Total luseangst!

[AnonymBruker]

Aner ikke om dette er rette forum, men må ha noen beroligende innspill her.

Jeg lider av total angst for lus! Jeg har aldri hatt det selv, men har venner med barn, som har hatt det, og også i min egen nærmeste familie.

Problemet er at uansett hvor mye jeg leser på nett om lus for å få inn fakta i det lille hodet mitt, så er angsten der like ille.

Det er nå hele 5 år siden et av barna i min nærmeste familie fikk lus (på barneskolen), men jeg er FREMDELES helt opphengt i at hun har hatt det! Det er så ille at jeg må hjem å dusje etter å ha møtt de, og når jeg møter de har jeg på meg andre klær enn jeg vanligvis bruker.

Dette høres jo helt totalt idiotisk ut når jeg leser det selv, og jeg VET jo at det er helt ulogisk at lus smitter 5 år etter at de er døde! Da hun fikk lus tok de jo alle lusekurer og mer til (de er litt hysteriske selv).

Nå skal jeg gifte meg i sommer og selvfølgelig kommmer hele familien, men faktisk så ødelegger dette litt for meg! Til tross for at jeg leser fakta og vet det er så idiotisk som det kan ha få blitt!

Hvordan kan jeg få den syke hjernen min til å komme på rett spor? Jeg ser meg som en normalt oppegående person på andre områder, men dette er rett og slett tvangstanker. Hvordan blir jeg kvitt det? Det er utrolig ødeleggende og frustrerende :-(

[AnonymBruker]

Lus er ekkelt ja, men langt ifra livsfarlig! Og du kan spare deg for den dusjen for det hadde uansett ikke hjulpet mot smitte :gjeiper:

Bare ikke tenk på det. Skulle du få det engang finnes det hjelp og du blir garantert kvitt det! Det er IKKE verdens undergang!

Prøv å tenke at det finnes mye værre lidelser i verden og at i det store og hele er lus en skikkelig filleting!

[AnonymBruker]

Lus er ekkelt ja, men langt ifra livsfarlig! Og du kan spare deg for den dusjen for det hadde uansett ikke hjulpet mot smitte :gjeiper:

Bare ikke tenk på det. Skulle du få det engang finnes det hjelp og du blir garantert kvitt det! Det er IKKE verdens undergang!

Prøv å tenke at det finnes mye værre lidelser i verden og at i det store og hele er lus en skikkelig filleting!

Jeg problemet er at jeg VET dusjingen er unødvendig, og at det finnes langt, langt værre ting! Jeg vil jo gjerne bli kvitt angsten, men fatter ikke hvordan jeg kan gjøre det. Jeg vet jo selv at det er tvangstanker eller hva det nå er definert som :-(

[AnonymBruker]

TS igjen

Glemte å si at jeg har nevnt det for fastlegen, men han ser ikke akkurat ut til å ta det så veldig seriøst, men er god på andre områder, så derfor vil jeg ikke skifte.

[AnonymBruker]

TS igjen

Glemte å si at jeg har nevnt det for fastlegen, men han ser ikke akkurat ut til å ta det så veldig seriøst, men er god på andre områder, så derfor vil jeg ikke skifte.

Du må rett og slett unngå å tenke på det. Tenk rasjonelle tanker når denne "angsten" tar overhånd. Jeg skjønner godt at du er redd for lus, for det er jeg også. En kusine av meg hadde lus for noen år siden, hun er flere år yngre enn meg og skal ofte klemme på meg når hun ser meg, og jeg kjenner jeg får litt angst når hun gjør det for jeg tenker på at hun har hatt lus. For meg hjelper det å ikke tenke så mye på det, og hvis jeg tenker på det, så prøver jeg å få bort denne angsten med fornuft.

[Bernardette]

Tenker dere på at alle i familien deres minst én gang i livet har hatt skikkelig omgangssyke og at det er mye mer smittsomt enn lus?

Denne tankegangen deres er jo helt saiko og psykoterapi burde såvisst være et alternativ.

[AnonymBruker]

Tenker dere på at alle i familien deres minst én gang i livet har hatt skikkelig omgangssyke og at det er mye mer smittsomt enn lus?

Denne tankegangen deres er jo helt saiko og psykoterapi burde såvisst være et alternativ.

Men i alle dager. Det er jo nettopp det jeg er klar over. Du behøver da ikke påpeke det åpenbare ;-)

TS

[Bernardette]

Men i alle dager. Det er jo nettopp det jeg er klar over. Du behøver da ikke påpeke det åpenbare ;-)

TS

Så om det er så åpenbart, hvorfor gjør du ikke noe med det?

[AnonymBruker]

Du må rett og slett unngå å tenke på det. Tenk rasjonelle tanker når denne "angsten" tar overhånd. Jeg skjønner godt at du er redd for lus, for det er jeg også. En kusine av meg hadde lus for noen år siden, hun er flere år yngre enn meg og skal ofte klemme på meg når hun ser meg, og jeg kjenner jeg får litt angst når hun gjør det for jeg tenker på at hun har hatt lus. For meg hjelper det å ikke tenke så mye på det, og hvis jeg tenker på det, så prøver jeg å få bort denne angsten med fornuft.

TS her

Tusen takk for svar. På en måte godt å høre at jeg ikke er helt alene om urasjonell tankegang, selvom jeg ikke unner noen å ha det selvfølgelig.

