Hvor mye tid går med til studiene dine?

[-lykke-]

Jeg lurer på hva du studerer og hvor mange timer i uken som går med til å arbeide med studiene.

Fortell gjerne hvor mange timer som går til forelesninger, lesing på egen hånd, kollokvier, skriving av oppgaver etc.

Sleng gjerne med hvor bra du gjør det på studiet

(Skal selv begynne å studere til høsten, så har foreløpig ingenting å bidra med)

[AnonymBruker]

Når jeg studerte matte og fysikk var jeg på uni fra 10 til 20 nesten ALLE dager, samt enda mer rett før obliger etc. Og ta tok jeg kun 30 stp (ett semester).

Nå som jeg tar noe heeelt annet enn realfaglige ting bruker jeg kanskje 15 timer i uka (selvfølgelig mer rett før eksamen), selv om jeg tar 60 stp på ett semester, og det går helt fint.

Usikker på om det er fordi teoretisk matte på universitetsnivå er så j***** vanskelig, eller om det er fordi jeg er flinkere til andre ting

[Gjest Solsmil]

jeg studerer på HF, og bruker rundt 40 timer i uka, men mye mer i eksamensperioden da. Dette semesteret gikk 8 timer går til forelesning, og det meste annet går til lesning. Har ikke så mye oppgaveskrivning og sånt, men det er lesefag der omtrent alt pensum er på engelsk, så lesningen går ikke så raskt som den hadde gjort på norsk. Dette semesteret hadde jeg 7000 sider pensum, men tok 40 studiepoeng da. Så det meste av de timene går altså til lesning. Ligger på rundt B i karakter.

[Gjest Liss`pia]

Litt usikker fordi det avhenger av om jeg skriver oppgave, "bare" leser eller har forelesninger. Kanskje sånn ca.35 timer i uka (?)... I eksamensperiodene blir det MYE mer. Kan sitte i evigheter når jeg skriver oppgaver.

Jeg fullfører straks første året på min master.

[AnonymBruker]

Når jeg studerte matte og fysikk var jeg på uni fra 10 til 20 nesten ALLE dager, samt enda mer rett før obliger etc. Og ta tok jeg kun 30 stp (ett semester).

Nå som jeg tar noe heeelt annet enn realfaglige ting bruker jeg kanskje 15 timer i uka (selvfølgelig mer rett før eksamen), selv om jeg tar 60 stp på ett semester, og det går helt fint.

Usikker på om det er fordi teoretisk matte på universitetsnivå er så j***** vanskelig, eller om det er fordi jeg er flinkere til andre ting

Jeg studerer realfag og bruker mye tid på studiene. Jeg er veldig skarp i matematikk, men det er ikke til å stikke under en stol at det er et fag som krever hardjobbing, mye tid og energi. Det hjelper ikke om du er et geni, du må jobbe med faget. Det er mange gode hoder på universitetet mitt, men jeg har aldri møtt noen som ikke jobber hardt med mattefagene. Her hjelper det ikke med skippertak.

[Gjest Liss`pia]

Jeg studerer realfag og bruker mye tid på studiene. Jeg er veldig skarp i matematikk, men det er ikke til å stikke under en stol at det er et fag som krever hardjobbing, mye tid og energi. Det hjelper ikke om du er et geni, du må jobbe med faget. Det er mange gode hoder på universitetet mitt, men jeg har aldri møtt noen som ikke jobber hardt med mattefagene. Her hjelper det ikke med skippertak.

Realfag kjennetegnes av at de går i en stigende kurve; du må lære A før du lærer B og du MÅ sitte med det. F.eks.pedagogiske fag former deg mer som menneske. Du kan sitte på bussen og reflektere over faget eller bruke det du har lært i møte med mennesker, dette kan du så bruke i f.eks. oppgavene du skriver. Det er en grunn til at masterstudenter i matte og fysikk ikke regnes som forskere, fordi de på det stadiet ikke kan komme med noe nytt (i alle fall svært få kan det). Masterstudenter i f.eks.pedagogikk anerkjennes allerede da som forskere fordi det ikke er noen rekkefølge på "lærdommen". Til og med bachelorstudenter kan tilføye faget noe nytt.

