Synes det er rart

[Tiarra]

Skal i hverfall ta kontakt med forelderene hennes i morgen, være seg på skolen eller per telefon. Bare for å spørre om dattera kom vel hjem og forklare hvorfor jeg ikke ga beskjed om at hun var hos oss. Kan hende de syns at alt er greit, kan hende de blir glad for at jeg sier i fra. Bedre sent enn aldri.

[Leanne]

Jenta var hos deg i flere timer uten at du tok kontakt med foreldrene?

Hva om de var ute for å lete, ringte klassevenninner, politiet for å finne ut hvor hun er...

Jeg ville blitt temmelig forbannet om en mor hadde tatt mitt barn inn på besøk i mange timer uten å ta kontakt for å fortelle meg hvor det var..

Barn pleier da å ha navnelapper med telefonnr i jakker, sekker, klær.. Om ikke så kan vel barnet etternavnet sitt... 1881 er en fin ting!

[Gjest Aria.]

Er ikke sikkert foreldrene vet at hun er der. Søsteren min ble borte da hun var fem. Hun sa hun skulle til en venninne hun var hos nesten daglig på samme tunet som oss, noen meter unna. Men et par timer senere, da hun ikke kom hjem og vi dro for å hente henne, var hun ikke der.

Mange mange timer senere lette hele nabolaget, foreldre og barn, og politiet var kontaktet. Rundt kl. 11 på kvelden kom hun. Hun hadde dratt til en jente hun av og til lekte med som bodde et stykke unna. Det skulle hun selvsagt ikke gjort, og politiet snakket med henne om det husker jeg. Men de snakket også med moren, som hadde hatt en fem år gammel jente der fra morgenen til kl. 11 uten å tenke på å gi beskjed til foreldre, det hadde ikke falt henne inn.

[Lammelåret]

Når det er ukjente unger og foreldre bør man ta kontakt innen relativt kort tid dersom barnet slår seg ned hos dere. Å ikke vite hvor ungen er og ikke vite hvor man kan begynne å lete - det er en opplevelse jeg håper jeg aldri får.

Så jeg støtter deg i å kontakte foreldrene til barnet for å få en oppklaring og få vite litt om hvor deres grenser går mtp innetider, lekser, måltider mm. Og jeg ville understreket at hun var velkommen til dere (dersom du mener det), slik at det ikke blir misforstått.

Denne enkelthendelsen er ikke "nok" til å melde bekymring videre, synes jeg.

[Lammelåret]

Er ikke sikkert foreldrene vet at hun er der. Søsteren min ble borte da hun var fem. Hun sa hun skulle til en venninne hun var hos nesten daglig på samme tunet som oss, noen meter unna. Men et par timer senere, da hun ikke kom hjem og vi dro for å hente henne, var hun ikke der.

Mange mange timer senere lette hele nabolaget, foreldre og barn, og politiet var kontaktet. Rundt kl. 11 på kvelden kom hun. Hun hadde dratt til en jente hun av og til lekte med som bodde et stykke unna. Det skulle hun selvsagt ikke gjort, og politiet snakket med henne om det husker jeg. Men de snakket også med moren, som hadde hatt en fem år gammel jente der fra morgenen til kl. 11 uten å tenke på å gi beskjed til foreldre, det hadde ikke falt henne inn.

Det har vært noen saker i media pga slike ting; barn som har blitt meldt savnet, men som etter mange timer og mye leting ikke er blitt funnet. I ett tilfelle jeg husker ble barnet funnet dagen etter og den voksne i huset hadde ikke meldt fra til barnets foreldre. Hvor korttenkt er det mulig å bli?!

[Tiarra]

Jenta var hos deg i flere timer uten at du tok kontakt med foreldrene?

Hva om de var ute for å lete, ringte klassevenninner, politiet for å finne ut hvor hun er...

Jeg ville blitt temmelig forbannet om en mor hadde tatt mitt barn inn på besøk i mange timer uten å ta kontakt for å fortelle meg hvor det var..

Barn pleier da å ha navnelapper med telefonnr i jakker, sekker, klær.. Om ikke så kan vel barnet etternavnet sitt... 1881 er en fin ting!

Vel hun hadde verken, jakke eller sekk med seg. Og som sagt rakk jeg ikke spørre henne hva hun het til etternavn. Men burde gjort det. Kan hende jeg hadde blitt så heldig stavet rinktig og funnet hennes akkurat hennes foreldres nummer. Eller kanskje burde jeg ringe til x feil nummer før jeg traff riktig person i bydelen. Ikke alle åtteåringer vet addressen deres.

Og som sagt, hadde jeg allerede i starten spurt jenta om foreldrene hennes visste hvor hun var, på det svarte hun ja. Så de kunne bare komme å hente når som helst.

[Tiarra]

Når det er ukjente unger og foreldre bør man ta kontakt innen relativt kort tid dersom barnet slår seg ned hos dere. Å ikke vite hvor ungen er og ikke vite hvor man kan begynne å lete - det er en opplevelse jeg håper jeg aldri får.

