Ettåring som slår

[AnonymBruker]

Jeg har lett på de første 6 sidene her, men ikke funnet temaet. Og søkefunksjonen får bare frem 0 svar. Så jeg forsøker på nytt emne jeg, selv om det sikkert har vært oppe flere ganger før.

Som tittelen sier, så har jeg en ettåring (15 mnd) som har begynt å slå. Han startet med å slå meg på skulderen eller i ansiktet når han ble sint. Jeg tok tak i det ved å si bestemt, men ikke sint "Nei, det er ikke lov å slå." Og avhengig av situasjonen så sa jeg "Da må mamma gå bort/du gå bort" og enten satte jeg han ned på gulvet eller gikk bort fra leken selv. Aldri langt. Han kom som regel etter eller strakte seg opp til meg etter kort tid. Da viste jeg at vi heller må kose med hånda, stryke på kinnet. Og dette fungerte flott. Han har ikke slått verken meg eller pappaen etter ca en ukes tid med dette.

MEN så begynte han heller å slå seg selv. Når det er noe han blir frustrert over så slår han seg selv i ansiktet. Hvis han tar noe han ikke får lov til, og jeg tar det fra ham, så slår han. Eller hvis han vil opp av vognen og jeg sier nei.

Jeg har prøvd å ignorere, si nei, forklare, prøve kose-metoden og sette ham fra meg/gå. Men det fungerer ikke på samme måten som da han slo andre. Vi spurte i barnehagen, men han var verken en som slo andre eller ble slått noe særlig. Og jeg er 99,9% sikker på at ingen har slått ham som straff.

Er det noen som har noen tips eller råd?

[Gjest Gjest]

Kan du lære ham andre måter å avreagere? F.eks trampe i gulvet?

[AnonymBruker]

Han avreagerer på andre måter også. Kaster leker/ting, løper bort til veggen og "gjemmer" seg, setter seg ned på knærne og hyyyler.. Men det er alltid fulgt av slåingen. Virker som at han skjønner at det ikke er greit å slå, ettersom han sluttet å slå oss.

Han er litt sen med språket. Eller, han er veldig flink til å forstå, men han har ikke så mange tydelige ord selv ennå. Så jeg antar dét er ekstra frustrerende.

[AnonymBruker]

Huff, høres ut som han er tverr hele tiden. Men han er stort sett en blid og fornøyd gutt, og klarer å gjøre seg forstått på mye selv om han ikke prater så mye.

[Gjest Durex]

drittunge..... Du burde ta tak i dette nå, så det ikke fortsetter OG utvikler seg. Slår han så sender du ham på rommet.

[AnonymBruker]

Har dere sagt noe til ham som gjør at han kanskje hater seg selv? Eller tror at han selv er slem, og fortjener å bli slått?

[AnonymBruker]

drittunge..... Du burde ta tak i dette nå, så det ikke fortsetter OG utvikler seg. Slår han så sender du ham på rommet.

Ja, det fungerer nok fint.

Har dere sagt noe til ham som gjør at han kanskje hater seg selv? Eller tror at han selv er slem, og fortjener å bli slått?

Absolutt ikke.

Håper de siste innleggene er tull. Jeg tar de i hvertfall ikke seriøst.

[Gjest Gjest]

Det kan godt være i frustrasjon over å ikke få sagt det han føler behov for...

Har dere forsøkt å gi ham pausetid når han girer seg opp på den måten i frustrasjon? Og så snakke med ham når han roer seg for å hjelpe ham å få fram hvorfor han ble så sint?

[AnonymBruker]

Det kan godt være i frustrasjon over å ikke få sagt det han føler behov for...

Har dere forsøkt å gi ham pausetid når han girer seg opp på den måten i frustrasjon? Og så snakke med ham når han roer seg for å hjelpe ham å få fram hvorfor han ble så sint?

Vi girer ham i hvertfall ikke opp mer ved å kjefte. Akkurat nå så tar jeg bare i hånden hans og sier bestemt "Du må ikke slå", så overser jeg resten. Og han får oppmerksomhet på det positive når han gir seg. Men det er jo begrenset hva han forstår når han er så liten og da? Selv om de skjønner mer enn man tror. Ikke lett det her.