Ingenting er dog vanskeligere/lettere enn det andre, det er bare på helt ulik måte og kan ikke sammenlignes.

(Sorry, ble litt kjapt og kludrete skrevet).

[AnonymBruker]

Realfag kjennetegnes av at de går i en stigende kurve; du må lære A før du lærer B og du MÅ sitte med det. F.eks.pedagogiske fag former deg mer som menneske. Du kan sitte på bussen og reflektere over faget eller bruke det du har lært i møte med mennesker, dette kan du så bruke i f.eks. oppgavene du skriver. Det er en grunn til at masterstudenter i matte og fysikk ikke regnes som forskere, fordi de på det stadiet ikke kan komme med noe nytt (i alle fall svært få kan det). Masterstudenter i f.eks.pedagogikk anerkjennes allerede da som forskere fordi det ikke er noen rekkefølge på "lærdommen". Til og med bachelorstudenter kan tilføye faget noe nytt.

Ingenting er dog vanskeligere/lettere enn det andre, det er bare på helt ulik måte og kan ikke sammenlignes.

(Sorry, ble litt kjapt og kludrete skrevet).

Hvor vanskelig et studie er blir ofte målt i andelen som har potensialet til å klare å fullføre. Det er uten tvil færre som klarer masterstudier i fysikk enn f.eks. pedagogikk, som betyr at fysikk er det vanskeligere faget.

På individnivå stiller alt seg annerledes, selvfølgelig.

[AnonymBruker]

Realfag kjennetegnes av at de går i en stigende kurve; du må lære A før du lærer B og du MÅ sitte med det. F.eks.pedagogiske fag former deg mer som menneske. Du kan sitte på bussen og reflektere over faget eller bruke det du har lært i møte med mennesker, dette kan du så bruke i f.eks. oppgavene du skriver. Det er en grunn til at masterstudenter i matte og fysikk ikke regnes som forskere, fordi de på det stadiet ikke kan komme med noe nytt (i alle fall svært få kan det). Masterstudenter i f.eks.pedagogikk anerkjennes allerede da som forskere fordi det ikke er noen rekkefølge på "lærdommen". Til og med bachelorstudenter kan tilføye faget noe nytt.

Ingenting er dog vanskeligere/lettere enn det andre, det er bare på helt ulik måte og kan ikke sammenlignes.

(Sorry, ble litt kjapt og kludrete skrevet).

Med utsagnene dine beviser du at du faktisk ikke har noe som helst innsikt når det gjelder naturvitenskap og teknologi. Beklager, men jeg ble litt satt ut av å lese utsagnene du kom med. Fysikk og matematikk danner basis for all teknologik utvikling og den er i stadig utvikling. Det gjøres målinger, eksperimenter, analyse for å finne fysiske lover. Fysikk og matematikk kan brukes til å løse komplekse problemstillinger innen medisin, fornybar energi, elektronikk, klimastudier, olje, gassvirksomhet, modellering, kjernekjemi, nanoteknologi, EM-forskning, astronomi, etc etc. Flere av studentene fra femårige masterprogrammer blir ansatt som forskere ved store bedrifter for å løse komplekse problemstillinger.

Naturvitenskap er i kontinuerlig endring og det skjer nye oppdagelser hele tiden, som forandrer og vil forandre hverdagen vår. Forandringer som noen kanskje ikke har kunnskap for å forstå. I noen av studieretningene havner 40-45% av studentene innen forskning og konsultvirksomhet, og en enda større andel tar ph.d.

