Er vi blitt SÅ uavhengige?

[Solstrålen]

Jeg satt, som mange andre, klistret til tv-skjermen på fredag da prinsessen giftet seg.. Men jeg bet meg merke i en kommentar som kom fra SU-lederen i Trondheim (tror det var det hun var) Hun sa at det ikke var rart at Prinsessen ikke hadde tatt etternavnet til Ari, vi var jo tross alt i 2002...

Er vi virkelig blitt så uavhenginge at vi ikke lenger vil ha vår manns etternavn?? Er det helt "ut" å føre den tradisjonen videre?

Jeg skal gifte meg neste år, og har tenkt å ta hans etternavn, kanskje med mitt eget etternavn som mellomnavn, men det er bare fordi det er et sjeldent navn...

Jeg kunne ikke tenke meg å ikke ta hans navn når vi gifter oss...

Hva synes dere andre?? Vet at etternavn-diskusjonen er gammel, men jeg vil egentlig ikke vite om dere skal ha / ikke ha hans etternavn, men om hva dere synes om dette utasgnet hennes..

_________________

-------Solstrålen-------

1212[ Dette Innlegg er endret av: Solstrålen den 2002-05-26 18:29 ]

[Nikki]

Hei.

Jeg fikk også med meg utsagnet hennes. På en måte kan hun kansje ha rett, men på en annen måte så er det feil og si at det er helt ut også. Det er sant at fler og fler beholder sitt eget etternavn. Men de velger som regel og ha sitt som mellomnavn og sin manns som etternavn. Jeg kommer til å ta min kommende manns etternavn, men vil bruke mitt som mellomnavn. Da det er som du sier en tradisjon og ta sin manns navn. Men jeg vil nok ikke påstå at det er ut å ta sin manns etternavn. Det har nok bare blitt mer vanlig og beholde sitt eget i tillegg.

[Gjest sandix]

Jeg ser ikke poenget i å ta mannens navn.

[Siljetot]

Jeg og min samboer vil ha samme etternavn, men vi vet ikke enda om vi skal ha mitt eller hans. Så vi får se, de stiller på lik linje. Skjønner ikke helt hvorfor det akkurat skal være hans navn. For oss er det bare viktig at vi heter det samme, viser jo litt at vi er gift da.12

[Nelle]

Jeg ser iallfall ikke poenget i å ta mannens navn om navnet hans er f.eks Hansen eller Olsen eller Kristiansen -og ditt navn er et sjeldent navn.

Synes også det er forholdsvis latterlig med alle disse mellomnavnene -tenk på barna da, som tilslutt ender opp med en 3-4 mellomnavn!

Hvorfor kan man ikke bare rett og slett velge det fineste etternavnet og bruke det?

Nelle

[Niso]

Jeg reagerte også på denne uttalelsen må jeg si... Jeg har venner som ikke har tatt sin manns etternavn, men jeg tror langt de fleste gjør som jeg nå har gjort, tar sitt som mellomnavn og hans som etternavn. I mitt tilfelle var det aller mest fordi med kun mitt fornavn og hans etternavn ville jeg fått et "tretten-på-dusinet-navn" - med de navneforvekslinger det kunne gi i ulike sammenhenger. Samtidig er det jo ganske mye identitet i ens "pikenavn" som man beholder ved å beholde dette som mellomnavn.

[Væren]

Jeg har vært gift i snart 18 år, og har hans etternavn, med mitt som mellomnavn. Nå er begge disse navnene lange, og det er slitsomt å bruke begge. De passer heller ikke godt sammen.

Jeg valgte å ta hans navn fordi det føltes rett å hete det samme, også med tanke på fremtidige barn som antagelig ville få hans etternavn.

Jeg har for så vidt ikke angret på at jeg tok hans navn, men fremdeles føler jeg ikke helt at det er "meg", selv om jeg skriver navnet automatisk og uten å tenke meg om i det daglige.

Når jeg stopper opp og kjenner etter, er det en del av meg som savner "pikenavnet" mitt. Jeg har også vurdert å bytte tilbake til bare mitt navn, men tanken på det føles liksom litt "ensom", ettersom våre 3 barn har farens (og nå også mitt) etternavn.

