Hva er det skumleste du har opplevd?

[AnonymBruker]

Har opplevd mange skumle ting, flere enn jeg skulle ønsket. Men en av de verste må være da jeg ble jaga gjennom huset av kjæresten til mamma med øks. Låste meg inn på rommet, men var et gammelt hus, og i et helt pinefult minutt eller to står jeg å hører på at han hogger i døra mens han skriker og brøler om at han skal drepe meg. Han slår til slutt inn og døra så jeg hoppet ut vinduet fra andre etasje for å berge livet. Faen meg aldri vært så livredd der jeg satt i stummende mørke i skogen og lyttet etter hver minste lille lyd.

Here comes Johnny!!!

[Gjest Katten.]

Lengste innlegget på hele KG da eller? Jeg måtte melde pass..

Ca. det mest kraftfulle innlegget på hele KG.

Og siden det er på sin plass: idiot.

[Rofl]

Meget bra skrevet WT

Lengste innlegget på hele KG da eller? Jeg måtte melde pass..

Dust!

[AnonymBruker]

Here comes Johnny!!!

HAHAHA! Verste er egentlig at navnet hans ligner på Johnny:P

[AnonymBruker]

Jeg har sjelden opplevd skumle eller ekle ting, men det var en gang jeg var på ferie i utlandet (ung og dum som de aller fleste). Jeg dro på nattklubb og drakk en god del tequila og vodka sammen med noen venner. Etterhvert klarte vi å få tak i en god del hasj, for vi måtte jo "leve livet" mens vi var i live. Så ble det plutselig svart. Jeg våknet opp alene i en annen by uten penger, klokke, mobil eller jakke utenfor en bilforretning på vinteren, tydeligvis midt på natta siden det enda var mørkt. Jeg tror jeg må ha sovet der i et par timer. Jeg bestemte meg for å vente utenfor en McDonalds til de ansatte kom på jobb for å ringe politiet slik at de kunne ta meg tilbake der jeg egentlig skulle være. Jeg har aldri vært så redd i hele mitt liv. Heldigvis fant jeg sakene mine igjen. Jeg husker ingenting fra den kvelden. Men jeg har lært!

[AnonymBruker]

Mitt skumleste øyeblikk var da jeg så et gjenferd.

[AnonymBruker]

Eksen min var ganske voldelig.

Men ingenting slår den kvelden han drakk seg driting, og det glimtet blankt i øynene hans. Det glimtet, det livsfarlige glimtet, det som avslører at nå er du død, enkelt og greit. Og det var jeg nesten også. Han stakk meg med kjøkkenkniv og kvelte meg mens jeg lå på gulvet og harka blod. Til slutt må han ha gitt opp, for jeg våkna, og det er faen meg bare helt utrolig at jeg gjorde, og jeg va alene. Jeg frøs helt jævlig, jeg klarte ikke å reise meg, og jeg sovnet igjen. Egentlig holdt jeg på å dø, og da jeg våknet for andre gang, var jeg på sykehuset. Hadde sydd litt over 40 sting. Var ikke så redd i forkant av den episoden, eller mens den pågikk, men i månedene, og årene etterpå, var jeg helt hinsides sprengt av angst. Eksen ble kastet på psykiatrisk, fordi han visst nok var helt ustabil og gal i huet.

[AnonymBruker]

Hjertet mitt dunka veldig når jeg for 7 år siden satt på en buss fra Beer Sheba til Tel Aviv (Israel) og bussen med meg + en hel haug Israelere plutselig ble stoppet på motorveien litt utenfor Tel Aviv. Plutselig kommer det på ei lita sikkerhetsvakt med pistol i hånden, går helt bak i bussen og ber om å få se papirene til èn som sitter bakerst. Vennen jeg var med forklarte meg at det var blitt ringt inn en 'bekymringsmelding' på vedkommende, og nå ble han da sjekket. Gjett om ikke jeg var livredd den bussen skulle eksplodere...

Heldigvis gikk det greit, det var ikke noe i veien og det er nok større sjanse for å bli påkjørt i Tel Aviv enn å bli offer for terror. Men for meg, som er oppvokst i Norge, er slikt ganske ubehaglig. For Israelere er dette hverdagen.

[AnonymBruker]

Ikke allverdens skummelt, men der og da føltes det ganske guffent.

Midt på natta, sånn i halv to tida ringte telefonen. Jeg tok den og svarte bare "Hallo" som jeg gjerne gjør når noen ringer etter klokka ti på kvelden. Stemmen i andre enden var ukjent for meg.

"Snakker jeg med Trine?" spurte stemmen.

"Ja,"bekreftet jeg, alt for trøtt til å tenke meg om og trodde et øyeblikk det var lensmann/politi som ringte for å varsle om at noe hadde skjedd mine foreldre.

"Har du fått deg kjæreste siden du har flyttet?" lurte stemmen på

Da skjønte jeg det var ugler i mosen.

"Du må ha ringt feil nummer", sa jeg kort og gjorde meg klar til å legge på røret.

"Jammen, er ikke du den Trine som kommer fra Ålesund?"

