Spiseforstyrret men spise godterier?

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg spiser veldig lite mat, har tildels strenge regler for matinntak og sånn, er veldig opptatt av kropp og vekt, ser på thinspo på nettet, synes jeg blir bare tjukkere og tjukkere selv om jeg vet at jeg har gått ned i vekt, og endel andre ting som av og til bekymrer kjæresten min litt.

Men likevel har jeg vel ikke en spiseforstyrrelse, siden jeg av og til spiser endel godteri? De dagene jeg spiser godteri kutter jeg veldig ned på annen mat, og ligger kanskje på 1000-1500 kalorier disse dagene, mens jeg de andre dagene ligger på i underkant av 500.

Har liksom inntrykk av at ingen "ordentlig" spiseforstyrrede spiser godteri og av og til ligger ganske tett opp mot det reelle kaloribehovet sitt? Jeg føler at jeg slanker meg på en litt teit måte, men ikke at jeg er syk på noe vis.

[EliseK]

Får følelsen av at du ønsker en spiseforstyrrelse.. Og ja, du er spiseforstyrret selv om du spiser godter.

[AnonymBruker]

Selvsagt ønsker jeg ikke det. Jeg føler at det er et bevis på at jeg ikke har det at jeg spiser godterier. Jeg kunne fint latt være å spise det dersom jeg virkelig ønsket det.

Men jeg blir usikker når kjæresten min blir bekymret og maser på meg, og derfor ville jeg høre deres meninger om saken.

[Gjest Cosette]

Selvsagt har du et problem når du ikke forstår av deg selv at det å leve på under 500 kalorier daglig er fullstendig destruktivt. Denne tråden stenges nok øyeblikk, men kontakt lege og få henvisning til psykolog pronto.

[AnonymBruker]

Jeg vet at det ikke er en godtatt måte å slanke seg på, men jeg føler at jeg har kontroll på dette og kan avbryte og normalisere litt mer når jeg er der jeg vil være. Føler at det er sært og litt dust, men ikke sykt.

Også føler jeg at godisen burde vært nok for kjæresten min til å ikke klikke, for ingen spiseforstyrrede ville jo spist masse godis.

[Gjest meh]

Du har da utvilsomt en spiseforstyrrelse, du sier jo selv at det virker som at du går opp i vekt selv om du faktisk går ned og det er jo da nesten selvforklarende.

Du får også tross alt vanligvis bare 20-25% av næringen du trenger per dag når du får i deg 500 kalorier, eneste du sannsynligvis vil ende opp med gjennom slik praksis er diverse kroniske sykdommer, både fysiske og psykiske og/eller såkalt "Jojo-slanking". Det vil si at du går nesten like fort opp i vekt som du gikk ned, på grunn av at du mister alt du eier og har av muskelmasse ved slik slanking, muskler forbrenner kalorier til alle tider.

Hvis du ikke klarer å rette opp dette så råder jeg deg til å søke hjelp før det rett og slett er for sent å rette opp.

[AnonymBruker]

Men "booster" jeg ikke kroppen min når jeg spiser godterier, da? Sånn at den ikke havner i total sparebluss og ikke gjør meg underernært og syk?

[Gjest meh]

Men "booster" jeg ikke kroppen min når jeg spiser godterier, da? Sånn at den ikke havner i total sparebluss og ikke gjør meg underernært og syk?

Du har misforstått kraftig, det er en mulighet for at du slipper "sparebluss", men ikke underernæring med sannsynlighet for påfølgende sykdom.

Det at store deler av det lille du får i deg av næring kommer fra såkalte "tomme kalorier" som godteri kan bare gjør vondt verre.

[Gjest Annaires]

Hadde du ikke en helt lik tråd for noen uker siden?

[AnonymBruker]

Nei, jeg har ikke skrevet en tråd om dette før.

Jeg trodde ærlig talt jeg var "safe" så lenge jeg fortsatt kunne kose meg med godter (riktignok med jævlig samvittighet etterpå, men lysta tar overhånd av og til ). Jeg har jo ikke stålkontroll, og det trodde jeg var et godt tegn?

[Gjest Annaires]

Nei, jeg har ikke skrevet en tråd om dette før.

Jeg trodde ærlig talt jeg var "safe" så lenge jeg fortsatt kunne kose meg med godter (riktignok med jævlig samvittighet etterpå, men lysta tar overhånd av og til ). Jeg har jo ikke stålkontroll, og det trodde jeg var et godt tegn?

