AnonymBruker Skrevet 9. mai 2012 #101 Skrevet 9. mai 2012 i går. Terrorsaken kan vere vanskelig å høre om, samtidig som jeg synest det er viktig å belyse den.. Tenker med en min egen familie og hvor redd jeg er for at noe skal skje med dem. gråter stortsett når jeg blir veldig redd eller sint.
Gjest Silvermist Skrevet 11. mai 2012 #102 Skrevet 11. mai 2012 I dag. Begravelseseremonien til Alexander. Forferdelig. 2
frkharepus Skrevet 11. mai 2012 #103 Skrevet 11. mai 2012 Nå nettopp! Har sittet og sett på begravelsen til Alexander Dale Oen. Og da selv tv-kommentatoren ble gråtkvalt, kjente jeg tårene rant. 2
Gjest Vodka Skrevet 11. mai 2012 #104 Skrevet 11. mai 2012 Sist jeg gråt var i går, lei meg fordi mormor ikke lever.
Lilliani Skrevet 11. mai 2012 #105 Skrevet 11. mai 2012 Sitter egentlig med tårevåte øyne i dette øyeblikk og synes veldig synd i meg selv som har mistet kjæresten min!
K.B.E Skrevet 11. mai 2012 #106 Skrevet 11. mai 2012 I dag. Det å tenke på at vi snart slutter på folkehøgskolen.
Caramela Skrevet 11. mai 2012 #107 Skrevet 11. mai 2012 Jeg gråt for 10 minutter siden, da jeg så minnetalen kjæresten til Dale Oen holdt i kirken på vgnett. 2
Gjest Gjest Skrevet 11. mai 2012 #108 Skrevet 11. mai 2012 Igår, da kjæresten måtte dra i fra meg på sykehuset. Vært innlagt for en kraftig infeksjon i noen dager, hvor jeg både har vært redd, lei meg, sliten og hatt vondt. Han har vært verdens beste som har vært der for meg, og jeg ble så lei meg når han måtte dra. Kom hjem idag, og ser hvor mange nydelige mennesker jeg har rundt meg som stiller opp for meg når jeg virkelig trenger det. Vet ikke helt hvordan jeg skal klare å fortelle dem hvor glad jeg er alle sammen
AnonymBruker Skrevet 23. oktober 2012 #109 Skrevet 23. oktober 2012 Gråter vel hver natt, og gjort det i et par år nå og kommer vel til å gjøre det resten av livet. Anonym poster: 7c511c6786d5af6388dfb013db48ae93
AnonymBruker Skrevet 23. oktober 2012 #110 Skrevet 23. oktober 2012 Gråter vel hver natt, og gjort det i et par år nå og kommer vel til å gjøre det resten av livet. Anonym poster: 7c511c6786d5af6388dfb013db48ae93 Hvorfor? er 25, klarer ikke studiet mitt, synes ikke det er noe gøy heller, finner egentlig ikke noe glede i noesomhelst, har ingem mål, vært venneløs hele livet og føler at ting kunne vært så mye bedre om jeg hadde fått prøvd på nytt. Anonym poster: 7c511c6786d5af6388dfb013db48ae93
Gjest Gjest Skrevet 23. oktober 2012 #111 Skrevet 23. oktober 2012 Noen timer siden, satte meg ned for å "kjenne på følelsene mine", jeg taklet det ikke så bra kan man si.
Pixie Skrevet 23. oktober 2012 #113 Skrevet 23. oktober 2012 har egentlig vært følelsesmessig blokkert etter det ble slutt med exen i mars, og grint 3 ganger etter det (grein hver dag da jeg var sammen med han hoho) men i går etter jobb måtte jeg sippe litt pga kattene i vaksineburet på jobb, nydelige små vesnene som folk bare har dumpa hos oss, som gir ubetinget kjærlighet og tillit til tross for alt som har skjedd med dem. Åh, de skal få så masse kos i dag! 2
AnonymBruker Skrevet 23. oktober 2012 #114 Skrevet 23. oktober 2012 I går, etter at ungen på 16 mnd falt ned fra stellebordet Det var helt grusomt, og jeg vet ikke hva som hendte, plutselig var ungen på gulvet. Har aldri kjent på en slik fryk for å miste noen noen sinne. Men heldigvis gikk det bra, selv om det gikk en stund før jeg fant det ut. Nå skal stellebordet deffinitivt pakkes bort Anonym poster: 602ece934c9eb64e30420745a05abc22
AnonymBruker Skrevet 23. oktober 2012 #116 Skrevet 23. oktober 2012 I går kveld. Jeg følte meg ensom og venneløs (bortsett fra at min mann er en venn). Anonym poster: bfb96488d8d0a0531ae608c92c6b7903
Wonders Skrevet 23. oktober 2012 #117 Skrevet 23. oktober 2012 jeg blir rørt lett,,, og i går rant det varme salte stier på mine kinn. Av glede...
Pene sko... Skrevet 23. oktober 2012 #118 Skrevet 23. oktober 2012 Sist fredag. Nei, jeg er ikke flau for å innrømme dette selv om jeg er en mann og dermed sosialt sett ikke skal vise følelser hverken overfor meg selv eller andre. Jeg er et menneske, ingen maskin. 1
LeaMichele Skrevet 23. oktober 2012 #119 Skrevet 23. oktober 2012 Igår kveld da svigers ringte å sa de hadde avliva hunden sin stakkars lille fine klumpen!
Wonders Skrevet 23. oktober 2012 #120 Skrevet 23. oktober 2012 menn gråter jo, klart de gjør. Det er ikke like ofte, men like godt. På bryllup i høst var ingen kinn tørre, og det var 1. gang jeg har opplevd. Utrolig stund.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå