Lavt stoffskifte

[AnonymBruker]

Har du dette? Hvordan merket du det og hva er forskjellen før og etter medisinering?

Må en ta medisiner resten av livet, eller er dette en tilstand som går over?

[AnonymBruker]

Jeg har det ikke, men vet at det ikke er en tilstand som går over, og du må gå på medisiner for å opprettholde normale hormonnivåer.

[AnonymBruker]

Det er en kronisk sykdom som må medisineres. Tar blodprøver hver 3 mnd.

Mitt liv er veldig forandret jeg fungerer dårlig etter at jeg ble syk.

[AnonymBruker]

Noen få kan ha en tilstand som kan gå over. Det avhenger av årsaken til ditt lave stoffskifte. De fleste av oss må leve med det resten av livet.

Vær obs på at det kan ta måneder, kanskje et år før du er velregulert med medisinen. Et mindretall blir aldri helt bra igjen og da er det manko på energi som er det verste.

[AnonymBruker]

Ts her. For ca fem år siden sa min lege at jeg hadde litt lavt stoffskifte, men at det ikke var alvorlig nok til å begynne med medisiner. Nå har jeg igjen fått beskjed om at det er litt for lavt og jeg lurer på virkningen av medisinering.

Vet ikke helt hvordan den kjennes i kroppen, denne sykdommen. Hva gjør pillene og hvordan merkes en bedring? Har lett på nett, men finner ikke svar på det jeg søker der. Skal til lege om noen uker, men lurte bare på om det var noen som hadde førstehånds kjennskap til tilstanden her inne.

[AnonymBruker]

Jeg hadde alle synptomene på denne lista, bortsett fra tørr hud og heshet. Jeg har gått på medisiner i to år nå og fungerer fint. Har vært i full jobb hele tiden. Det svinger nok noe og jeg tar blodprøver etter behov. Det som jeg synes er vanskeligst er å klare å gå ned noen kg. Forbrenningen er veldig vanskelig å få skikkelig igang igjen, så det er lett å bli overvektig. Ellers lever jeg et helt normalt liv.

[AnonymBruker]

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=630283

[AnonymBruker]

Har du dette? Hvordan merket du det og hva er forskjellen før og etter medisinering?

Må en ta medisiner resten av livet, eller er dette en tilstand som går over?

Jeg går på levaxin og merker stor forbedring. Når stoffskiftet mitt er lavt får jeg smertestikk i muskler i overkroppen, jeg legger på meg selv om jeg knapt spiser og jeg blir deprimert og fullstendig tappet for energi. Det er en lumsk tilstand, og noen ganger skulle jeg heller ønske at det var et knekt bein eller noe annet synlig i veien med meg. Men når jeg ligger såpass høyt på stoffskifteverdiene at jeg er i øvre del av normalområdet (nesten høyt stoffskifte) føler jeg meg tilnærmet normal og frisk.

Hvis fastlegen din sier du ligger lavt OG du er plaget med symptomer på lavt stoffskifte, ville jeg absolutt ha begynt med behandlingen. Men få gjerne undersøkt hva det lave stoffskiftet kommer av, om det er medfødt eller om skjoldbruskkjertelen din er "under angrep" av noe. Du må også belage deg på jevnlige kontroller og at det kan ta lang tid å finne optimal dose for deg.

For mange, meg selv inkludert, er behandlingen livsvarig. Men må jo si at skal man først ha en kronisk sykdom som innebærer daglig medisinering, er ikke levaxinen det verste man kan få.

[AnonymBruker]

Spirulina er noe av det siste noen som sliter med lavt stoffskifte skal ha.

[AnonymBruker]

Spirulina er noe av det siste noen som sliter med lavt stoffskifte skal ha.

Hvorfor?

[HedvigR]

Har du dette? Hvordan merket du det og hva er forskjellen før og etter medisinering?

Må en ta medisiner resten av livet, eller er dette en tilstand som går over?

Har lavt stoffskifte ja. Gikk flere år der jeg var helt utslitt hver eneste dag, den minste ting gjorde meg sliten. Jeg frøs også VELDIG mye. Var ofte til legen, men fant ikke ut at det var lavt stoffskifte før jeg var 15/16. Gikk til en spesialist som etter en rask titt på blodprøvene mine kunne fortelle meg at jeg har hatt det i hvertfall siden jeg var 11!! Ikke rart mye av sosiallivet mitt gikk i dass i ungdomstida.

Jeg begynte på Levaxin, og det tok i hvertfall halvannet år før jeg virkelig kom på en perfekt dose, og da merka jeg virkelig forandring! Nå har jeg energi til å finne på ting etter skole/jobb, og jeg slipper å avlyse ting hele tiden fordi jeg føler meg sliten. Så lenge jeg tar medisin merker jeg ikke noe særlig til det i hverdagen. Tar av og til nye blodprøver, og har justert dosen en sjelden gang.

