Å møte behandleren i butikken

[Gjest Gjesten]

Hei!

På grunn av angst og depresjoner har jeg vært endel hos lege og psykolog det siste året. Problemet mitt er at jeg bor på et relativt lite sted, og det er ikke til å unngå å se behandlerne på "fritiden". Møtte psykologen min (som jeg forresten har sluttet hos nå) i butikken i helga. Jeg ble så utrolig flau, og visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg.

Hva er "vanlig" å gjøre i slike situasjoner? Bør man si hei, smile eller noe sånt? Føler meg på en måte litt dum som ikke hilste, men bare rødmet VELDÌG og kom med et flåsete smil.

Jeg føler meg så dum når jeg treffer dem i en sånn vanlig setting - når jeg står der med handlekurven full av varer og opplagt skal kose meg i helgen føler jeg meg liksom normal, og tror at de tror at jeg lyver når jeg forteller dem om hvordan jeg egentlig har det.

Uff, ble et rotet innlegg dette, klarer ikke helt å formulere hvordan jeg føler det. Synes bare det er veldig ekkelt og flaut å møte lege/psykolog utenfor kontoret. Noen som har det på samme måte?

[AnonymBruker]

Jeg har bulimi, og støtte en gang på psykologen min mens jeg var i butikken og handlet inn store mengder mat. Det var flaut, det.. :gjeiper: men det beste er å bare si hei og gå videre, du er neppe den eneste pasienten psykologen har møtt på

[FruN]

Har møtt saksbehandlere, leger, behandlere etc på butikken, både privat og på jobb, og har sagt hei/smilt. De er privatpersoner de og, tenker jeg

Håper du har en lettere hverdag etter samtalene dine

[belle_]

Haha, uff, kjenner meg igjen i den situasjone, er så forferdelig kleint. Jeg bor til og med ikke på et lite sted, men klarte å møte på behandleren min på IKEA, av alle plasser. Jeg bare gjorde alt jeg kunne får å se i alle andre retninger, ble drit stressa, men ga et lite nikk til henne. Er mange år siden nå, men husker det fremdeles. Psykologen har taushetsplikt, så om du vil kan du bare overse h*n. De blir ikke sur av den grunn. Du må gjøre det du føler deg komfortabel med

[Gjest NozMonster]

jeg tenker at både legen min og psykologen min har såpass mange pasienter at begge 2 støter nok stadigvekk på pasientene sine ute. så jeg tror nok det bare er vi som pasienter som synes det er pinlig ( ikke alle synes det selvfølgelig, men det er derfor jeg klarer å la være å synes det er pinlig).

jeg har ingen problem med å hilse på dem i offentligheten, men det er helt ok å ikke gjøre det også!

[Gjest foremma]

Det er helt normalt å møte på leger/psykologer o.l på fritiden.. Bare prøv å si hei, de har jo trossalt taushetsplikt og sier ikke til noen at du er en pasient. Dessuten, hvis det får deg til å føle det noe bedre, er jeg sikker på at de synes det er like ubheagelig, om ikke verre.

Psykologen din skjønner nok dessuten at selv om du kan ha det hyggelig i helgen som alle andre, så kan du fortsatt være deprimert, ikke tenk så mye på det

[AnonymBruker]

Psykriateren min snakker litt om seg selv til meg, og hun meddelte en gang at hun kan bli usikker angående det samme som du skriver her. I alt bør man se ann situasjonen. Selv pleier jeg bare gi et smil og kjapt hei om vi er alene, er vi med mennesker (noe jeg ikke har opplevd ennå) så later vi som vi ikke kjenner hverandre pga taushetsplikten.

[AnonymBruker]

Du bør lage en hilseavtale med psykologen din som sier at h*n ikke kan hilse på deg uten at du hilser først.

[AnonymBruker]

Det er ikke alltid så gøy for oss behandlere å treffe på pasienter på butikken heller, i hvert fall ikke hvis man står med handlekurven full av øl, ferdigpizza og godteri

Jeg pleier å la pasienten ta initiativet til å si hei, hvis han eller hun vil. Noen gang holder det bare med et smil og et nikk. Eller ingenting. Alt er greit

Hilsen en lege.

[Solbærsaft]

Hvis det er en behandler med mange pasienter, så er det ikke sikkert han/hun kjenner deg igjen når dere er utenfor arbeidsplassen.

[Wednesday]

regelen er at behandleren hilser dersom pasienten hilser først. hvis ikke hilser ingen

[Elle Melle]

Du bør lage en hilseavtale med psykologen din som sier at h*n ikke kan hilse på deg uten at du hilser først.

Det trodde jeg forsåvidt at alle med taushetsplikt praktiserer uansett? Man hilser ikke på klienten hvis ikke han/hun hilser først.

[Wednesday]

Det trodde jeg forsåvidt at alle med taushetsplikt praktiserer uansett? Man hilser ikke på klienten hvis ikke han/hun hilser først.

det er helt riktig!

[Gjest uAnonymBruker]

Jeg bor også på et lite sted, SÅ lite at jeg og behandleren min har felles venninner og vi støter rett som det er på hverandre på fester og butikken og på besøk hos folk. Utrolig kleint i begynnelsen.

Men både med denne behandleren og alle de andre jeg har hatt så har de spurt meg hva jeg vil vi skal gjøre når vi møtes utenfor kontoret, om vi skal hilse e.l, jeg hilser alltid. Men om du ikke vil hilse så lar du jo bare være, da skal ikke de hilse heller.