? Er ikke dette smak og behag og man kan da ikke forvente at alle kvinner plutselig skal snu på alle gamle tradisjoner kun fordi vi alle skal følge med i tiden og bestemme alt selv? Jeg blir ingen annen person av å ta hans navn, jeg vil fortsatt være den samme og derfor synes jeg heller ikke det har noe med min identitet å gjøre. Personlig forstår jeg ikke de som påstår det motsatte av meg!

Men jeg spør meg stadig hvor en dle kvinner på død og liv skal være så likestilte med mannen bestandig. For meg faller det ikke naturlig å hyle ut hver gang jeg må ta klesvasken fordi det er en typisk kvinnejobb. Jeg stortrives med slike ting og hos oss får han rett og slett ikke lov til å røre vaskemaskinen. Og det er fordi jeg som kvinne er stolt av å ha noen oppgaver som er mine og som jeg mestrer meget godt. Slik har det vært i uendelig mange år og hvorfor skal man endre på alt nå plutselig? Selvsagt er jeg for likestilling, men jeg synes det skal være en naturlig likestilling. Ikke en likestilling som følge av av at en del kvinner i prinsippet skal være likestilt koste hva det koste vil. Og etter min mening er en del kvinner så ille at mennene faktisk kan begynne å hoie på likestilling tilbake. Og hva er egentlig vitsen med å kjempe at og frem om akkurat dette, kan man ikke la ting falle litt naturlig?

Men nå føler jeg at denne debatten sklir totalt ut. Jeg engasjerer meg bare litt i motsatt retning enn en god del andre, så jeg klarer jo ikke å la være heller da. 12

[Gjest Solskinn]

Jeg syns det er synd at diskusjonen ikke kan väre mer nyansert enn at man skal kalles bakoverstrevende om man velger å ta sin manns navn.

Nökkelordet her må väre velge! Det er ingen i dag som sier at vi må eller ikke må ta mannens navn. Vi velger å gjöre det. Eller vi velger å beholde vårt eget.

Jeg skifter ut mitt navn med min manns fordi ett fellesnavn for meg, helt personlig, styrker familiefölelsen og jeg önsker å hete det samme som min barn (om jeg får noen). Min kommende manns navn er meget uvanlig og det er ikke mitt, derfor syns jeg det er naturlig at eventuelle barn skal få hans navn, og da tar jeg det. Dersom det var jeg som hadde det mer uvanlige navnet og han het Olsen hadde jeg insistert på at det han skulle byttet, noe jeg ikke tror han ville satt seg i mot.

Å bli tituler "Fru Ola Normann" er en helt annen sak. Det er passiviserende i forhold til eget individ og det ligger i hele formuleringen at man "fölger med" sin mann. Vi unge kvinner i dag er vel så bevisste på vår egen identitet at vi ikke vil föle oss vel som noe annet enn "Kari Normann".

Vel, det ble langt det her, men jeg syns det er viktig å belyse at vi selv gjör ett valg ang. navn i 2002, vi blir ikke påtvunget noe. Og jenter: gutta kan helt fint ta deres navn, det er like naturlig i dag!!!

12

[Amber]

Nelle: Hva er så galt med Hansen eller Olsen og lignende? Min tilkommende har et slikt navn, og jeg kommer til å ta hans etternavn. Jeg synes ved å ha samme etternavn symboliserer at man er gift og er i familie. Jeg irriterer meg over rødstrømpene som MÅ beholde sitt eget navn for de de liksom er "individualister." Det er nå engang bare et navn, og din identitet bedømmes da ikke etter dette? Det er tilfeldig at det blir hans og ikke mitt etternavn. Jeg synes synd på barn som har både to og tre etternavn, og gjerne to fornavn i tilleg. Jeg synes det er tull. Er man gift har mann samme etternavn!

[Gjest perle]

Det er dårlig stelt med dere, jenter, hvis identiteten deres kun sitter i etternavnet deres... Jeg skal ta min kommende manns etternavn, og beholde ett av mine som mellomnavn. Jeg er da like mye MEG uansett!!

Og å sammenligne det å ta mannens etternevn med omskjæring slik anonym gjør..., ja ja, ikke akkurat et imponerende ressonemang der...

Syns det er ille hvis vi jenter må bli så "krampe-feminister" at alle tradisjoner på død og liv på kuttes ut. Det tyder jo på at vi ikke egentlig er så sikre på oss selv og vår identidet som vi liker å si.

Mye ligger vel i hvorfor den enkelte velger som de gjør. Heldigvis er vi alle frie til å ta det etternavnet vi ønsker, men å si at jenter som velger å ta mannens etternavn er "kuet og undertrykket", slik man kan få inntrykk av at enkelte mener her, er å gå langt over streken.

What's in a name? Man er da seg selv uansett!!

[Gjest Anonymous]

Hei.

Jeg tar mannen min sitt etternavn, og mitt som mellomnavn.Grunnen til det er at jeg føler at det hører hjemme å ha hans navn, vi gifter oss og vil at vi skal ha samme navn. Om ikke vi skal ha det kan vi like godt bare være samboere uten å gifte oss. Hva er det store saken egentlig, skal man ta steget å gifte seg kan man også bytte navn slik at man har et felles navn, enten hans eller hennes navn, akkurat det spiller liten rolle. Mne jeg synest at det er fint at begge har det samme, da "hører" man sammen liksom.

Surra