Hvor mye tid går med til studiene dine?

[Hinata]

Studerer siv.ing. Blir vel i gjennomsnitt 8 timer på hverdagene som jeg er på skolen. Forelesninger ligger gjennomsnittlig på 3-4 timer om dagen, også kommer øvingsveiledning på 1-2 timer hver dag. På studiet mitt er det gjerne sånn at hvert fag har 1 innlevering i uka(4 fag i semesteret), så det meste av tiden brukes til å bli ferdig med øvingene.

[sauen87]

Studerer økonomi og administrasjon.

Er på skolen fra 8 til 16, har ikke mulighet til å sitte lenger da jeg har barn.

Har ca 12 timer forelesninger i uka, resten går til lesing.

Har svært få innleveringsoppgaver, men har endel arbeidskrav. Dette er multiple choice-prøver. Har 1-2 i uka, disse tar 1-2 timer å løse. Resten av tiden brukes på å lese pensum, skrive sammendrag og gjøre oppgaver.

I eksamensperioden sitter jeg for det meste hjemme sammen med andre medstudenter og gjør oppgaver/pugger til eksamen. Det er så vanskelig å finne plass på skolen i eksamensperioden, og siden vi alle bor utenfor sentrum er det lettere å møtes hos meg. I dag sitter jeg hjemme alene, og har ikke fått levert ungene i bhg før nå. Så nå er det bare å begynne å lese, eksamen om 10 dager... :-)

Har et snitt på mellom C og B.

Endret 11. mai 2012 av sauen87

[AnonymBruker]

Jeg studerer lektor i engelsk ved NTNU. I år har jeg kroppsøving som fag, og har hatt åtte klokketimer forelesninger/seminar i uken, samt fire klokketimer øvinger/aktivitet. I tillegg til forelesninger og øvinger sitter jeg to-tre timer på skolen og leser. Har hatt flere innleveringer og gruppearbeid, og har i tillegg til lesingen arbeidet med disse. Det er mer intenst i perioder, så noen dager driver jeg bare to timer med skolearbeid, andre dager er jeg åtte timer på skolen. Jeg prøver å ta helt fri i helgene, og så langt jeg klarer har jeg også fri på fredager. Fredager brukes til steinhard trening, matlaging og til å være sosial. I eksamenperioden sitter jeg åtte timer på lesesalen, og er stort sett fornøyd med det jeg får gjort i løpet av en dag.

En vanlig uke bruker jeg omtrent 25 timer på skolen. En hektisk uke bruker jeg 40 timer på skolen.

Jeg har tid til å ha en ekstrajobb, men ønsker å ha en relevant ekstrajobb som lærer og ikke bare en hvilken som helst butikkjobb. Det har jeg ikke fått enda, men jeg håper jeg skal få det etter å ha vært i praksis i høst. Ryktet er at alle som ønsker vikarjobb etter/under praksisperioden får det, så det ser iallfall lyst ut.

[AnonymBruker]

Da er det ihvertfall ikke UiO du går på! Eneste du må ta av slike fag der er exphil (til andre som kommenterte at det er en overdrivelse å si at folk som studerer realfag leser så lite til exphil og allikevel får gode karakterer - det stemmer! Selv leste jeg to dager før eksamen og fikk en B, samme gjelder de fleste jeg studerte sammen med.

Er dog enig i at HF-fag er utfordrende på sin måte, det samme med SV-fag (alle studier er jo vanskelige på sitt vis), men jeg personlig synes de mattetungene realfagene er værst. Det er ikke mulig å sammenligne matte på universitetet med R1 og R2 - vi gikk igjennom pensum i R2 på èn uke, og det går fremdeles i det tempoet. Dessuten er R1 og R2 mulig å forstå til en viss grad, men når man begynner å snakke om n'te dimensjon og å integrere over denne, så er det ikke lenger mulig å forstå hva du egentlig driver med. Tro meg, det kan ikke sammenlignes.

