Talentfulle barn.

[Gjest Hilde K S]

Dersom man har et barn som er spesielt talentfult innen idrett eller pianospilling, bør man da la barnet få lov til å bruke fire eller fem ettermiddager i uken til å bli bedre?

Jeg tenker at om barnet vil det selv, bør man som foreldre gå inn med begrensninger?

Bør barn få bruke nesten hele sin fritid på en interesse?

[Gjest Anonymous]

ja, det synes jeg. så lenge det ikke går negativt økonomisk for dere.

tror det bare er sunt

[Gjest Hilde K S]

Dette gjelder (heldigvis) ikke noen av mine barn.

Jeg ble bare litt paff over en mor som så gjerne ønsket at hennes sønn på 7 skulle bli profesjonell fotballspiller.

[Gjest sexysadie]

Dette gjelder (heldigvis) ikke noen av mine barn.

Jeg ble bare litt paff over en mor som så gjerne ønsket at hennes sønn på 7 skulle bli profesjonell fotballspiller.

Er det mora eller sønnen som ønsker det?

foreldre bør ikke pushe.

[Thomasine]

Nei, det synes jeg ikke!!! :o

Det har vært nok av tilfeller av barn/voksne som ikke eier sosial intelligens -

de har bare drevet med èn ting alltid...

Jeg ville begrenset det på en positiv måte,

latt barnet få mulighet til å finne andre interesser det kunne like også.

Det kan da ikke være sunt å bare f.eks drive med fotball 7 dager i uka - året gjennom?! :o

Ja, det er min mening - sikkert de som gjør det og klarer å ha et "normalt" liv ved siden av med familie, venner og kjærester...

[coda]

Jeg kan bare prate ut fra egen erfaring, har ikke barn selv.

Jeg var såkalt talentfull innenfor musikk, det vil si, ikke med eksepsjonelle gener men hevdet meg godt på kort tid.

Jeg hadde bare tjue minutter undervisning pluss tjue minutter samspill i uken, men brukte litt tid på å øve. Dessuten gikk jeg i barnekor, der jeg fikk musikken inn på en annen måte. Dersom jeg hadde villet, kunne jeg nok brukt mye mer tid og blitt enda bedre.

Jeg er sjeleglad for at jeg ikke brukte mer tid, selv om det nå er litt trist å tenke på at jeg har forspilt mine sjanser til å bli virkelig god. For min del, som hadde lett for å sette nesa i sky og bli litt høy på pæra, trengte jeg den sosiale treningen og feedbacken jeg fikk gjennom samvær med venner. Jeg ville aldri byttet ut livet mitt nå med et musikerliv, selv om det hadde gitt meg andre erfaringer og gleder.

Etterhvert som jeg ble eldre, trappet jeg opp øvingen. Jeg gikk på skole med mange som hadde satset mye gjennom barneårene, og mange av dem klarte seg utrolig bra på de aller fleste områder, også sosialt. Mestringsfølelsen - det å kunne noe som ikke alle andre kan - er nyttig. Men det kommer helt an på hvilket barn det er snakk om, og ikke minst hvilke foreldre det er snakk om!

[Gjest Anonymous]

Som regel er det da en sport som du treffer andre mennesker.

Får en ikke da det sosiale?

Synes det er flott at de unge nå har noe de intresserer seg fullt for.

Det er alt for mange som bare sitter inne hele dagene.

Dessuten får barnet holde på, finner en også ut om det er dette en vil.

Hvor gammelt er dette barnet det er snakk om da?

Og vilken idrett er det snak om?

Hadde jeg blitt begrenset med det som virkelig intresserte meg, hadde jeg personligt blitt fly forbanna :x

[Gjest Hilde K S]

SS; Faren har vært proff fotballspiller. Sønnen elsker å spille fotball, men det er nå, når det begrenser seg til skolen og trening en gang i uken.

Thomasine, jeg tenker også på dette med det normale livet i tillegg. Unger generelt blir slitne av for mye ting og tang etter skoletid. Og hva med søskene? Blir det da noen som ikke får mulighet til å dyrke sin interesse med samme entusiasme fra foreldrene?

coda; jeg har også vært der du var, men innen svømming. Sluttet da det ble stilt krav om trening seks ganger i uken. Har aldri angret på valget mitt.

Gjest; dersom du går glipp av leken i gata fem dager i uken, går man ikke glipp av mye sosialt da også?

At barn ikke har noen store interesser betyr ikke at de sitter inne hele dagene. Kanskje det er de som leker ute på tunet?

Gutten er 7 år og dette gjelder fotball.

Det tar 20 minutter å kjøre til der treningen foregår, det betyr at det går bort nesten to timer pr dag de dagene det er trening.

Ferdig sfo; 16.00. Hjem og spise, ferdig 17.00. Trene, hjemme 19.30. Legge seg. Ikke akkurat noe givende liv for en syvåring?

Eller? Vet ikke jeg. Synes du hadde annerledes og interessante synspunkt.

[coda]

Dette satte tankene mine litt i gang...

For min del var egeninnsatsen uvurderlig. Det var da jeg lærte meg kosen med talentet mitt, jeg ble ikke alltid målt og vurdert, samtidig lærte jeg noe.

Det behøver ikke være annerledes med fotball - det kreves mye egentrening for å bli virkelig god. Trening en dag eller to i uken, og så spille sammen med kamerater på løkka eller trikse for seg selv. Dersom barnet synes det er så moro å spille fotball, vil det ikke la være selv om h*n ikke må.

Det nytter ikke å være på trening fire ganger i uken dersom gleden ved å trene/spille forsvinner...

