Ufint sagt?

[Gjest Vår]

Jeg har en voksen sønn som har en tung diagnose og han har slitt masse oppigjennom, slitt mye teoretisk og jobber derfor idag i et ganske tungt praktisk yrke hvor han trives men pga hans vansker står karrieremessig stille . Han trenger masse hjelp og slik vil det nok fortone seg for ham livet ut. Så til saken: Min søster og svoger fikk nylig en liten sønn og samtaleemnet kom innpå hva min sønn nå jobbet med. Da sa min svoger at slike tunge yrker "på gulvet" skulle ikke hans sønn jobbe med hvertfall! Tonefall ergo "han skulle komme lenger enn som så ja". Jeg synes det var så respektløst sagt overfor min sønn ja oss alle at jeg ikke fikk fram et ord. Hvordan hadde dere reagert?

[Gjest Okusan]

I tillegg til at det er fryktelig ufint og lite omtenksomt mot deg og din sønn, er uttalelsen i tillegg helt hårreisende dum.

Hvilken garanti har din svoger for at det går lett og greit for sønnen hans i livet? At ingen ulykker skjer? At han ikke roter seg opp i problemer eller blir skolelei?

Beklager, men uttalelsen er både

1) uempatisk og

2) mindre intelligent

- og jeg er redd jeg hadde hatt problemer med å skjule hva jeg synes

[AnonymBruker]

Med fare for å tråkke i vepsebolet her nå - du tror ikke at du tolker det i verst mulig retning da, fordi dette er et sårbart tema? At det han kanskje tenker på, er at det nettopp er en tung praktisk/fysisk jobb, som for mange sliter godt på rygg og ledd etterhvert - og at han rett og slett bare mener at han håper/ønsker at sønnen hans skal få slippe en kroppslig belastende jobb?

Jeg kjenner jo ikke din svigersønn, og kanskje har han tidligere gitt inntrykk av å se ned på din sønn og hans arbeid, og at det er derfor du reagerer. I såfall syns jeg det var en særdeles unødvendig kommentar fra hans side. Men om han aldri før har gitt deg grunn til å tro at han har negative tanker om dette, så tror jeg at du kanskje overreagerer litt her.

[Gjest Gjest]

Jeg synes det blir for dumt å si sånt uansett, jeg! Ett av de viktigste yrkene vi har, er f.eks renholdsyrket - bare tenk hvor motbydelig det hadde vært å handle dagligvarer i en skitten butikk, eller hvor dårlig innemiljøet i skolene hadde blitt uten renholdere!

TS: Det kan være at du tolker mer inn i utsagnet enn det var ment fra din svogers side pga at du har en sønn med spesielle behov. Likevel synes jeg et sånt utsagn på generell basis er ufint - det gir inntrykk av en mening om at mennesker med bedre betalte jobber innen "papirflytteryrker" er mer verdt enn mennesker som gjør lavtlønnet kroppsarbeid.

[Bachata]

jeg ville vel reagert minst like mye på at far tror han kan bestemme hva sønnen kommer til å jobbe med!! Dersom han faktisk får en sønn som LIKER å jobbe hardt fysisk, vil han da nekte ham det? Se ned på ham?

Det er faktisk mange som velger tunge, fysiske yrker, fordi det er DET yrke de liker.

Foreldre som prøver å styre barnas karrierevalg, stjeler barnas mulighet til å utvikle seg slik akkurat det individet skal, i min mening.

Hva mitt barn kommer til å jobbe med, kommer nemlig helt an på hva mitt barn ØNSKER å jobbe med. Og om det er "på gulvet" tungt fysisk, vel, da er det vel det barnet ønsker!

Ja, man skal oppmuntre til å komme så langt man vil, men det betyr ikke at alle vil bli doktorer eller ingeniører.

