Singel igjen?

[Gjest Janus]

Det er sjeldent en god ide å legge langsiktige planer for fremtiden basert på kortsiktige følelser som oppstår når man er forelsket. Jeg håper jeg ikke fremstår som ufølsom når jeg sier det, men det er desverre sant.

Det gjelder å ta det for hva det er og la ting utvikle seg naturlig uten noen forventninger om for evig og alltid. Jeg har lyst å se deg igjen i morgen er alt som skal til og så tar man en dag i gangen. Forelskelsesrusen er en form for galskap som alltid vil sette rasjonalitet i baksetet. Innse at det er fantastisk når det skjer, men kanskje ikke nok til at det blir et langt forhold.

Og om det ikke blir noe mer enn noe kortvarig, så kan det vel fortsatt ha vært en fantastisk og berikende opplevelse? Trenger det om å være negativt?

Lykke til fremover uansett hva som skjer.

[Steinar40]

Det høres ut som han reagerte negativt?

Vel, kanskje han ble satt ut, han så ikke dette komme, ble lei seg, også såret stolthet, kanskje sint, irritert eller noe og sa ting kan ikke mente?

Hvis man forventer kongens fortjenestemedalje når man dumper noen så må man nok tenke om igjen, ja.

Men her tok det ihvertfall bare noen måneder. Som må sies å være akseptabelt.

[Gjest Anna.S]

Det høres ut som han reagerte negativt?

Vel, kanskje han ble satt ut, han så ikke dette komme, ble lei seg, også såret stolthet, kanskje sint, irritert eller noe og sa ting kan ikke mente?

Uansett, bra det ordnet seg til det rette for deg, alle fortjener en rolig og fin hverdag.

Jeg er en av de som ikke fungerer i avstandsforhold, nettopp på grunn av det du beskriver, nerver, stress, merkelig humør, rart det der.

Han reagerte på en måte som jeg synes var litt barnslig ja, men jeg fortår han. Vi har snakket om dette før så han visste at dette kunne komme, men selvølgelig er det ikke noe kjekt. Tror han ser poenget mitt når det har gått litt tid. Når man er forelsket har man en tendens til å ikke ville være realistisk og se om man virkelig passer sammen eller ikke.

Jeg er skuffa og lei meg og oppgitt selv, for jeg var 100% sikker på at dette var IT!

[Gjest Anna.S]

Det er sjeldent en god ide å legge langsiktige planer for fremtiden basert på kortsiktige følelser som oppstår når man er forelsket. Jeg håper jeg ikke fremstår som ufølsom når jeg sier det, men det er desverre sant.

Det gjelder å ta det for hva det er og la ting utvikle seg naturlig uten noen forventninger om for evig og alltid. Jeg har lyst å se deg igjen i morgen er alt som skal til og så tar man en dag i gangen. Forelskelsesrusen er en form for galskap som alltid vil sette rasjonalitet i baksetet. Innse at det er fantastisk når det skjer, men kanskje ikke nok til at det blir et langt forhold.

Og om det ikke blir noe mer enn noe kortvarig, så kan det vel fortsatt ha vært en fantastisk og berikende opplevelse? Trenger det om å være negativt?

Lykke til fremover uansett hva som skjer.

Jeg kunne skrivd under på dette innlegg jeg, så jeg tar meg absolutt ikke nær av det. Jeg føler vel ikke at de følelsene han hadde for meg var ekte når han hadde så hastverk. Selv om man er forelsket og har funnet en som man synes er fantastisk vet man ingenting før det har gått litt tid og man blir kjent!

Og jeg har lært mye om det å være forelsket, dating osv.. nok en gang! Og jeg har ingenting vondt å si om han, eller om opplevelsene vi har hatt. Vi har hatt det kjempefint så lenge det varte :)Men det er godt å puste litt igjen

[Gjest Anna.S]

Hvis man forventer kongens fortjenestemedalje når man dumper noen så må man nok tenke om igjen, ja.

Men her tok det ihvertfall bare noen måneder. Som må sies å være akseptabelt.

Jeg synes jeg i det minste kan få en sånn der sjokolademedalje altså.. siden jeg var flink å brøyt så tidlig *blafrer med øyenvippene*

[Steinar40]

Jeg synes jeg i det minste kan få en sånn der sjokolademedalje altså.. siden jeg var flink å brøyt så tidlig *blafrer med øyenvippene*

Beklager, men det blir nok ingen medalje på deg akkurat hehe

Imidlertid; folk som aldri klarer å bestemme seg selv for noe som helst burde det ha vært skuddpremie på!