Må også nevne at i løpet av studietiden må man ta ikke-teknologiske emner, fag som: psykologi, historie, språkfag, sosiologi og slike svadafag, og mange begynner å lese 1-2 uker før eksamen og ender opp med gode karakterer. Exphil også, mange begynte å lese tre dager før eksamen og endte opp karakter A og B. Skulle ønske humanistene måtte velge naturvitenskapelige og teknologiske emner, hadde vært moro å se hvordan det hadde gått - da flere av de klager på den enkle matten en har på videregående. Hvem vet? Kanskje de hadde likt naturvitenskap, og det hadde ikke vært så galt: da det i Norge og resten av verden er mangel på folk med realfaglig bakgrunn, da altfor mange velger bort realfag og satser på humanistiske fag og sliter med å få relevant jobb - for det er ikke alltid bruk for dem.

[Belle de Jour]

Er der stort sett fra 8-9 om morgenen, hvor lang dagen er varierer. Stort sett til mellom fem og seks. I eksamenstiden 12 timer hver dag. Jeg har tre forelesninger i uken hvor de fleste er på to timer, noen tre. Kollokvie ca en gang i uken i to timer, mer når eksamen nærmer seg. Har ikke så mye oppgaveskriving, det meste går med til lesing. Har også lang lunsjpause (1t) og en kaffepause senere på dagen, i tillegg til at jeg har en del verv som jeg jobber med. Har flest A og B.

[-lykke-]

Takker for svar! Keep 'em coming

Kan jeg spørre hva du studerer belle de jour?

[AnonymBruker]

Veldig lite... La oss si jeg har en ukes frist pr test pr fag.. Da leser jeg som en tulling den siste dagen før fristen, og likevel består jeg

[Gjest Liss`pia]

Med utsagnene dine beviser du at du faktisk ikke har noe som helst innsikt når det gjelder naturvitenskap og teknologi. Beklager, men jeg ble litt satt ut av å lese utsagnene du kom med. Fysikk og matematikk danner basis for all teknologik utvikling og den er i stadig utvikling. Det gjøres målinger, eksperimenter, analyse for å finne fysiske lover. Fysikk og matematikk kan brukes til å løse komplekse problemstillinger innen medisin, fornybar energi, elektronikk, klimastudier, olje, gassvirksomhet, modellering, kjernekjemi, nanoteknologi, EM-forskning, astronomi, etc etc. Flere av studentene fra femårige masterprogrammer blir ansatt som forskere ved store bedrifter for å løse komplekse problemstillinger.

Naturvitenskap er i kontinuerlig endring og det skjer nye oppdagelser hele tiden, som forandrer og vil forandre hverdagen vår. Forandringer som noen kanskje ikke har kunnskap for å forstå. I noen av studieretningene havner 40-45% av studentene innen forskning og konsultvirksomhet, og en enda større andel tar ph.d.

Må også nevne at i løpet av studietiden må man ta ikke-teknologiske emner, fag som: psykologi, historie, språkfag, sosiologi og slike svadafag, og mange begynner å lese 1-2 uker før eksamen og ender opp med gode karakterer. Exphil også, mange begynte å lese tre dager før eksamen og endte opp karakter A og B. Skulle ønske humanistene måtte velge naturvitenskapelige og teknologiske emner, hadde vært moro å se hvordan det hadde gått - da flere av de klager på den enkle matten en har på videregående. Hvem vet? Kanskje de hadde likt naturvitenskap, og det hadde ikke vært så galt: da det i Norge og resten av verden er mangel på folk med realfaglig bakgrunn, da altfor mange velger bort realfag og satser på humanistiske fag og sliter med å få relevant jobb - for det er ikke alltid bruk for dem.

Du skriver som om jeg skrev nedlatende om realfag? og setter i gang en diskusjon om hva som er best av humanistiske fag (humaniora, tydeligvis svadafag) og realfag? Humanistiske fag har også "tekniske emner" som du så fint kaller det og bruker f.eks. mye kvantitative metoder i sin forskning.

Nei, den diskusjonen gidder jeg ikke å ta!

Alle som tar master kan forøvrig bli ansatt som forskere ETTER fullført master. Det var ikke det som var poenget.