Så sannsynligvis hadde jeg gjort det samme om igjen i dag.

Hilsen12

[ivanka]

hvis jeg gifter meg, kommer jeg til å beholde mitt eget navn. både av prinsipp og fordi navnet i seg selv har en verdi for meg.

[ElleVille]

Navn har da ikke noe med uavhengighet å gjøre.

Jeg blir litt dårlig når "feminister" skriker opp om sånne ting, og hakker på de som tar andre valg enn dem selv.

Om jeg noen gang skal gifte meg, tar jeg sikkert hans navn (eventuelt i tillegg). Jeg synes det er litt koselig ... å ha felles navn. Sikkert mange som synes det høres forferdelig dumt ut, men det er min mening.

Hvorfor blande seg i andres personlige valg?

Å tro at det er undertrykkende å ta mannens navn, det er ganske langt ute på viddene spør du meg.

Feil fokus.12

[Gjest Anonymous]

Det å ta mannens etternevn er en tradisjon som henger sammen med at når en jente giftet seg , ble hun gift med mannens familie, og ikke omvendt. Hun ble å betrakte som mannens "eiendom" på mange måter.

Personlig er jeg i mot å ta mannens etternavn eller at han skal ta kvinnens. Synes det er en tradisjon som ikke hører hjemme i 2002.

Hva med identiteten?

Hva med slektsgranskning der en ikke kan finne vedkommende fordi hun har byttet etternavn?

Hva med å stille seg kritisk til slike "ufarlige" tradisjoner, og ikke godta bare fordi majoriteten gjør det?

Tenk på omskjæring til sammenligning - tradisjon det også. ( Forøvrig uten sammenligning, selvfølgelig.)

Jeg synes det forteller en del om kvinnens posisjon, selv om vi selvfølgelig ikke lever slik vi gjorde for 100 år tilbake. VI skal ta hans navn, men det er jammen ikke mange menn som hadde vært villig til å gi fra seg sitt kan jeg love dere!

Synes at hakket opp ( beholde etternavnet som mellomnavn , er nesten like dumt - en ivaretar jo fremdeles prinsippet om at hans etternavn er det som teller.

Når det gjelder barn, kan en velge trekke lapp eller noe om hva barnets etternavn skal være.

De som argumenterer med at det viser at en er gift osv, synes jeg ikke holder. Hvem skal du vise det til som ikke allerede vet det? Du bærer jo mest sannsynlig en ring på fingeren, gjør du ikke?

Og tull med posten er også et argument jeg her hørt. - Tro meg, du får de regningene du skal ha...

Synes dere virkelig ikke at det skurrer når en sier "Fru Ola Nordmann"? En har altså ingen identitet når en er gift..? Tenk dere motsatt: "Herr Kari Nordmann" - høres sykt ut? Ja like sykt ut som motsatt.

Nei kan vi ikke beholde våre egne etternavn uavhengig av om vi gifter oss eller ei?

Men..hva har dette med uahengighet og gjøre som forfatteren av dette innlegget snakket om?

Er en mer avhengig når en tar nevnet eller motsatt? Er uavhengighet blitt et negativt ord nå?

Uansett, jeg respekterer at alle gjør det de føler er mest rett

[Nelle]

Egentlig litt enig med Amanda.

Og jeg kan bare gjenta meg selv og si:

Om jeg skal gifte meg kommer jeg til å ønske å ta hans navn om det er finere enn mitt, og jeg kommer til å ønske at han tar mitt navn dersom mitt navn er finere enn hans.

Kommer ikke til å ønske å ha en masse mellomnavn.