[Gjest Vår]

Kjernen her er at han er vel vitende om at for min sønn er dette yrke "en siste utvei" fordi han simpelt hen ikke "henger med" i noe annet. Tonefallet og annet som er blitt sagt og mangel på støttende ord i denne settingen vitner om manglende sosiale antenner synes jeg. En kuriositet vil jeg ta med i denne sammenheng. En periode ville han prøve seg på jobb i en barnehage ,samme barnehage hvor min sønn gikk i fire år da han var liten. En for oss strålende bra barnehage hvor personalet strakk seg langt for å yte mer enn vi noensinne hadde forventet,et varmt hjem nr 2. De samme menneskene jobber der fortsatt etter tyve år så det er i praksis liten gjennomtrekk . Trivselen hos de ansatte smittet over på alle oss brukere husker jeg. Varmen vi ble møtt med. Men så begynte altså min svoger og jobbe der og falt ut med dem. Og forkynte høyt og tydelig for en drittbarnehage det var selv om jeg hadde en helt annen oppfatning og det er en barnehage med lite gjennomtrekk og med et godt rykte forøvrig. Så når familien treffes er hans vurdering blitt sannheten. For ingen må si den imot. Jeg har ikke laget noe konflikt utav disse giftpilene men merker jeg trekker meg unna dem. Jeg misliker litt type menneske med bestemte meninger uten rom for argumentasjon for i rommet er det ikke "plass for andre". Og giftpiler orker jeg ikke bruke mine krefter på. Med andre mennesker kan jeg gjerne ta en god og real diskusjon. Men ikke med mennesketypen "opplest og vedtatt" det ville ødelegge et hyggelig kalas å ta til motmæle. Hilsen ikke hårsår men sår på vegne av en sliter som ikke ba om å bli det

[Gjest Gjest]

Skjønner hva du tenker, TS. Det høres ikke ut som din svoger har all verdens evne til å sette seg inn i andres situasjon og/eller andres meninger og opplevelser...

For ham var det kanskje ikke en ufin ting å si, men det er helt klart at det av mange kan oppleves som ikke bare ufint, men direkte frekt.

[AnonymBruker]

Det er jo sånn at vi er alle så inderlig glad i våre unger, og så når noen kommer med en tankeløs kommentar som dette så svir det litt ekstra selv om det sikkert ikke var vondt ment mot din sønn?.

Så klart er det vondt å få høre at noen synes ens barn yrke er "dårlig" men jeg tror rett og slett at din svoger er så oppi skyene om sin lille nyfødte sønn at han glemmer all folkeskikk.

[AnonymBruker]

Jeg har en voksen sønn som har en tung diagnose og han har slitt masse oppigjennom, slitt mye teoretisk og jobber derfor idag i et ganske tungt praktisk yrke hvor han trives men pga hans vansker står karrieremessig stille . Han trenger masse hjelp og slik vil det nok fortone seg for ham livet ut. Så til saken: Min søster og svoger fikk nylig en liten sønn og samtaleemnet kom innpå hva min sønn nå jobbet med. Da sa min svoger at slike tunge yrker "på gulvet" skulle ikke hans sønn jobbe med hvertfall! Tonefall ergo "han skulle komme lenger enn som så ja". Jeg synes det var så respektløst sagt overfor min sønn ja oss alle at jeg ikke fikk fram et ord. Hvordan hadde dere reagert?

Merkelig kommentar fra svogeren din. Syns du skal velge å overse det og ikke tolke så mye ut av det.

[Gjest Bandit]

Stakkars lille gutt, tenker jeg da. For det første vil far bestemme arbeidsretning for guttungen, og for det andre har han, og vil, ha en far med ekstremt lite sosiale antenner.

[frøkna]

Dette er skikkelig frekt sagt ja!

Uansett om det lå en diagnose bak det eller ikke. Kan vel hende sønnen hans vil interessere seg for et praktisk yrke. Ikke alle kan bli leger og advokater!!

[lorena]

Nei, skulle nesten ønsket han et varmt sted.

Det er utrolig hva mennesker får seg til å si.

Det var veldig utenksomt av han å si. Dernest så kan han ikke velge og bestemme over en annens person kommende valg.

[Gjest Eurodice]

Hvilket yrke har din svoger, ettersom han føler seg høyt hevet over andre?

Edit: Rettet et ord

Endret 11. mai 2012 av Arabella

[Gjest Gjest]

Veldig ufint sagt, ja. Men det finnes dessverre mange av desse som tror de er litt høyere hevet enn oss andre.

Det du skulle ha svart da, er jo noe sånt som at "Nei, det kreves jo en MANN til en slik jobb"