Har bevisst også begrenset ordet "nei", prøver heller å si det på en annen måte. F.eks "Fjernkontrollen skal vi ikke leke med, den skal ligge på hylla, kan mamma få den?", innimellom er det greit og han gir den til meg, andre ganger blir det sutring og slåing når jeg må ta den. Men det har hjulpet litt. Jeg kommer ikke til å gi ham viljen sin for å unngå dette heller.

[AnonymBruker]

Når han slår seg selv ville jeg bare løftet han opp og holdt rolig rundt han. Holdt armene hans rolig f.eks.

Han er nok bare en hissig type (minner om min), og vår oppgave er å hjelpe de å få kontroll over sinnet sitt.

[Gjest Gjest]

Det kan hende du også bør begrense bruken av "ikke" og forsøke å gi beskjeder i stedet for å spørre? Eks "legg fjernkontrollen på plass eller gi den til mamma".

Jeg så på supernanny at de hadde god effekt av et nedkjølingsområde... Er det noe du kan tenke deg å bruke? At han skal holde seg på ett bestemt sted til han har roet seg? Det er ofte slik at så lenge man "får lov til" å være så sint man vil så lenge man vil, så kan man gå "i vranglås" og slite med å komme ut igjen.

Nå jobbet supernanny med litt eldre barn i akkurat den episoden, men det hun gjorde var å gi barna beskjed om at "når du er så sint, vil jeg at du sitter der til du har roet deg". Ellers var det som en slik timeout som hun ofte bruker, med 1 minutt pr år i alder og en liten samtale etterpå for å finne ut hva som gikk galt.

[melly666]

Barnet er kanskje litt for ungt for dette forslaget men... du kan jo kanskje prøve å gi han en pute å slå i istedenfor? og forklare han at når han blir frustrert kan han slå i denne?

[Ciara]

Jeg synes det høres ut som om du håndterer dette ganske bra allerede, jeg. Det eneste jeg ville gjort er å prøve å korte ned beskjedent han får enda mer, og gi ham rom for å være sint. Min lille gutt er også hissig av seg, men raserianfallene går mye lettere over hvis jeg gjør minst mulig ut av det. For eksempel: "Jeg vil ikke at du slår." Vræler han i vei da sier jeg at det er helt ok å være sint og at vi skal kose når han er ferdig. Som regel slutter han raskt og kommer bort for å få en klem. Begynner jeg derimot å bære og kose og styre når han er sint kan han fort bli sintere.

[Gjest Gjest]

Det kan hende du også bør begrense bruken av "ikke" og forsøke å gi beskjeder i stedet for å spørre? Eks "legg fjernkontrollen på plass eller gi den til mamma".

Jeg så på supernanny at de hadde god effekt av et nedkjølingsområde... Er det noe du kan tenke deg å bruke? At han skal holde seg på ett bestemt sted til han har roet seg? Det er ofte slik at så lenge man "får lov til" å være så sint man vil så lenge man vil, så kan man gå "i vranglås" og slite med å komme ut igjen.

Nå jobbet supernanny med litt eldre barn i akkurat den episoden, men det hun gjorde var å gi barna beskjed om at "når du er så sint, vil jeg at du sitter der til du har roet deg". Ellers var det som en slik timeout som hun ofte bruker, med 1 minutt pr år i alder og en liten samtale etterpå for å finne ut hva som gikk galt.

Den derre supernanny greia er ikke noe man skal drive og kopiere hjemme, fordi de som ser på programmet har ikke en tilsvarende utdanning i pedagogikk og barnepsykologi, slik som henne. Så de har ingen forutsetninger for å tolke de signalene ungen responderer med, så de kan vite om de skal endre på et tiltak. Så slutt med å oppfordre folk til å kopiere supernanny hjemme ASAP. Det kan gjøre betydelig mer skade enn gavn.

[Gjest Gjest]

Barnet er kanskje litt for ungt for dette forslaget men... du kan jo kanskje prøve å gi han en pute å slå i istedenfor? og forklare han at når han blir frustrert kan han slå i denne?