[Gjest Anna.S]

Imidlertid; folk som aldri klarer å bestemme seg selv for noe som helst burde det ha vært skuddpremie på!

Når det kommer til forhold er det ofte slik at man forandrer mening uansett. Man kan ikke vite fra første stund. Man kan tro at man vet, men man vil ikke vite før det har gått tid og man blir kjent.

[Gjest .-L-.]

Livet er et stort kompromiss, man kan ikke få i pose og sekk

[Steinar40]

Når det kommer til forhold er det ofte slik at man forandrer mening uansett. Man kan ikke vite fra første stund. Man kan tro at man vet, men man vil ikke vite før det har gått tid og man blir kjent.

Ja, det har du selvfølgelig helt rett i.

Da bruker man noen måneder seriøst på å bli godt nok kjente.

Og så bestemmer man seg. Slike du gjorde.

Men alle gjør ikke det.

[AnonymBruker]

Jeg er skuffa og lei meg og oppgitt selv, for jeg var 100% sikker på at dette var IT!

Det er de bruddene som er verst for meg også. Jeg blir skuffet og lei meg fordi jeg var sikker på at NÅ, nå har jeg truffet rett, liksom. Og når det skjærer seg, så er det mye såre følelser i sving, man var jo så sikker..

[Steinar40]

Det er de bruddene som er verst for meg også. Jeg blir skuffet og lei meg fordi jeg var sikker på at NÅ, nå har jeg truffet rett, liksom. Og når det skjærer seg, så er det mye såre følelser i sving, man var jo så sikker..

Kanskje det kan være litt lurt å ikke være 100% sikker på at det er IT på dag en?

[AnonymBruker]

Kanskje det kan være litt lurt å ikke være 100% sikker på at det er IT på dag en?

Ja, jeg har skjerpet meg ganske kraftig på det der, jeg innser jo at jeg ikke kan legge alle mulige håp til at det er RETT, om du skjønner.

Men jeg kjenner følelsen, derfor skrev jeg det jeg skrev

[Gjest Anna.S]

Kanskje det kan være litt lurt å ikke være 100% sikker på at det er IT på dag en?

Når man får ekstremt gode og sterke følelser på 1.2.3 er det vanskelig å ikke tenke sitt. Eller man rekker ikke å tenke. Det smeller bare.

Men det vi blir flinkere til er å vite at dette er stormende følelser som får hjernen til å klikke. At det ikke er sikkert at han/hun er like fantastisk som man tror.

MEN man skal tilate seg å sveve fordet synes jeg. Den følelsen er jo så fantastisk at man godt kan la fornuften vente noen uker eller måneder før man drar seg selv ned fra de rosa skyene og begynner å tenke realistisk..

Alle fortjener en stormende forelskelse minst en gang i året. Tror det er sunt for sjelen jeg

og verdt den tomme triste følelsen som kommer etterpå når man bare kan se tilbake på de gode følelsene man hadde og hva man har lært.

[Steinar40]

Når man får ekstremt gode og sterke følelser på 1.2.3 er det vanskelig å ikke tenke sitt. Eller man rekker ikke å tenke. Det smeller bare.

Men det vi blir flinkere til er å vite at dette er stormende følelser som får hjernen til å klikke. At det ikke er sikkert at han/hun er like fantastisk som man tror.

MEN man skal tilate seg å sveve fordet synes jeg. Den følelsen er jo så fantastisk at man godt kan la fornuften vente noen uker eller måneder før man drar seg selv ned fra de rosa skyene og begynner å tenke realistisk..

Alle fortjener en stormende forelskelse minst en gang i året. Tror det er sunt for sjelen jeg

og verdt den tomme triste følelsen som kommer etterpå når man bare kan se tilbake på de gode følelsene man hadde og hva man har lært.

Men problemet er vel som regel at det er en annen part med i bildet også?

Og det er faktisk ikke sikkert at denne syns det er like artig.

[AnonymBruker]

Men problemet er vel som regel at det er en annen part med i bildet også?

Og det er faktisk ikke sikkert at denne syns det er like artig.

Er det et problem at når man er forelsket så er man to?

[Steinar40]

Er det et problem at når man er forelsket så er man to?

Ja, det er ofte et problem. Og jeg skal nå forklare deg hvorfor.