Så jeg støtter deg i å kontakte foreldrene til barnet for å få en oppklaring og få vite litt om hvor deres grenser går mtp innetider, lekser, måltider mm. Og jeg ville understreket at hun var velkommen til dere (dersom du mener det), slik at det ikke blir misforstått.

Denne enkelthendelsen er ikke "nok" til å melde bekymring videre, synes jeg.

Det har vært noen saker i media pga slike ting; barn som har blitt meldt savnet, men som etter mange timer og mye leting ikke er blitt funnet. I ett tilfelle jeg husker ble barnet funnet dagen etter og den voksne i huset hadde ikke meldt fra til barnets foreldre. Hvor korttenkt er det mulig å bli?!

Jeg hadde ikke ventet så lenge som en hel dag. Derfor jeg reagerer etter noen timer. Vil heller ikke gjøre en stor sak ut av det ved å melde bekymring eller ta kontakt med klassekontakt nå. Vil heller snakke med forelderene først og først da ta skrittet videre om det gjentar seg.

[Leanne]

Og som sagt, hadde jeg allerede i starten spurt jenta om foreldrene hennes visste hvor hun var, på det svarte hun ja. Så de kunne bare komme å hente når som helst.

Og åtteåringer forteller aldri en liten hvit løgn...?

Hadde barnet svart nei, så hadde du vel sendt det hjem.. Er jo mer fristende å si ja da

[Tiarra]

Og åtteåringer forteller aldri en liten hvit løgn...?

Hadde barnet svart nei, så hadde du vel sendt det hjem.. Er jo mer fristende å si ja da

Ja, sant nok det, men hadde hun sagt nei, hadde jeg sendt henne hjem mye mye tidligere, hadde begynt å tenke på hvorfor forelderene ikke etterlyser henne tidligere osv...

[Lammelåret]

Bare et par kommentarer til svaret du ga meg på det siste sitatet: Det med å melde bekymring nevnte noen tidligere i tråden at de ville gjort, men det tror jeg er å overdrive. Og det med å vente en hel dag, har jeg ikke inntrykk av at du ville gjort, men jeg vet at andre har ventet så lenge og det synes jeg ikke er bra.

[AnonymBruker]

Fikk du snakket med foreldrene, TS?

[AnonymBruker]

Noe nytt, TS?

[Gjest Gjest]

Utenlandske foreldre/bakgrunn? Om de har afrikansk bakgrunn er kulturforskjellen på sånt ganske enorm fra hva nordmenn er vant til. De lar ungene sove når de sovner, de vandrer rundt i bleia hele døgnet... de spiser felles til andre tider enn nordmenn osv. Regler og rutiner er fraværende sett med våre øyne.

Prøv å snakke med læreren på skolen. Det kan bli kulturklæsj de lux om de føler at de får en klage. De bare tenker ikke sånn som vi er vant til, etter klokka hele døgnet. Har hatt sånne naboer. Det lå unger strødd overalt og sov der de satte seg omtrent, kl elleve på kvelden. Mens de voksne satt på gulvet på puter og drakk te og tjatra i munnen på hverandre.

[AnonymBruker]

TS har vel neppe gjort noenting, og derfor oppdaterer hun ei heller tråden.

Forstår meg ikke på foreldre som TS, som ikke evner å være voksen nok til å ta kontakt med andre barns foreldre når ting skurrer.

[plix]

Leste fort igjennom tråden, og ser at TS spurte om råd. I en slik situasjon bør man absolutt undersøke litt mer, men det er alltid fort gjort å være etterpåklok.

Jeg synes likevel ikke at TS skal få "skylden" for at barnet var hos dem i masse timer, og ei heller få vage påstander som den siste om at TS burde skamme seg over å ikke handlet annerledes enn hun gjorde. At hun bryr seg og syntes det var noe som skurret viser gode egenskaper hos en forelder. Angrep på henne som en forelder etter å ha spurt om råd er å synke lavt. Skjønner du er huket av som Anonymbruker..

Håper det er kun snakk om kulturforskjeller her for denne jentas skyld.

[Tiarra]

De anonymbrukerne som er så raske med sine fordommer får holde på det, gidder ikke svare dem.

Men til de andre bekymra foreldre, så er dette det som har skjedd siden sist.

Først beklager jeg at jeg svarer så sent, for jeg var på tog nesten halve dagen i dag og var på bryllupsfest i hele kveld/natt.

