Singel igjen?

[Gjest Anna.S]

Jeg sitter her og kjenner at avstandsforholdet tar på. Det er ekstremt MYE som skjer med meg om dagen, noe det har gjort i mange måneder og år egentlig og når jeg bestemte meg for å satse på en ny mann så var det med viten om at jeg måtte ha en som passet livet mitt og meg nesten så perfekt.

Vi falt pladask for hverandre og ting gikk kjempe raskt. Fra første date til vi ble kjærester var det vel sånn ca 3 dager! På date nr 3 møtte jeg mamma'n hans og søsteren hans. Uvirkelige greier. Men han var så stolt over meg og han ville at de skulle se denne flotte dama han hadde funnet seg. *smigret*

Men vi flyr frem og tilbake til hverandre. I begynnelsen mer nå hver 14 dag. Når vi er sammen har vi det helt fantastisk. Han er perfekt for meg og jeg ler og har følelser jeg ikke har følt på mange mange år. En trygghet og ro som er så deilig.

Men når han ikke er her så begynner tankene å fly. Jeg stoler på han 100% så det har ingenting med det å gjøre, men jeg blir stressa. Jeg kjenner presset på meg til at vi må flytte sammen for å slippe pendling osv.

Jeg har vært gjennom noen knekker i livet og har hatt litt å jobbe med, men livet var bra og jeg hadde mange gode dager før vi ble sammen. Nå har jeg det så jævlig innimellom de ukene vi ikke har sett hverandre at jeg ikke liker meg selv. Jeg blir sur og grinete og misfornøyd med alt

Jeg hater humørsvigninger og de har det blitt så mange av etter at jeg møtte han.

[Nessy]

Var oppe i akkurat det samme selv, bare her ble jeg mer og mer usikker etter hvert som tiden gikk og det endte opp med at vi slo opp. Om dere har en satt dato for når dere skal/kan flytte sammen og du klarer å vente så lenge er det nok verdt det.

[Gjest Anna.S]

Var oppe i akkurat det samme selv, bare her ble jeg mer og mer usikker etter hvert som tiden gikk og det endte opp med at vi slo opp. Om dere har en satt dato for når dere skal/kan flytte sammen og du klarer å vente så lenge er det nok verdt det.

Hadde det vært opp til han så hadde han flyttet inn hos meg i morgen. Men jeg trenger tid før jeg hiver meg inn i et nytt samboerskap. Ikke fordi jeg ikke synes han er fantastisk, for det er han. Han er faktisk verdens beste for meg, og ingen har gitt meg så gode følelser når vi er sammen. Men jeg har dårlige erfaringer med forhold og det er barn vi må ta hensyn til også.

Psyken min takler ikke avstanden men samtidig så er jeg ikke klar for å være sammen 24/7 heller.

[Nessy]

Har dere begge barn? Hvis han ikke har kunne han jo kanskje sett seg om etter en liten leilighet i byen du bor så dere kan treffes når dere vil men ikke ha stresset med å være samboere og være oppå hverandre 24/7.

[Steinar40]

Avstandsforhold er djevelens oppfinnelse.

Og et av de største problemene med Internett og andre kommunikasjonsmidler ettersom denne "muligheten" oppstår.

[Gjest Anna.S]

Har dere begge barn? Hvis han ikke har kunne han jo kanskje sett seg om etter en liten leilighet i byen du bor så dere kan treffes når dere vil men ikke ha stresset med å være samboere og være oppå hverandre 24/7.

Ja det kan være en mulighet. Han har et barn, men er flyttbar så planen har hele tiden vært at han skal flytte hit. Men tror neppe han flytter hit hvis ikke jeg er 100% sikker på at jeg vil bo med han. Han har jobb og alt som fungerer godt i Oslo og vil ikke ofre det for noe usikkert.

[Steinar40]

Men tror neppe han flytter hit hvis ikke jeg er 100% sikker på at jeg vil bo med han. Han har jobb og alt som fungerer godt i Oslo og vil ikke ofre det for noe usikkert.

Nei, isåfall måtte jo fyren være hjernedød. Ingen usikkerhet kan finnes hos noen av partene hvis det skal lykkes.

[Sommee]

Ja det kan være en mulighet. Han har et barn, men er flyttbar så planen har hele tiden vært at han skal flytte hit. Men tror neppe han flytter hit hvis ikke jeg er 100% sikker på at jeg vil bo med han. Han har jobb og alt som fungerer godt i Oslo og vil ikke ofre det for noe usikkert.

Da må du jo bare bestemme deg da, og det er vel savnet som gjør at du har det så jævlig når han ikke er der, og da er vel valget enkelt?

[Gjest Anna.S]

Nei, isåfall måtte jo fyren være hjernedød. Ingen usikkerhet kan finnes hos noen av partene hvis det skal lykkes.

