Er nordmenn for "balanserte" og rolige?

[Dolce]

I følge det jeg har lest i div. debattforum i dag, er det sånn ca. 50/50 støtte til mannen som kastet en sko mot ABB i dag.

Men jeg har tenkt endel på følgende:

Det måtte altså en ikke-norsk til, for at andre uttrykk enn tårer og roser kom frem.

Det må da være en masse raseri der ute?

Barn og ungdom har blitt brutalt henrettet, regelrett slaktet ned. Og nordmenn reagerer med stille (og kontrollert) gråt - og rosetog.

Hvor er raseriet? Finnes ikke raseri og sterke følelser blant etniske norske? Og i såfall, er det sunt at vi holder det så mye under kontroll?

Og kanskje det er derfor mange ser på nordmenn som litt kalde og avvisende?

(Jeg postet ikke denne på "Rettssaken", fordi dette er et mer generelt spørsmål)

[Gjest Offensive Pie]

Jeg tror vi har et stille raseri, som holder seg over tid. Et raseri som ikke er rettet mot å ødelegge ham som ødela så mange, men mot å sørge for at slikt ikke skjer igjen. Et raseri som, kort fortalt, kan brukes til å skape noe ut av ødeleggelsen.

[Gullskje]

Den alltid så rolig og balanserte Ola nordmann tygger stadig mer på anti deppresiva!

Avogtil kunne det vært fint å gi slipp på fasaden og brøle, eller kaste en sko eller to...

[Meridian]

Vi holder nok ofte følelsene for oss selv, eller så prater med de vi stoler på, eller en psykolog.

Vi er jo ikke så åpne om ting, og det er vel derfor vi virker så kalde og følelsesløse, men det stemmer jo ikke. Vi har jo følelser vi også, men vi viser de ikke så lett.

Grunnen til at vi ikke kaster sko på ABB er jo fordi vi har en kultur der vi ikke gjør sånn. Vi holder oss rolige og avbalanserte og tar en ting av gangen, men jeg er sikker på at det koker inni mange, selv om det ikke syns.

Vi ville nok blitt ganske sjokkert om det samlet seg en mobb utenfor rettsal 250, som knuste vinduer og ødela invetar. Sånn gjør man ikke i Norge, det er noe man gjør i varmere land.

Jeg har jo sett hvor stort temperament og raseri andre folkslag har. Der skjuler de ikke på følelsene og gråter åpenlyst ved begravelser og katastrofer.

Men i Norge foregår alt stille og rolig og ordnede omgivelser.

[AnonymBruker]

Jeg har faktisk ikke noe raseri overnfor ABB og det han har gjort. Jeg synes det er veldig rart. Men sint er jeg ikke.

Derimot er jeg kjempe lei meg. Jeg har grått mye over det som har skjedd, og jeg gjør det enda. Så følelsesløs er jeg ikke.

Generelt er jeg sjelden forbannet og sint, men jeg blir lei meg og skuffet over andres handling.

Men i Norge er vel ikke "an eye for an eye" så veldig utberedt? Kanskje?

[Meridian]

Jeg har faktisk ikke noe raseri overnfor ABB og det han har gjort. Jeg synes det er veldig rart. Men sint er jeg ikke.

Derimot er jeg kjempe lei meg. Jeg har grått mye over det som har skjedd, og jeg gjør det enda. Så følelsesløs er jeg ikke.

Generelt er jeg sjelden forbannet og sint, men jeg blir lei meg og skuffet over andres handling.

Men i Norge er vel ikke "an eye for an eye" så veldig utberedt? Kanskje?

Ja, det har du nok rett i - vi i Norge skjønner jo at det er en grunn til at han handlet som han gjorde, og vi vender heller det andre kinnet til.

Vi vil ikke synke ned på hans nivå å drepe han, selv om han drepte mange. Vi klarer å stoppe "krigen" og fortsette å leve i fred.

Man kan jo se på andre land, der de hevner seg og krigen tar aldri slutt.

[AnonymBruker]

For lenge, lenge siden (20 år siden?) var jeg i Bergen sentrum når en mann som hadde voldtatt og drept en liten jente ble fraktet til Tinghuset. Det var en stor gruppe mennesker utenfor. Helt vanlige folk. Vanlige folk i pene klær som var ute i lunsjpausen.

Når bilen med den tiltalte kom, var det et dypt hat og voldsomt raseri fra folkemengden.

Det ble ropt: Drep ham! Gi ham til oss! Og annet som var mye, mye grovere og verre.

