Prøvde å fikse forholdet.

[AnonymBruker]

Jeg har prøvd å få tilbake det gode forholdet jeg hadde med min mor da jeg var barn. Jeg trodde en stund at kanskje vi kom skjeivt ut da jeg ble tenåring, og at det derfor var min feil, men nå har jeg forsøkt å fikse forholdet vårt og det går ikke.

Da jeg var barn var hun en skikkelig god mamma. Hun tok meg alltid med på ting, hun klemte ofte på meg, og jeg følte jeg kunne prate med henne om alt. Nå vil hun ikke gjøre ting med meg når jeg inviterer henne med, hun dytter meg vekk om jeg prøver å gi henne en klem, og hun har sagt at man trenger ikke å prate om alt, og hvis jeg har et problem, så kan jeg holde det for meg selv. Jeg vet at det får henne til å høres veldig kaldt ut, men hun er ikke en veldig kald person. Jeg føler at rett før jeg kom i puberteten sluttet hun å være en god mamma, og fra da av har hun valgt ting med mamma jobben som hun vil gjøre og resten bryr hun seg ikke med.

Jeg er nå ung voksen, og jeg føler nå at jeg sliter med at hun ikke har vært der for meg på mange år. Jeg føler meg som en taper fordi jeg vil ha en mamma, men nå er jeg en voksen og voksne skal jo ikke trenge mammaer. Selv om hun har vært i livet mitt, føler jeg at hun har forlatt meg litt. Jeg føler nå at det må være noe med meg som gjør at hun ikke er der for meg, fordi slik hun pleide å være med meg, er hun med niesen min og mine kusiner. Jeg skjønner ikke bare hva jeg har gjort gale. Jeg prøver å vise at jeg bryr meg om henne og at jeg trenger henne, men hun dytter meg bare vekk. Skal man bare bry seg når barna er små, og så når de blir tenåringer gi blaffen?

[AnonymBruker]

Kan det ha skjedd noe i din mammas liv på den tiden du ble ungdom , som du kanskje ikke vet om? Dermed hadde hun ikke overskudd til å fokusere på deg?

Men da er det også rart at hun ikke har "kommet tilbake".

Ellers så har hun begynt å realisere seg selv, og orker ikke andres bekymringer.

Min mamma vil gjerne ta del i mitt liv, men ikke mine bekymringer. Hun vil helst se at jeg lever godt og har det bra. Alt det andre vil hun ikke vite. Det passer ikke inn i hennes tanke om at jeg har klart meg bra.

Selv da barnebarnet hennes kom på sykehus en uke dukket hun ikke opp. Sendte nbare en sms med "tenker på henne håper det går bra".

Min mamma lever i sin egen boble, og det kommer hun alltid til å gjøre.

Vil alltid savne en mamma som jeg kan lene meg til.

[AnonymBruker]

Ja, lillebroren min døde da jeg var 12. Jeg tror det var rundt da hun sluttet å gi meg oppmerksomhet. Men det er ikke sånn at hun ikke har det i seg, fordi hun er veldig flink med min niese. Hvorfor kan hun være så flink med henne, men hun kunne ikke være der for meg?

[AnonymBruker]

Min mamma vil gjerne ta del i mitt liv, men ikke mine bekymringer. Hun vil helst se at jeg lever godt og har det bra. Alt det andre vil hun ikke vite. Det passer ikke inn i hennes tanke om at jeg har klart meg bra.

Selv da barnebarnet hennes kom på sykehus en uke dukket hun ikke opp. Sendte nbare en sms med "tenker på henne håper det går bra".

Min mamma lever i sin egen boble, og det kommer hun alltid til å gjøre.

Vil alltid savne en mamma som jeg kan lene meg til.

Vil bare komme med en kommentar. Min mamma ville ikke vite når barnebarnet hennes skulle inn til en operasjon. Jeg husker jeg ble så lei meg fordi jeg trengte noen å dele bekymringene mine med. >I etterkant så har jeg skjønt at hun ville ikke vite fordi hun faktisk var mer engstelig enn meg.

[Gjest Gjest]

Ja, lillebroren min døde da jeg var 12. Jeg tror det var rundt da hun sluttet å gi meg oppmerksomhet. Men det er ikke sånn at hun ikke har det i seg, fordi hun er veldig flink med min niese. Hvorfor kan hun være så flink med henne, men hun kunne ikke være der for meg?

Fordi hun synes det er lettere med små barn en med ungdommer/voksne?

[kaprifolen]

Ja, lillebroren min døde da jeg var 12. Jeg tror det var rundt da hun sluttet å gi meg oppmerksomhet. Men det er ikke sånn at hun ikke har det i seg, fordi hun er veldig flink med min niese. Hvorfor kan hun være så flink med henne, men hun kunne ikke være der for meg?

Fordi hun ikke føler det samme for de som for deg. Og at de derfor ikke minner henne om at stor kjærlighet også kan gi stor smerte. Jeg tror definitivt dette har sammenheng med din brors dødsfall. At hun distanserer deg ubevisst, fordi hun innbiller seg at det da vil gjøre mindre vondt for den gjenværende hvis noe skjer med deg eller henne?

Hva døde din bror av?

[AnonymBruker]

Fordi hun ikke føler det samme for de som for deg. Og at de derfor ikke minner henne om at stor kjærlighet også kan gi stor smerte. Jeg tror definitivt dette har sammenheng med din brors dødsfall. At hun distanserer deg ubevisst, fordi hun innbiller seg at det da vil gjøre mindre vondt for den gjenværende hvis noe skjer med deg eller henne?

Hva døde din bror av?

For å være helt ærlig er jeg ikke helt sikker. Han ble plutselig veldig syk og foreldrene mine tok han til sykehuset flere ganger, men de sendte han bare hjem igjen fordi de ikke fant noe alvorlig feil (bortsett fra høy feber). Til slutt tok de han inn og hadde han på eget rom, fordi de ikke visste hva som var galt. Han skulle komme hjem om noen dager, da hovedpulsåren plutselig sprakk og han fikk mage blødning. Det høres kanskje ut som en dårlig forklaring, men det er det jeg ble fortalt den gangen. Jeg har ikke spurt mer om hva som skjedde.

[Sulosi]

Kanskje du kan forsøke å snakke med moren din om det som skjedde den gangen? Om det er det som er årsaken til at dere har et "dårlig" forhold så kan det være at hun åpner mere opp når dere får snakket om dette.