Jeg prøvde å få tak i nummer til moren til jenten, men det var ikke så lett. De på AKS, ville ikke gi privatnummer til en forelder, så jeg måtte gå gjennom læreren til sønnen min og forklate at de var viktig. Da fikk jeg snakke med kontaktlæreren til jente som var veldig interessert og lurte på hva hvorfor. DA skjønte jeg at hun visste noe. For en hver forelder kan jo etterlyse nummeret til en annen forelder hvis barna er venner. Hun ga meg til slutt nummeret. Jeg ringte mammaen, og kjønte at moren er alene med barna, denne jenten og to tenåringer. Hun var veldig vennlig, men jeg hørte i stemmen hennes at hun var sliten. Jeg foreslo at jeg kunne komme på besøk. Jeg dro i dag formiddag og besøkte dem. Hjemme hos dem er det et eneste kaos. Hum virker ikke som hun akter å ta seg av barn, veldig sliten og på gråten når hun snakker. Ingen av barna hører på henne. Alle gjør som de føler for, osv. Jenta kom hjem litt før ni, som hun har gjort i den siste måneden. Det hver et per tilfeller hun kom hjem så sent som klokken TI!

Jeg sa at jeg stiller opp med hva jeg kan, vi er tross alt naboer.

Men lærer ringte meg rundt klokka tre og forklarte at det var flere foreldre som har henvent seg til henne om noe som gjaldt, denne jenta og at jeg burde fortelle henne om det var noe hun burde vite. For hun var bekymtet for jenten. Så jeg bare sa hva jeg visste.

Og på telefon med en slektning av meg på torsdag, sa vedkommende at hun kjente jenta og at hun stjal et per sminker og noe penger fra henne da hun kom på besøk, jeg vet ikke hvordan hun oppdaget det, men det var i hvert fall det hun sa.

Alt i alt, jeg gjorde mitt og det er en større sak, dette her. Nå vet jeg at skolen er innblannet, sikkert barnevernet også.

Nå har jeg blitt kjent med moren, og får sikkert fuglt med hvordan det går med jenta og med mor.

[Gjest Vettel]

Så bra du brydde deg!

Om mamman sliter, så betyr det sikkert mye at du "gadd" å bry deg, komme på besøk.

Iblandt kan det hjelpe bare det at andre bryr seg, at man klarer å rykke seg opp og ut av slitsomme situasjoner.

ps. Og ikke bry deg om alle de etterpåkloke som påstår de ville handlet annerledes. Når man ser på tall fra barnevern/politi så er det IKKE vanlige folk, rundt familier som sliter, som ringer mest og melder bekymring.

[BlackBerry]

De anonymbrukerne som er så raske med sine fordommer får holde på det, gidder ikke svare dem.

Men til de andre bekymra foreldre, så er dette det som har skjedd siden sist.

Først beklager jeg at jeg svarer så sent, for jeg var på tog nesten halve dagen i dag og var på bryllupsfest i hele kveld/natt.

Jeg prøvde å få tak i nummer til moren til jenten, men det var ikke så lett. De på AKS, ville ikke gi privatnummer til en forelder, så jeg måtte gå gjennom læreren til sønnen min og forklate at de var viktig. Da fikk jeg snakke med kontaktlæreren til jente som var veldig interessert og lurte på hva hvorfor. DA skjønte jeg at hun visste noe. For en hver forelder kan jo etterlyse nummeret til en annen forelder hvis barna er venner. Hun ga meg til slutt nummeret. Jeg ringte mammaen, og kjønte at moren er alene med barna, denne jenten og to tenåringer. Hun var veldig vennlig, men jeg hørte i stemmen hennes at hun var sliten. Jeg foreslo at jeg kunne komme på besøk. Jeg dro i dag formiddag og besøkte dem. Hjemme hos dem er det et eneste kaos. Hum virker ikke som hun akter å ta seg av barn, veldig sliten og på gråten når hun snakker. Ingen av barna hører på henne. Alle gjør som de føler for, osv. Jenta kom hjem litt før ni, som hun har gjort i den siste måneden. Det hver et per tilfeller hun kom hjem så sent som klokken TI!

Jeg sa at jeg stiller opp med hva jeg kan, vi er tross alt naboer.

Men lærer ringte meg rundt klokka tre og forklarte at det var flere foreldre som har henvent seg til henne om noe som gjaldt, denne jenta og at jeg burde fortelle henne om det var noe hun burde vite. For hun var bekymtet for jenten. Så jeg bare sa hva jeg visste.

Og på telefon med en slektning av meg på torsdag, sa vedkommende at hun kjente jenta og at hun stjal et per sminker og noe penger fra henne da hun kom på besøk, jeg vet ikke hvordan hun oppdaget det, men det var i hvert fall det hun sa.

Alt i alt, jeg gjorde mitt og det er en større sak, dette her. Nå vet jeg at skolen er innblannet, sikkert barnevernet også.

Nå har jeg blitt kjent med moren, og får sikkert fuglt med hvordan det går med jenta og med mor.

Er ofte dette som blir "problemet" i sånne saker. Alle tror at "alle andre" foretar seg noe. Hvis DU mener at barnevernet bør kontaktes så må DU gjøre det.

Endret 5. mai 2012 av BlackBerry