Da la jeg på tvert.

(Jeg heter selvsagt ikke Trine i virkeligheten og kommer fra en by som er noe mindre enn Ålesund, men sjansen for at det skal være flere enn jeg med det navnet som kommer fra den aktuelle byen er heller liten. )

Det skikkelig skumle kom imidlertid ikke før dagen etter da jeg kom hjem fra jobb. Da lå det beskjed i postkassen om at hovednøkkelen til blokka jeg bodde i var kommet på avveie så det kom til å gå securitasvakter i gangene inntil alle låsene var byttet.

Gjett om paranoiaen fikk fritt spillerom noen øyeblikk? Jeg sov aldeles ikke bra den påfølgende natta

[K.B.E]

Da det lynte på flyet jeg var i, og det kom et blått blink og da onkelen min og jeg falt av en firhjuling ned en haug.

[AnonymBruker]

Fra jeg var liten jente fortalte min bestemor meg at når hun døde, skulle hun komme tilbake til meg for å fortelle hvordan det var å være på "den andre siden". Den dagen hun døde var jeg riktignok voksen, men frykten satt som meisla i meg. Jeg lå våken hele natten igjennom og turte ikke å lukke øynene, i frykt for at hun plutselig skulle dukke fram ved senga mi! Jeg var så redd at jeg skalv og hadde hjertebank av en annen verden!! Jeg vet jo at jeg etterhvert sovnet, men neste natt var det jo påan igjen! Huff, glemmer det aldri!

(Nå skal det jo også sies at jeg noen år etter dette hadde en drøm som min bestemor var del i. Det var en begravelse, men tror ikke det var hennes, og drømmen var egentlig bare veldig fin. Husker så godt at pappa sang da kista ble båret ut av huset. Og etter den natta hadde jeg aldri sånne føleleser runde hennes dødsfall igjen. )

[Explosive]

Dette skjedde en gang når jeg var lita, fryktelig mørkredd, redd for nordlys og rever.

Jeg var sammen med noen andre barn et stykke oppi skogen, om vinteren, i ei skiløype. Det var altså bekmørkt! Disse barna var et par år eldre enn meg, så når de bestemte seg for å løpe i full fres hjemover hadde jeg ikke en eneste sjanse til å holde følge. Så jeg ble altså forlatt der. Her snakker vi hyperventilering, hyling og gråting! Det var helt for jævlig, jeg var sikker på at jeg kom til å bli spist av rev eller forgifta av nordlyset. Det var skummelt nok når jeg var sammen med de andre barna, men alene..

Jeg synes faktisk ikke det er morsomt den dag i dag, jeg ble noe traumatisert av det der, men bryr meg ikke stort i dag så klart. Jeg er fremdeles mørkredd da.

Endret 22. mai 2012 av Explosive

[AnonymBruker]

Jeg hadde kranglet med de jeg bodde sammen med og bestemte meg for å gå meg en tur ut i rent raseri, helt greit hadde det ikke vært for at klokka var litt over tre på natta og jeg var mørkredd. Uansett gikk jeg en stykke og fant med en benk ved en gatelykt og satte meg der og snakket med en kamerat i telefonen, etter 40 minutter la jeg på og tok meg en røyk før jeg gikk hjemover.

Da jeg hadde gått ett par meter hører jeg noen komme fra rundt der jeg hadde sittet, så jeg snur meg å ser en skikkelse. Fikk jo skikkelig panikk, så jeg fant frem mobilen og trykket inn nødnummeret, hele tiden mens jeg begynte å gå fortere og fortere, men den personen bak meg begynte også å gå enda fortere. Jeg ble livredd og tenkte hele veien at nå blir jeg voldtatt, drept og det som verre er, hele tiden mens jeg hadde nødnummeret klart(vet ikke hvordan jeg skulle klart å ringe om jeg plutselig hadde blitt overfalt), til slutt begynte jeg å løpe inn gaten jeg bodde i, da jeg kom til huset stoppet jeg ved døren og kikket bortover, da sto denne personen i inngangen i gaten(bodde i ett av de første husene) og kikket mot meg. Ser forstatt for meg denne mørke skikkelsen.

Låste meg inn og gikk rett inn på badet, der begynte jeg å hylgrine, skjelve og fikk skikkelig angst, livredd for at personen skulle bryte seg inn, hele tiden sikker på at nå kom det noen på døra å ville inne siden han hadde sett hvor jeg bodde. Satt på badegulvet til hun ene jeg bodde med(jeg var jo ikke alene i huset) kom på morgenen og skulle ordne seg.

Egentlig ingen stor sak, men tankene lever jo sitt eget liv innimellom..

[Gjest Nenya82]

Heh,kanskje den gangen jeg hoppet av et tog som begynte å kjøre.Ikke så skummelt der og da siden jeg helt klart ikke tenkte over hva jeg gjorde,men etterpå da jeg så hva slags oppstyr det ble så fikk jeg meg en støkk.

[AnonymBruker]

Dytt**

Anonymkode: 21e85...7e2