Jeg synes jo ikke det er så veldig smart å hive seg ut i samboerforhold etter å ha kjent hverdandre i noen måneder, så sorry for at jeg ikke kan si at vi 100% vil ha det bra sammen! Det vet man jo ikke før man har flyttet sammen.

[Gjest Anna.S]

Da må du jo bare bestemme deg da, og det er vel savnet som gjør at du har det så jævlig når han ikke er der, og da er vel valget enkelt?

Ja det er savnet.. jeg vil jo dele livet mitt med han, ha han nær meg hele tiden.. Men jeg kjenner han jo ikke! Vi har bare vært kjærester i noen måneder og alt er alltid fantastisk de første månedene.. Da går man rundt i en boble og ser ikke ting slik de kanskje er.

Jeg er veldig bevisst på at jeg skal finne den rette og selv om han er helt fantastisk må jeg bli kjent med han før jeg vet at han er det jeg har lettet etter.

[Nessy]

Gi det noen måneder til da og så ser du hvordan du føler det når forelskelsen har lagt seg litt.

[Gjest Anna.S]

Gi det noen måneder til da og så ser du hvordan du føler det når forelskelsen har lagt seg litt.

Når du sa det som du sa ble det egentlig veldig klart for meg at dette ikke går.. For jeg sliter så mye psykisk når vi ikke er fra hverandre og føler et så stort press på meg til å få "gang" på ting at jeg ikke orker dette mer.. Off.. smalt i magen nå gitt..

[Nessy]

Så trist Hadde en lik aha-opplevelse selv på slutten av mitt avstandsforhold, jeg heller orket ikke all usikkerheten og slikt lenger. Første gang jeg er enig med Steinar men avstandsforhold er noe drit :/

Når du har slått opp ikke sett noe press på deg selv, ta tiden du trenger og gjør det du må gjøre for å bli god og glad igjen

[Steinar40]

Jeg synes jo ikke det er så veldig smart å hive seg ut i samboerforhold etter å ha kjent hverdandre i noen måneder, så sorry for at jeg ikke kan si at vi 100% vil ha det bra sammen! Det vet man jo ikke før man har flyttet sammen.

Flytte i sammen etter bare noen måneder er alltid galskap.

Og når det dreier seg om å måtte flytte langt ifra bosted og jobb så er det sinnssykt.

Man VET aldri noe med sikkerhet på forhånd, nei.

Det dreier seg om å FØLE at dette er det rette å gjøre. Magefølelsen.

Og ikke minst at alle muligheter faktisk finnes i praksis.

Tror nok ikke at du/dere er helt der, nei. Som forsåvidt også er helt naturlig etter så kort tid.

[Steinar40]

Første gang jeg er enig med Steinar men avstandsforhold er noe drit :/

Ettersom du blir eldre så kommer du nok bare til å bli mer enig med meg, tenker jeg

[Gjest Anna.S]

Når du har slått opp ikke sett noe press på deg selv, ta tiden du trenger og gjør det du må gjøre for å bli god og glad igjen

Takk

[Gjest Anna.S]

Det dreier seg om å FØLE at dette er det rette å gjøre. Magefølelsen.

Og ikke minst at alle muligheter faktisk finnes i praksis.

Tror nok ikke at du/dere er helt der, nei. Som forsåvidt også er helt naturlig etter så kort tid.

Jepp! Og så er det jo sånn at det å være sammen med noen skal gjøre livet ENKLERE enn når man er alene. Hvis ikke så er jo hele poenget borte.

redigert.... hehe

Endret 9. mai 2012 av Anna.S

[Gjest Anna.S]

Er det ikke rart hvordan man noen ganger ser nye sider av en person når man gjør det slutt, som får en til å innse hvor rett beslutning det var?? Jaja.. det var fint så lenge det varte

Endret 9. mai 2012 av Anna.S

[Steinar40]

Jepp! Og så er det jo sånn at det å være sammen med noen skal gjøre livet ENKLERE enn når man er alene. Hvis ikke så er jo hele poenget borte.

redigert.... hehe

Nja, jeg er langt ifra sikker på at livet blir enklere når man er to (pluss eventuelle barn).

Eller for å si det på en annen måte så blir det aldri enklere når man er to.

Livet er alltid enklere når man er alene. Forutsatt at man klarer seg alene. Men singellivet kan også bli for enkelt.

[AnonymBruker]

Er det ikke rart hvordan man noen ganger ser nye sider av en person når man gjør det slutt, som får en til å innse hvor rett beslutning det var?? Jaja.. det var fint så lenge det varte

Det høres ut som han reagerte negativt?

Vel, kanskje han ble satt ut, han så ikke dette komme, ble lei seg, også såret stolthet, kanskje sint, irritert eller noe og sa ting kan ikke mente?

Uansett, bra det ordnet seg til det rette for deg, alle fortjener en rolig og fin hverdag.

Jeg er en av de som ikke fungerer i avstandsforhold, nettopp på grunn av det du beskriver, nerver, stress, merkelig humør, rart det der.