Å gi barnet noe som det er lov å denge til kan hjelpe. Men det må være noe mykt, så de ikke slår seg sund på hendene. En annen måte er å lære barnet å stampe med beina så det får ut sinnet.

Hvis han slår seg selv så sier du "Nei, gjør sånn" og demonstrer med beina. Det hjelper også å si hva du har forstått at ungen føler og som har gjort ham sint. Feks. "Du vil gå ut. Ja, men det kan vi ikke nå.Vi skal vaske hender." eller, "Du vil ha fjernkontrollen. Ja, men den kan du ikke få. Mor skal ha den."

Da hjelper du barnet med å uttrykke seg, og få satt ord på det som gir sinne. Det er ofte med å roe barna. Men lær ham å stmpe med beina og "brøle" som en løve. Da får han aggresjonen ut i stedet for å vende den mot seg selv.

Ellers høres det ut som du har en oppvakt og lydig gutt, som tar imot beskjeder og gjør som du ønsker av ham.

Jeg vil tro det bedrer seg når han greier å si med ord det han er sint for.

Men selv da er det fint å si med ord at du har forstått grunnen til barnets reaksjoner når det blir sint. Det hjelper for et barn å godta et nei, når det vet at mamma har hørt og forstått hva det selv ville, som det ble sint for at det ikke kunne gjøre akkurat da.

Lykke til

[AnonymBruker]

Takk for mange tips og gode ord. Jeg skjønner jo at han blir sint og lei i blant, og det skal han jo selvfølgelig få lov til. Prøver i hvertfall å sette ord på det, så han skjønner at jeg skjønner. Har bedt barnehagen si fra om han begynner å slå de andre, så vi kan ta tak i det. Men de har heldigvis ikke sett noe mer enn et par ganger, og man kan vel ikke unngå det helt der uansett.

Det er nok ingen fasit på dette, men det er godt å høre litt andre tanker. Jeg vil jo helst ikke at dette skal bli noen større greie enn det er, så kan vi få det bort mens det ikke er så stort så er jo det best.

-TS

[AnonymBruker]

Min 2 åring er også sånn, har holdt på i måndesvis...

Hun slår seg selv, denger hue i veggen, hiver seg ned på gulvet og slår hodet i gulvet mes hun hylvræler, hvis vi sier nei til noe/tar fra henne noe hun ikke kan leke med.

Vi har prøvd alt, men hun fortsetter. legger vi en pute under hodet hennes, reiser hun seg og går til veggen i stedet.

I Vogna hiver hun seg til siden, og slår seg i metallet på vogna...

Utrolig frustrereden å vondt å se på, men er ikke noe som fungerer, annet enn å vente til hun vokser det av seg...

Så du er ikke alene i hvertfall...

[AnonymBruker]

For meg høres det rart ut å råde å lære noen opp til å slå en pute eller noe annet når man er sint. Da er det jo ok å slå, og hvordan vet man at barnet ikke slår og dermed kanskje ødelegger noen andres leke, skader et dyr eller på sikt, mennesker? "Vold" som avreagering er ikke greit, uansett.

[absinthia]

Jeg synes det høres ut som om du har en helt normal liten toddler og takler det helt greit. Når jeg ser en del av de andre svarene her vil jeg tro at en del av de ikke egner seg før barnet er nærmere tre år og at man absolutt ikke bør ta i bruk disse " supernannytriksene" på et så lite barn ( eller i setelen tatt) . Det er veldig viktig å huske på at dette er et barn på 15 måneder og ikke en som forstår lange forklaringer eller gjør slikt for å være slem, vanskelig eller at det er et utslag av destruktiv atferd.

Har vært pedagogisk leder for en gjeng ettåringer så jeg vàt hva jeg snakker om.

[SummerJoy]

Så slutt med å oppfordre folk til å kopiere supernanny hjemme ASAP. Det kan gjøre betydelig mer skade enn gavn.

Støttes. Barna i disse nannyprogrammene er utagerende barn, og det er spesielle tilfeller hvor familier er "ute av kontroll". Metodene som blir brukt i dette programmet er ikke noe som skal gjøres på "normale" barn.