Det kan godt være at dere gikk gjennom R2-stoffet på en uke, men det er bare fordi det er forventet at dere kan det fra før (også på studier som ikke krever R2). At dere går gjennom like mye som hele R2 per uke tror jeg ingenting på ettersom jeg har kjennskap til alle universitetene sine mattepensum (jeg har vært sensor noen ganger).

R2 er forøvrig fullt sammenlignbart med det en møter på universitetet. Det er mange som ikke lærer det de skal på vgs, de bare anvender formlene istedenfor å forstå dem, da blir univeritetsmatten veldig vanskelig. Hvis en forstår R2-materialet slik en egentlig skal, er mye av den første universitetsmatten ren repetisjon.

[AnonymBruker]

Det kan godt være at dere gikk gjennom R2-stoffet på en uke, men det er bare fordi det er forventet at dere kan det fra før (også på studier som ikke krever R2). At dere går gjennom like mye som hele R2 per uke tror jeg ingenting på ettersom jeg har kjennskap til alle universitetene sine mattepensum (jeg har vært sensor noen ganger).

R2 er forøvrig fullt sammenlignbart med det en møter på universitetet. Det er mange som ikke lærer det de skal på vgs, de bare anvender formlene istedenfor å forstå dem, da blir univeritetsmatten veldig vanskelig. Hvis en forstår R2-materialet slik en egentlig skal, er mye av den første universitetsmatten ren repetisjon.

Poenget er vel at det er ganske mange som egentlig ikke forstår R2 matten helt ut på videregående. Men man kan likevel greie seg gjennom det ved å bruke formler, som du selv påpeker. Man kan mene at det er slik det ikke burde være, men det er nå en gang sånn med det realfagsfokuset vi har i Norsk skolegang. Realfag er bare et av mange fag på videregående, og mange har derfor ikke stor nok mulighet til å fordype seg i stoffet skikkelig, selv om det sikkert også er noen som bare er slappe.

Samtidig vet man at det er lettere å begynne på "scratch" i mer "lesefag" selv om man ikke har hatt det læringsutbyttet man burde ha fra videregående. Det er lettere å ta igjen det "tapte" i f. eks samfunnsfag på universitetsnivå enn mange realfaglige disipliner og summa sumarum blir at matematikk/realfag fremstår som en del vanskeligere på høyere studer enn "mykere" fag. En del av den matematiske kunnskapen man tilegner seg på et gitt nivå fordrer at man må beherske det denne kunnskapen bygger på. For eksempel vil det være vanskelig å begynne med differensiallikninger dersom man ikke har forstått integrasjon skikkelig, og det vil være vanskelig å løse partielle differensialligninger dersom man ikke har lært ode. Denne avhengighetskjeden av kunnskap finner en ikke i like sterk grad på mykere studier.

[Gjest Liss`pia]

Jeg reagerte på utsagnet det er en grunn til at masterstudenter i matte og fysikk ikke regnes som forskere, fordi de på det stadiet ikke kan komme med noe nytt (i alle fall svært få kan det). For dette stemmer jo overhodet ikke. Det er så mange muligheter for å forske innen disse fagdisiplinene da de er så omfattende og danner basis for all naturvitenskapelig\teknologisk utvikling, og det er store muligheter for forskning etter studiene, da det drives forskning på høyt nivå innen alle de tradisjonelle naturvitenskapelige disiplinene.

aha, nå skjønner jeg hvor jeg har blitt misforstått. Jeg mener, i et rent humanistisk vitenskapelig emne vil man allerede i sitt masterprosjekt bli anerkjent som forsker I DET HUMANVITENSKAPELIGE FAGMILJØET fordi man i større grad enn et rent naturvitenskapelig fag (der masteren er noe av det grunnleggende FOR Å BLI forsker), innebærer personlig skjønn og fortolkning.

Ikke noe negativt for noen av partene. Bare forskjellig!!