Nelle

[tingeling]

når jeg giftet meg tok jeg mannen min sitt etternavn. det var helt naturlig da. men må innrømme at det å få tilbake navnet mitt når vi skilte oss var fantastisk godt, følte at jeg hadde fått tilbake en del av meg som jeg hadde savnet. vet at hvis jeg gifter meg igjen kommer jeg til å beholde navnet mitt på en aller annen måte (nå er heldivis ikke kjæresten min fremmed for å ta mitt navn hvis vi en gang skulle finne på å gifte oss )

klem fra tingeling12

[Augustbrud02]

Jeg reagerte også kraftig på denen uttalelsen, og det gjorde også min tilkommende. Vi synes begge at mennesker som uttaler slike ting er ekstreme og skal oppføre seg om de mest uavhengige kvinnene i verden. Selv synes jeg ikke dette med å ta hans etternavn har noe med å følge med i tiden eller ei å gjøre. Jeg tar hans etternavn fordi det er en ære å få lov til å ha navnet hans, og det uavhengig av om jeg følger med i tiden eller ei!

Personlig tror jeg egentlig Märtha kunne tenke seg å hete Prinsesse Märtha Louise fru Behn, men at kongen hadde det avgjørende ordet i denne saken. Men dette er bare spekulasjoner selvsagt.12

[ivanka]

hadde det ikke vært en ære for din tilkommende å ta ditt navn?

[Cilie2003]

Når jeg gifter meg kommer jeg til å ta min manns navn. Av den enkle grunn at for meg er det det som er mest naturlig og riktig.

Men det vil ikke si at jeg ikke forstår dem som velger annerledes. Det er faktisk litt rart å tenke på at jeg etter nesten 27 år med mitt eget etternavn skal jeg plutselig hete noe annet.

En av de beste grunnene jeg kan komme på til å skifte etternavn er at det er med på å markere et skille i livet. Den dagen man gifter seg er man ikke lenger bare seg selv. Selvom man er to er man også blitt ett, og da synes jeg det er hyggelig og naturlig å hete det samme.

Lykke til med valget alle sammen, bare husk å ikke gå på tvers av dere selv, det er dere som bestemmer!!!12

[Olympia]

Det glir ut i en litt teit diskusjon nå det her.Vi gjør alle som vi selv vil.Jeg skal ta min samboers etternavn,hvorfor jeg gjør det er min sak.

Angående det utsagnet,som diskusjonen egentlig skulle handle om,så synes jeg det var en litt unødvendig ting å si.Og jeg er sikker på at hun som sa det visste grunnen til at Märtha ikke tok Aris etternavn.12

[Augustbrud02]

Jo, det hadde det nok. Men for meg føles det helt unaturlig å bruke mitt navn. Det blir helt feil. Og da jeg liker gamle tradisjoner har det aldri vært noe alternativ for oss å ta mitt navn eller at jeg beholder mitt navn som etternavn. Jeg gleder meg til å ta hans navn og jeg er stolt av å følge denne eldgamle traisjonen! Hvorfor rokke på alle tradisjoner som finnes?12

[ivanka]

fordi noen tradisjoner symboliserer kvinnen som sin ektemanns eiendom....

[Gjest Anonymous]

Ivanka!

Helt enig med deg der

Synes at det er sprøtt å si at det er en ære å gi opp noe av sin identitet.

En amerikansk sosiolog skrev i en artikkel at hun syntes det var trist at kvinner fremdeles synes at det største de kan gjøre for sin mann, er å ofre sin identitet. Noe som jeg er 100 % enig i.

Til dere som reagerte på dette med Martha Louise, hallo - hvordan kan dere bli provosert av det? Er det ikke tilfelle det hun sier da, at det faktisk er gammeldags å ta mannens etternavn?

[Gjest Anonymous]

En skal forresten ikke så langt tilbake til da jenta på en gård ikke hadde odelsrett, fordi det var TRADISJON at gutten på gården hadde den, uansett rekkefølge på ungene.

Alle tradisjoner er ikke like bra!

Hva med kvinnene bak kjøkkenbenken på 50-60 tallet? Tenk på hvor mange av deres medsøstre som hånlo og spyttet på de som syntes dette var galt? - I dag er det en selvfølge at de fleste kvinner er ute i yrkeslivet.

Det kan virke som om mangejenter er livredde for å få "feminist" stempelet på seg, og derfor holder med den store strømmen - du vet, det er tryggest da...