Det som er, er at jeg jo tenker mest på det FØR jeg møter de, men når vi er sammen så er det ikke noe problem. Men etterpå derimot får jeg behov for å dusje og vaske klær. Egentlig er det værre enn det, for jeg vasker faktisk huset etter at de har vær på besøk. VEL VITENDE om at det IKKE har NOE for seg! Og at lusene er borte for flere år siden!!! Dette er jo galskap og intet annet en ødeleggende.

[AnonymBruker]

Så om det er så åpenbart, hvorfor gjør du ikke noe med det?

Er det noe her du ikke har fått med deg? For eksempel hva jeg spør om i tråden; altså hvordan få hjelp til å gjøre noe med det?

Og hvorfor i all verden bruker du tid på å sitte å slenge kommentarer og spydigheter?

TS

[AnonymBruker]

Tenker dere på at alle i familien deres minst én gang i livet har hatt skikkelig omgangssyke og at det er mye mer smittsomt enn lus?

Denne tankegangen deres er jo helt saiko og psykoterapi burde såvisst være et alternativ.

Helt psycho faktisk? Du er klar over at det er mange som har angst og fobi mot noe som kan virke irrasjonelt? Jeg tror TS og alle de som har fobi\angst er fullt klar over at de har irrasjonelle tanker, men det er nå en gang slik fobi er. Noen er redd for høyder, andre er redd for insekter.

[AnonymBruker]

Det du beskriver her ts er høres ut som OCD, og du bør få hjelp av psykolog/psykiater for å få kontroll på tankene dine. Begynn med å oppsøke fastlege eller finn en privat psykolog/psykiater der du bor.

[AnonymBruker]

Det du beskriver her ts er høres ut som OCD, og du bør få hjelp av psykolog/psykiater for å få kontroll på tankene dine. Begynn med å oppsøke fastlege eller finn en privat psykolog/psykiater der du bor.

Takk for tips. Jeg får gjøre det, men regner vel med at det er et par års ventetid, har vært bort i det før for noe helt annet vel å merke, og som er mye mer "alvorlig" og jeg innbiller meg at man ikke akkurat regnes som aktutt med redsle for lus hehe. Men jeg har levd med dette siden sommeren 2003 for å være helt nøyatig.

Jeg visste ikke at jeg "hadde det i meg", men det var da en av mine venninner fortalte at dattren hennes hadde lus. Det som kanskje "ødela" litt for meg, var at denne personen fortalte at hun ikke ville bruke shampo fra apoteket (av en eller annen grunn), men gikk heller til frisøren for å bleke sitt eget hår i tilfelle hun var blitt smittet - og hun hadde hørt at bleking drepte lusa! Datteren brukte de bare lusekam på.

Så, nøyaktig 4 md senere da jeg trodde faren var over, forteller hun meg a de har fått lus igjen! Og kanskje hun hadde det også! Men aller helst var det at de var allergiske for shampoen sa hun...

Jeg vet ikke - men for meg ble det derfra totalt "katastrofe" i hodet mitt og jeg fikk helt tvangstanker. Så da en unge jente i nærmeste ffamilie fikk det et par år etter, så ble jeg helt fra meg. Selv om jeg visste at DE (hele familien) faktisk brukte sånn shampo og gjorde alt i sin makt for å bli kvitt det (ja, har lest det er unødvendig å bruke det hvis man ikke har det, men det er nå sånn de gjorde det).Men selv det hjalp ikke i mitt lille hode dessverre :-(

På tide å kontakte psykolog eller noen som kan men dette....

TS

[Renapur]

prøv tankefelt terapi... det er en rask og varig måte å endre måter man tenker negative ting på.

[MaiTai]

Det er mange fobier som kan løses ved eksponering. Hva med å "tvinge" deg selv til å ha disse barna på besøk uten å vaske hus eller klær, eller dusje. Begynn i det små, møt dem og ikke dusj etterpå. Du må tvinge deg selv til det for det er ikke lett når man først har en fobi. Møt dem og ikke dusj eller skift klær neste gang. Se at dette går fint. Så ta dem inn i huset og ikke vask huset etterpå.

Man må bekjempe det onde med ondt noen ganger. Du kan ta kontakt med psykolog som flere nevner her også, og ha en støttespiller i eksponeringen.

[AnonymBruker]

Det er mange fobier som kan løses ved eksponering. Hva med å "tvinge" deg selv til å ha disse barna på besøk uten å vaske hus eller klær, eller dusje. Begynn i det små, møt dem og ikke dusj etterpå. Du må tvinge deg selv til det for det er ikke lett når man først har en fobi. Møt dem og ikke dusj eller skift klær neste gang. Se at dette går fint. Så ta dem inn i huset og ikke vask huset etterpå.

Man må bekjempe det onde med ondt noen ganger. Du kan ta kontakt med psykolog som flere nevner her også, og ha en støttespiller i eksponeringen.

Takk for tips :-). Jeg har selv tenkt på dette med eksponering, men hvordan vil det hjelpe når jeg til stadighet "eksponeres" og selv om jeg prøver å tvinge meg selv til IKKE å dusje og vaske hus og klær, så må jeg allikevel? Jeg har prøvd et par ganger (ikke dusjet etc), og det eneste det gjøre er at jeg innser noe som jeg allerede vet; nemlig at jeg ikke får lus, MEN allikevel gruer jeg meg like mye til neste gang :-(

TS

[AnonymBruker]

prøv tankefelt terapi... det er en rask og varig måte å endre måter man tenker negative ting på.

Takk for tips :-). Skal se på det :-)

TS