Mann treffer kvinne. Kvinnen blir forelsket i mannen, og mannen blir forelsket i kvinnen.

Så går det noen måneder og forelskelsen dabber litt av. Som er helt normalt i seg. Dermed begynner man å se situasjonen i virkelighetens lys igjen.

Og da blir det altså et problem når den ene ser at dette ikke kommer til å fungere, mens den andre tror at dette kommer til å fungere.

Spesielt problematisk blir det da hvis den som ikke er interessert lenger, ikke engang kommuniserer/forteller dette klart og tydelig til den andre parten.

Jo lenger tid det har gått desto verre blir det. Da er det normalt å føle seg brukt/utnyttet.

Det er ikke riktig å bruke andre fordi "Alle fortjener en stormende forelskelse minst en gang i året." som Anna.S skriver det.

Det er faktisk en totalt ego "tankegang".

[Clevion]

Eksen min hadde det også sånn som du har det.

Ting gikk veldig fort, vi holdt på i 2 måneder, prating vær dag, også blei vi til slutt kjærester. Det gikk stort sett 14 dager mellom værgang vi så værandre, når vi var med værandre var alting perfekt å ingenting var galt for fem øre, så fort ho kom hjem til sitt eget liv der jeg ikke var ved hennes side, stupte alt å ting blei bare driten. Vi hadde planer om å flytte sammen til neste år, men ho klarte ikke vente, så jeg tilbudte meg å flytte nå. Ho har i senere tid kommet med at ho er psykisk syk, konstant sliten å sånne ting, så vi gikk ifra værandre dessverre. Det sitter enda det at den ene personen som faktisk ville ha meg fremfor alt, bare gir meg opp pga at man er syk. Menmen

[Gjest Anna.S]

Det er ikke riktig å bruke andre fordi "Alle fortjener en stormende forelskelse minst en gang i året." som Anna.S skriver det.

Det er faktisk en totalt ego "tankegang".

Jeg mener at man skal tillate seg å bli forelsket, jeg mener ikke at man skal late som om man er forelsket. Det er to forskjellige ting.

Alle fortjener å oppleve en forelskelse, HVIS de blir forelsket. Hvorfor skal man presse vekk følelsene bare fordi det KAN gå til helvete etter noen måneder??

[Gjest Anna.S]

Eksen min hadde det også sånn som du har det.

Ting gikk veldig fort, vi holdt på i 2 måneder, prating vær dag, også blei vi til slutt kjærester. Det gikk stort sett 14 dager mellom værgang vi så værandre, når vi var med værandre var alting perfekt å ingenting var galt for fem øre, så fort ho kom hjem til sitt eget liv der jeg ikke var ved hennes side, stupte alt å ting blei bare driten. Vi hadde planer om å flytte sammen til neste år, men ho klarte ikke vente, så jeg tilbudte meg å flytte nå. Ho har i senere tid kommet med at ho er psykisk syk, konstant sliten å sånne ting, så vi gikk ifra værandre dessverre. Det sitter enda det at den ene personen som faktisk ville ha meg fremfor alt, bare gir meg opp pga at man er syk. Menmen

Her ville han flytte hit for å gjøre ting enklere for meg, men jeg vil ikke dele livet med noen igjen før jeg er 100% sikker. Så nå de siste dagene har jeg innsett at det ikke BARE var avstanden men også en del adre ting som gjorde at det skurret. Han var ikke den rette for meg, rett og slett, og jeg er glad for at jeg fant det ut så tidlig og ikke trodde ting ville bli bedre hvis vi var sammen.

Mange gjør nok den feilen der.

Synd hun ikke ville ha hjelpen din i en vanskelig tid, men jeg tror kanskje at hvis følelsene hadde vært helt rett, og hun var den rette for deg, så ville hun satt pris på det og dere hadde vært sammen nå

Det er ikke lett å finne den rette, men når man finner den rette så blir det meste lett! :D

[Steinar40]

Jeg mener at man skal tillate seg å bli forelsket, jeg mener ikke at man skal late som om man er forelsket. Det er to forskjellige ting.

Alle fortjener å oppleve en forelskelse, HVIS de blir forelsket. Hvorfor skal man presse vekk følelsene bare fordi det KAN gå til helvete etter noen måneder??

Og jeg mener at man ikke skal tillate seg å bli forelsket hvis forutsetningene er altfor vanskelige.

Men det er lett å gjøre denne feilen. Og da får det ihvertfall holde med å gjøre den bare en gang.