[Belle de Jour]

Takker for svar! Keep 'em coming

Kan jeg spørre hva du studerer belle de jour?

Studerer statsvitenskap

[AnonymBruker]

Du skriver som om jeg skrev nedlatende om realfag? og setter i gang en diskusjon om hva som er best av humanistiske fag (humaniora, tydeligvis svadafag) og realfag? Humanistiske fag har også "tekniske emner" som du så fint kaller det og bruker f.eks. mye kvantitative metoder i sin forskning.

Nei, den diskusjonen gidder jeg ikke å ta!

Alle som tar master kan forøvrig bli ansatt som forskere ETTER fullført master. Det var ikke det som var poenget.

Jeg reagerte på utsagnet det er en grunn til at masterstudenter i matte og fysikk ikke regnes som forskere, fordi de på det stadiet ikke kan komme med noe nytt (i alle fall svært få kan det). For dette stemmer jo overhodet ikke. Det er så mange muligheter for å forske innen disse fagdisiplinene da de er så omfattende og danner basis for all naturvitenskapelig\teknologisk utvikling, og det er store muligheter for forskning etter studiene, da det drives forskning på høyt nivå innen alle de tradisjonelle naturvitenskapelige disiplinene.

[belle_]

6-8 timer, men kun i hverdagene (det inkluderer med forelesninger). Mye mer i eksamensperioden bare så det er sagt. Jeg studerer jus på andre året. Er rutinert når det gjelder å lese. Dreier seg kun om forståelse, planlegging og effektivitet for meg. Har det meget hektisk nå i disse eksamenstider. Får stort sett bare B og noen A.

[Gjest Solsmil]

Må også nevne at i løpet av studietiden må man ta ikke-teknologiske emner, fag som: psykologi, historie, språkfag, sosiologi og slike svadafag, og mange begynner å lese 1-2 uker før eksamen og ender opp med gode karakterer. Exphil også, mange begynte å lese tre dager før eksamen og endte opp karakter A og B. Skulle ønske humanistene måtte velge naturvitenskapelige og teknologiske emner, hadde vært moro å se hvordan det hadde gått - da flere av de klager på den enkle matten en har på videregående. Hvem vet? Kanskje de hadde likt naturvitenskap, og det hadde ikke vært så galt: da det i Norge og resten av verden er mangel på folk med realfaglig bakgrunn, da altfor mange velger bort realfag og satser på humanistiske fag og sliter med å få relevant jobb - for det er ikke alltid bruk for dem.

Humaniora krever en del som realfag ikke gjør, blant annet i forhold til oppgaveskrivning. Vet flere som studerer realfag og sliter meg exphil fordi de klarer ikke drøfting og argumentasjon. Det er selvsagt ikke verdens vanskeligste ting, og teknologiske greier er sikkert ikke enklere. Eller - det er ikke enklere. Men det er ikke sånn at man bare trenger naturvitenskap og ingenting annet, selv om det er alt for mange som studerer hf, og de ikke utdanner seg til noe konkret.

Jeg hadde både R1 og R2 på videregående, i tillegg til IT, og det har aldri vært noe problem, da jeg har fått gode karakterer i alt. Men jeg innser likevel at HF også er krevende på sin måte. Det er ikle sånn at alle som studerer matematikk er så smarte at de kan begynne å lese tre dager før eksamen i exphil eller et humanistisk fag og få en god karakter. Faktisk er det heller få, om i det heletatt noen - jeg tror du overdriver. (og exphil er jo ikke akkurat vanskelig. Det er jo beregnet på at førsteårsstudenter på alle studier skal klare det. Selv naturvitenskapsfolk som ikke eier drøfteevne, men som bare er i stand til å komme fram til et konkret svar).

[AnonymBruker]

9-10 timer i uken. Har middelmådige karakterer.

[AnonymBruker]

Mandag til fredag: ca 7 timer hver dag. Enkelte perioder blir det mellom 8-9.

