Pappa

[AnonymBruker]

På mandag var det 1 år siden pappa døde. For meg var han den eneste jeg føler jeg er i familie med. Har ikke noe godt forhold til noen av de andre. Har sittet å grått i flere timer nå. Hva skal jeg gjøre uten han? Jeg føler meg så utrolig ensom selv om jeg har mange venner.

Hvordan kunne han dø fra meg sånn!?!??!

Jeg kom over et bilde som og en stein som fikk meg til å knekke helt sammen. Dette bildet var av oss og steinen ga jeg var ca 10 år gammel. Ble så overrasket over at han hadde spart på den.

[AnonymBruker]

[AnonymBruker]

På mandag var det 1 år siden pappa døde. For meg var han den eneste jeg føler jeg er i familie med. Har ikke noe godt forhold til noen av de andre. Har sittet å grått i flere timer nå. Hva skal jeg gjøre uten han? Jeg føler meg så utrolig ensom selv om jeg har mange venner.

Hvordan kunne han dø fra meg sånn!?!??!

Jeg kom over et bilde som og en stein som fikk meg til å knekke helt sammen. Dette bildet var av oss og steinen ga jeg var ca 10 år gammel. Ble så overrasket over at han hadde spart på den.

Det er vondt å miste de man er glad i. Jeg vet at det kan være tungt og leit.

Jeg vet hvordan det er å føle seg ensom og alene.

Det er tungt og trist, tiden stopper opp og man har følelsen av håpløshet og fortapelse.

Livet vi lever er ikke alltid godt. Tiden vi har går ikke alltid fort, sorgen finner alltid veien tilbake, selv om det noen ganger er enklere en andre.

Jeg vet hvordan du har det, jeg føler med deg og for deg nå.

Det beste du kan gjøre er å tenke på det beste minnet du har, og være glad for den tiden dere fikk. Bare tiden er vår trøst.

[AnonymBruker]

Stor klem.... Det er vondt å miste de vi bryr oss mest om..

[AnonymBruker]

Det er vondt å miste de man er glad i. Jeg vet at det kan være tungt og leit. Jeg vet hvordan det er å føle seg ensom og alene. Det er tungt og trist, tiden stopper opp og man har følelsen av håpløshet og fortapelse. Livet vi lever er ikke alltid godt. Tiden vi har går ikke alltid fort, sorgen finner alltid veien tilbake, selv om det noen ganger er enklere en andre. Jeg vet hvordan du har det, jeg føler med deg og for deg nå. Det beste du kan gjøre er å tenke på det beste minnet du har, og være glad for den tiden dere fikk. Bare tiden er vår trøst.

Stor klem.... Det er vondt å miste de vi bryr oss mest om..

Andre forteller meg at jeg burde ha kommet over det nå, men ting er at ingen skjønner hvor glad jeg var i han. Kjærligheten min til han kan ikke beskrives.

Ja, vet jeg må tenke på gode minner, men jeg gjør jo det bryter bare sammen av og til. Og det føles som disse nedturene blir verre og verre.

Hvem har du mistet?

Nei, jeg får tørke opp tårene nå.

Ts

[AnonymBruker]

Klem tilbake

Ts

[Gjest VilleMille]

At noen i det heletatt har fortalt deg at det er noe du burde ha kommet over nå, synes jeg er helt sykt. Folk sørger på forskjellige måter, noen gråter mer enn andre, noen stenger ting inne.

For noen tar det lang tid å komme seg ut av sorgen.

Ta den tiden du trenger, og en dag så blir sorgen mindre og mindre. Savnet vil alltid være der, men en dag vil du kunne leve med det uten å knekke sammen i gråt.

Det er trist å lese at du har det så vondt enda.

Men jeg skal love deg, at en dag blir det bedre!

Stor klem fra meg

[Rumle]

Som andre allerede har sagt over her; det finnes ingen oppskrift på hvordan og hvor lenge man skal sørge, så dette er det ingen andre enn du som kan vite noe om. Ta den tiden akkurat du trenger, sakte men sikkert så vil dagene forandre seg og smerten blir litt mindre skarp i kantene. Stor til deg

[AnonymBruker]

Takk for støtte Det har gått bedre siden sist jeg skrev her. De verste tidene bortsett fra rett etterpå har vært høytidene, bursdagen hans og nå denne 1 årsdagen. I dette året som har gått har jeg ikke klart å feire verken 17.mai eller jul. Har ikke taklet det rett og slett.

Klem tilbake fra Ts

[Lykketr0ll]