[Gjest Anonymous]

Ingenting er vel så gøy som når det er noe en vil selv? eller har jeg misforstått?

Det er ikke flere som går på fotball i klassen da, der foreldrene kan dele på kjøringen?

Husker selv da jeg begynte å intressere meg den gangen for en idrett.

Kunne være i stallen 4-5 timer til dagen, følte jeg bare hadde vært der 1 time. Eneste jeg agrer på er at vi hadde dårlig rå at jeg ikke fikk de ridetimene jeg ønsket så sårt. Da ville jeg blitt flink da

Men, jeg kom meg dit av meg selv, tok buss. Var der også i helgene.

Traff venner der som jeg har den dag i dag, de andre vennene traff jeg på skolen.

Angrer ikke en dag på at jeg brukte min tid på noe jeg selv intresserte meg for og fremdeles gjør.

Problemet her fra min side, blir vel om dere orker å kjøre så mye.

Helt til slutt blir det jo hva dere føler bli riktig, for det skal jo ike gå ut over skolen.

Også får barn bedre motivasjon og humør av å gjøre noe en liker.

Beklager, men jeg klarer ikke å se det negative her.

[Gjest Mayamor]

Hvis gutten er giret på fotball - har jo han supre foreldre da...

Mayamor

[Thomasine]

("Alt med måte"...også trening!

For en 6-7 åring å trene hver dag/4-5 dager i uka mener jeg er altfor mye!

Selv om dette er noe barnet vil, mener jeg vi som foreldre må sette ned foten og begrense det. Barnet må også lære seg å leke med andre, og til og med kjede seg innimellom!! :o

Ja, det mener jeg. Barn har godt av å kjede seg innimellom, på den måten får de fantasien i sving.

Et eksempel: min sønn på 6 år kjedet seg sånn; ikke fikk han lov til å spille på data, se på TV, ei heller ville jeg lese for ham! :kgblunk:

Dette var i en periode hvor han var mye ute å lekte med kompiser, spilte på data og så på TV. Hva skjedde?! Vel, etter en tid ( etter 20 min. kjeding ) tok han igjen bruk Lego'n sin og byggde de flotteste romskipene!!! :enig_animasjon: Etter dette har vi introdusert data-frie dager!!

Uffda, litt utenfor tråden kanskje :oops: , men jeg mener fortsatt barn skal være barn så lenge som mulig og leke så lenge de kan!! (...ikke det at barn som driver idrett ikke er barn...dere skjønner hva jeg mener... :D )

[Gjest Mayamor]

Nå synes jeg nå at fotball er fysisk fostring og ikke trening.

Forøvrig sitter dagens barn for mye i ro.

Så jeg synes ikke det er galt om et barn springer rundt og gjør det h*n elsker.

Så lenge det er snakk om at det er noe barnet selv trives med.

Dersom barnet ikke liker aktiviteten - er det noe annet...

Vi har alle bare godt av å bevege oss litt mer...

Ellers enig i at barn har godt av å kjede seg...

Mayamor

[coda]

Men trenger fysisk fostring være organisert i en trening? For en syv-åring? Dersom syvåringen liker å spille fotball, er vel det en av de enkleste tingene i verden å gjøre like utenfor stuedøren?

[Gjest Mayamor]

Men trenger fysisk fostring være organisert i en trening? For en syv-åring? Dersom syvåringen liker å spille fotball' date=' er vel det en av de enkleste tingene i verden å gjøre like utenfor stuedøren?[/quote']

Ja og på den måten kan jo gutten være sosial i samme slengen...

Mayamor

[Gjest Hilde K S]

Til gjest; det er et klasselag, men de trener bare en gang i uken. Dette er snakk om å kjøre av sted for at denne gutten skal trene mer.

Dessuten er det ikke vi som skal kjøre. Jeg ville aldri ha latt ungene mine begynt å trent som profesjonelle idretssutøvere fordi jeg synes det er for mye med trening hver dag etter skolen.

Dessuten har vi tre barn, det ville vært urettferdig overfor de andre to om en av dem skulle bruke så mye av foreldrenes tid alene.

[Gjest Anonymous]

jeg er enig med deg der.

Han trenger på ingen måte trene profesjonelt nå.

Og som noe mener kan han trene utenfor.

dessuten blir det profesjonelt i den alderen, kan det lett bli press fra andre parter igjen.

Men ville ikke nektet han noe, så lenge det blir på "lekeplan".

Vet ikke om jeg forsto deg helt riktig. Klasselaget kjører avsted en gang i uken? ellers er han hvor?

[Gjest Anonymous]

Har lest gjennom en gang til, nå forsto jeg.

Er det ingen klassekamerater han kan spille med i nærheten der dere bor da?

[Gjest Hilde K S]

Joda, det bor mange gutter på samme alder i nærområdet som han kan spille med. Foreldrene vil kjøre han til et sted der andre som erspesielt gode i fotball trener. Slik at han an komme med på laget der.

Presset fra andre kanter hadde jeg ikke tenkt på en gang, det er jo enda et minus ved å prøve å få barn inn i profesjonell idrett når de er så små.

[momo]

Synes kanskje 7 år er litt tidlig og begynne med proffesjonell trening.

Var selv et fotballtalent som liten.

Trente 8-9 ganger i uken når jeg var mellom 11-13 år.

Før den tid var det helt vanlig trening sammen med alle de andre.

Når jeg var 13 år slutta jeg fordi jeg orka ikke all treninga lenger og jeg ville heller ha et sosialt liv.

:D :D