Lørdag og søndag: ca. 4-5 timer.

Har helt greie karakterer, et snitt på mellom C og B. Har for tiden få forelesninger, men vanligvis er det et sted mellom 6-10 forelesningstimer i uka.

[Mermaid Blues]

Går første året på uni, hovedfaget er teater (regi/dramaturgi) og de første to årene er det to andre fag i tillegg (i år har jeg tatt engelsk literatur og engelsk språk).

I år har timeplanen vært som følger:

Forelesning 9t/uke

Seminargrupper 3,5t/uke

Lesing og oppgaveskriving samt gruppearbeid (kun teater) ca 70-90t/uke - mest hjemme, men sitter på lesesalen mellom forelesninger når jeg er på campus, eller jobber med gruppearbeid.

Hvert semester har 11 uker med forelesninger/seminar, samt en uke forelesningsfri til oppgaveskriving. Eksamensperioden kommer utenom.

Ligger på A/B.

[AnonymBruker]

Med utsagnene dine beviser du at du faktisk ikke har noe som helst innsikt når det gjelder naturvitenskap og teknologi. Beklager, men jeg ble litt satt ut av å lese utsagnene du kom med. Fysikk og matematikk danner basis for all teknologik utvikling og den er i stadig utvikling. Det gjøres målinger, eksperimenter, analyse for å finne fysiske lover. Fysikk og matematikk kan brukes til å løse komplekse problemstillinger innen medisin, fornybar energi, elektronikk, klimastudier, olje, gassvirksomhet, modellering, kjernekjemi, nanoteknologi, EM-forskning, astronomi, etc etc. Flere av studentene fra femårige masterprogrammer blir ansatt som forskere ved store bedrifter for å løse komplekse problemstillinger.

Naturvitenskap er i kontinuerlig endring og det skjer nye oppdagelser hele tiden, som forandrer og vil forandre hverdagen vår. Forandringer som noen kanskje ikke har kunnskap for å forstå. I noen av studieretningene havner 40-45% av studentene innen forskning og konsultvirksomhet, og en enda større andel tar ph.d.

Må også nevne at i løpet av studietiden må man ta ikke-teknologiske emner, fag som: psykologi, historie, språkfag, sosiologi og slike svadafag, og mange begynner å lese 1-2 uker før eksamen og ender opp med gode karakterer. Exphil også, mange begynte å lese tre dager før eksamen og endte opp karakter A og B. Skulle ønske humanistene måtte velge naturvitenskapelige og teknologiske emner, hadde vært moro å se hvordan det hadde gått - da flere av de klager på den enkle matten en har på videregående. Hvem vet? Kanskje de hadde likt naturvitenskap, og det hadde ikke vært så galt: da det i Norge og resten av verden er mangel på folk med realfaglig bakgrunn, da altfor mange velger bort realfag og satser på humanistiske fag og sliter med å få relevant jobb - for det er ikke alltid bruk for dem.

Da er det ihvertfall ikke UiO du går på! Eneste du må ta av slike fag der er exphil (til andre som kommenterte at det er en overdrivelse å si at folk som studerer realfag leser så lite til exphil og allikevel får gode karakterer - det stemmer! Selv leste jeg to dager før eksamen og fikk en B, samme gjelder de fleste jeg studerte sammen med.

Er dog enig i at HF-fag er utfordrende på sin måte, det samme med SV-fag (alle studier er jo vanskelige på sitt vis), men jeg personlig synes de mattetungene realfagene er værst. Det er ikke mulig å sammenligne matte på universitetet med R1 og R2 - vi gikk igjennom pensum i R2 på èn uke, og det går fremdeles i det tempoet. Dessuten er R1 og R2 mulig å forstå til en viss grad, men når man begynner å snakke om n'te dimensjon og å integrere over denne, så er det ikke lenger mulig å forstå hva du egentlig driver med. Tro meg, det kan ikke sammenlignes.