Søk hjelp du. Pronto.

[LeaMichele]

når jeg var syk, så bytta jeg ut mat med godteri. var like beinete som andre med spiseforstyrrelser fordet.

[AnonymBruker]

Hvordan kan godisen gjøre vondt verre?

Jeg tar dette her til meg altså. Men jeg føler likevel ikke at jeg er syk, jeg synes ærlig talt godteriet automatisk utelukker sykdom? Er jeg virkelig helt på jordet?

[Gjest Annaires]

Hvordan kan godisen gjøre vondt verre?

Jeg tar dette her til meg altså. Men jeg føler likevel ikke at jeg er syk, jeg synes ærlig talt godteriet automatisk utelukker sykdom? Er jeg virkelig helt på jordet?

Ja du er helt på jordet.

[Djungelvrål]

Denne tråden er rapportert.

[AnonymBruker]

Denne tråden er rapportert.

Kan du gi meg et godt svar på hvorfor? Jeg prøver jo å realitetsorientere meg her. Hvorfor er det feil?

[Geparden]

Det er en spiseforstyrrelse. Du sier jo til og med at du føler deg tjukkere og tjukkere mens du går ned i vekt. Du spiser en tredel av normalt inntak energi. Altså du klarer ikke spise sunt. At du må ha godis betyr bare at det er mer greier i spill enn kortversjonen av diagnosen.

Så det du sier er et usunt og selvdestruktivt forhold til mat og kropp.

Et kontrollspørsmål er: Hvor mye plass tar mat og slanking i livet ditt?

[vogue90]

Ja. Man kan absolutt være spiseforstyrret og spise godteri. Det er ikke uvanlig å føle at man ikke "fortjener" diagnoen, ikke at det å ha en diagnose er noe å hige etter selvfølgelig, men det er veldig lett å tro at man ikke har et problem selv om man egentlig merker at man absolutt har det. Det at du får søtsug og lyst på godteri har nok mye å gjøre med at du får i deg alt for lite næring,og selv om du spiser en del ekstra på "godteridagene" går du fortsatt i minus. Selvfølgelig er det bra at du fortsatt kan kose deg med godteri, men "kosen" forsvinner jo fort i dårlig samvittighet og i å prøve å gjøre det godt igjen etterpå.

[AnonymBruker]

Det er en spiseforstyrrelse. Du sier jo til og med at du føler deg tjukkere og tjukkere mens du går ned i vekt. Du spiser en tredel av normalt inntak energi. Altså du klarer ikke spise sunt. At du må ha godis betyr bare at det er mer greier i spill enn kortversjonen av diagnosen.

Så det du sier er et usunt og selvdestruktivt forhold til mat og kropp.

Et kontrollspørsmål er: Hvor mye plass tar mat og slanking i livet ditt?

Ikke så mye de dagene jeg er flink og jeg vet at jeg kommer til å fortsette å være flink. De dagene jeg ikke holder meg til planen, eller spiser godteri selv om det er en del av planen, da kan jeg helt konkret SE at jeg har blitt tjukkere, kikker meg i speilet hele tiden, kjenner på kroppen min (klyper meg i flesket, liksom...) jeg spises opp av dårlig samvittighet, og blir sint på meg selv fordi jeg ikke er flinkere.

De dagene jeg er flink skulle jeg vel gjerne vært flinkere, men jeg kan likevel slappe greit av. Men det er ikke hovedfokuset mitt, altså. Det er ikke alt jeg tenker på.

Jaok, jeg ser at det der ikke ser helt bra ut.

[AnonymBruker]

Ja. Man kan absolutt være spiseforstyrret og spise godteri. Det er ikke uvanlig å føle at man ikke "fortjener" diagnoen, ikke at det å ha en diagnose er noe å hige etter selvfølgelig, men det er veldig lett å tro at man ikke har et problem selv om man egentlig merker at man absolutt har det. Det at du får søtsug og lyst på godteri har nok mye å gjøre med at du får i deg alt for lite næring,og selv om du spiser en del ekstra på "godteridagene" går du fortsatt i minus. Selvfølgelig er det bra at du fortsatt kan kose deg med godteri, men "kosen" forsvinner jo fort i dårlig samvittighet og i å prøve å gjøre det godt igjen etterpå.

Tusen takk for et godt svar!

Jeg føler at denne tråden åpner øyene mine litt, jeg håper moddene kan avvente litt før de eventuelt sletter. Jeg prøver å hjelpe meg selv her, håper det vises.