Må ta levaxin resten av livet antagelig, men det er ikke noe stress

[Gjest Lurer]

Verdiene mine er fine ; 1,4 på tsh og 11,2 på t4(?).... Men allikevel har jeg de første symptomer! Er sykmeldt for utbrenthet og nedstemthet, men klarer ikke tro det er alt!

Hva tenker dere som har lavt stoffskifte om mine verdier?

[Gjest Lille-pus]

Tråden ryddet for reklame og tilsvar.

Lille-pus (mod)

[Suzy]

Har du dette? Hvordan merket du det og hva er forskjellen før og etter medisinering?

Må en ta medisiner resten av livet, eller er dette en tilstand som går over?

Du må ta medisiner resten av livet - det går ikke over.

Jeg ble mye mer energisk, sov bedre og trengte mindre søvn og følte meg generelt piggere når jeg fikk medisiner, men jeg tenkte ikke over at jeg ikke var energisk før jeg fikk det påvist. Jeg skjønte først forkjellen når jeg fikk medisiner.

[Dragonfly84]

Verdiene mine er fine ; 1,4 på tsh og 11,2 på t4(?).... Men allikevel har jeg de første symptomer! Er sykmeldt for utbrenthet og nedstemthet, men klarer ikke tro det er alt!

Hva tenker dere som har lavt stoffskifte om mine verdier?

Det er vanskelig å si, for de som går på levaxin har "kunstige" verdier. Vi tilfører hormoner til det kommer i øvre 1/3 av det som er normalt. Så jeg har T4 på rundt 18, men en som ikke har lavt stoffskifte kan godt ha 11 og føle seg bra, tror jeg.

Jeg er utbrent og har lavt stoffskifte. Det virker som kroppen min begynte å skru av funksjoner som ikke var så viktig jo mer jeg stresset. Jeg fikk allergier, dårlig immunforsvar og lavt stoffskifte, og likevel nektet jeg for at jeg var utbrent. Jeg drev rovdrift på egne krefter i årevis. Du "klarer ikke tro det er alt", men utbrenthet er lammende. På mitt sykeste sov jeg 11-12 timer om natta og måtte likevel sove på ettermiddagen, jeg klarte ikke konsentrere meg om noe og ble utslitt av alt fra å lese aviser til å møte venner. Nå har det gått snart to år, og jeg er mye bedre.

Det er vanskelig å vite hvor mye av mine symptomer som er stoffskiftet og hvor mye som er utbrentheten, men jeg har vært hos stoffskifteekspert på volvat, justert levaxinen så mye som mulig og vet hvordan det føles å være overdosert. Da sov jeg nesten ikke... Så jeg tar så mye levaxin som mulig uten å være overdosert, men jeg merker ikke særlig forskjell... Jeg merker jeg blir dårligere hvis jeg ikke tar det, men jeg merker ikke at jeg sprudler av energi når jeg tar det, akkurat. Hvis du ikke har lavt stoffskifte, så vær takknemlig for det Utbrenthet er ille nok i seg selv, om ikke du skulle ha begge deler. Det er virkelig ikke noe å kimse av. Jeg forstår ikke at det ikke tas mer seriøst enn det gjør - folk kan jo faktisk jobbe seg i hjel.

Men har du sjekket vitaminmangel også? Jeg håpet på b/d-vitaminmangel, jernmangel eller noe lignende som var lett å fikse, men no such luck.

[Gjest norah]

Jeg var veldig dårlig med veldig lave verdier(og nyoperert halv kjertel) når jeg begynte - så jeg merket igrunnen ikke så mye forskjell.

Etter noen år skjønte jeg at det var fordi legen gav meg for lav dosering, så med en gang jeg doserte opp til dagens nivå vil jeg si forskjellen er veldig stor.

Ved feiltakelse tok jeg halv dosering i ei uke for et par år siden, og det var helt enorm forskjell - jeg ble helt krokodille i formen og skjønte først da hvor stor virkning de har for min del.

Jeg merker også vesentlig forskjell fra optimal til lett forhøyet, så for meg er det iallefall helt vesentlig for å fungere normalt.

Ikke medisiner = klarer ingenting, alt er ekstremt slitsomt. Selv ting som å skifte sengetøy var et stort tiltak rent fysisk.

Riktig medisinert = merker lite til det, sånn utover ting som går helt fint å tilpasse.

Det går ikke over med mindre du har fått det midlertidig i forbindelse med graviditet - da kan det gå over for noen - men ikke for alle.