Så følelsene er der - eller var der.

Eller er de blitt slipt bort?

[Gjest BM2]

Heller stif upper lip en rabiat araber.

[Gjest Badabing]

Den alltid så rolig og balanserte Ola nordmann tygger stadig mer på anti deppresiva!

Avogtil kunne det vært fint å gi slipp på fasaden og brøle, eller kaste en sko eller to...

Godt poeng.. Vi kunne nok hatt godt av å vise litt følelser innimellom.

Men vi hadde jo også et annet sinne i starten, da dette var ferskt. Denne irakeren som kastet en sko, fikk jo alle detaljer mer brått innover seg, i motsetning til oss som har fått det i mindre doser over tid. Forstår godt at han klikket, selv om det selvfølgelig har lite for seg.

[AnonymBruker]

det er helt normalt å ha fullstendig kontroll over følelsene.

jeg virker kansje iskald men behøver ikke jeg å vise følelser gjør jeg heller ikke det.

[AnonymBruker]

Hadde jeg vært berørt av det som skjedde hadde jeg vært sint jo. Syns det er veldig mye regnbuebæsj ute og går mtp det som har skjedd, det er ikke bra å sperre følelser inni seg og "late som ingenting". Hadde sikkert vært bedre om de pårørte gav uttrykk for følelsene sine

[Kosemose]

Jeg syns ikke nordmenn flest har virket følelsesløse rundt denne saken jeg. Vi har da åpenbart hatt et sterkt behov for å engasjere oss, vise følelser og fortelle hva vi mener. Jamfør rosetog og rosesermonier og minnekonserter. At vi ikke er "utagerende" eller voldelige betyr da ikke at det ikke er følelser og engasjement?

Og hvorfor skulle det være sunnere å vise følelser på en mer aggressiv måte?

En helt annen ting er vel at det ligger i vår kultur, oppdragelse og skolesystem at vi ikke skal ty til vold og aggresjon, men heller fremme sakene våre på andre måter. Det kan hende det virker kaldt og kjedelig, men til gjengjeld har vi det da også ganske fredelig her. Så da er det kanskje ikke så galt likevel?

[AnonymBruker]

Jeg føler ikke mer sinne og forbannelse overfor Breivik enn for andre drapsmenn. Faktisk så har jeg langt mer avsmak og vemmelse overfor Baneheia-drapsmennene som voldtar og dreper småjenter av ren forlystelse.

Når det gjelder Breivik så er oppfattelsen min av ham veldig todelt. Jeg ser jo at han er veldig imot regjeringen og da spesielt AP`s innvandringspolitikk og deres holdninger overfor partier og folk med andre meninger enn dem selv. De er utrolig arrogante og usmakelige til tider.

Bortsett fra det så tror jeg faktisk innerst inne at mannen er syk. Jeg nekter å tro at et menneske som ikke feiler noe er i stand til å gjøre noe slikt som han gjorde den 22. august.

MEN i motsetning til eks Baneheia-drapsmennene så føler jeg ikke samme vemmelsen overfor Breivik. Han gjorde ikke dette for å få seksuell tilfredstillelse eller for sin egen fornøyelse - han gjorde det fordi han oppriktig trodde at han reddet Norge .. For meg er det en kjempestor forskjell - selvom følgene av hans handlinger er enorme og tragiske for de som ble rammet.

[AnonymBruker]

Tenker som deg. Nå har jeg også erfaring med sinne, er en person som kan reagere med sinne i en del situasjoner selv, og vet at det ikke alltid er så mye en får ut av "egentlige" følelser på den måten. Forhåpentligvis får de sørgende jobbet med følelsene sine på gode måter selv om de ikke er sinte. Men jeg har veldig stor forståelse for at en nær pårørende reagerer på den måten, og er også overrasket over at det har vært så få "utbrudd" i etterkant av det som skjedde. Jeg synes heller ikke det er en overdrevent aggressiv handling, den er mest symbolsk. All medfølelse til denne broren og alle andre pårørende.

[AnonymBruker]

Det er jo ikke alle som føler seg hjemme i rosetog, eller får utløp for alle følelsene sine på den måten. Jeg var helt nummen etter 22.juli, men jeg rosetog, flagg på facebook og allsang er absolutt ikke noe for meg. Jeg har tenkt og snakket og sørget på min måte, og hadde jeg mistet noen jeg kjente ville jeg antagelig hatt behov for å få ut litt sinne også.