Sexen funker ikke helt.

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten har vært sammen i 10 måneder, bodd sammen i 5 måneder.

Vi har veldig få ganger hatt sex flere enn èn gang pr.dag. Ikke engang i starten skjedde det ofte. I perioder har vi hatt sex èn gang hver dag, men som regel går det noen dager imellom.

Ingen av oss synes egentlig det er nødvendig med sex hver dag. Men jeg synes intimitet er viktig. Kyss og kos bør skje daglig, og komme naturlig. Han har ikke vært i noe forhold på flere år, og de han har vært i var ikke seriøse. Han har generelt vært mye alene. Såvidt beveget seg utenfor leiligheten på noen år... osv...

Jeg forandret meg etterhvert i forhold til sex. En stund virket det som at jeg ville ha sex hele tiden, mens han nesten aldri ville. Følte meg som en ekkel, kåt fjortisgutt. Jeg tror at mangelen på naturlig kos og kjæresteoppførsel gjorde meg sulteforet. Og sex var lettest å "få han med på".

Jeg var utrolig seksuelt frustrert, irritert, følte meg avvist og ble nesten litt furtete. Syntes ikke han bidro på noen måte i hjemmet heller, og ble enda mer irritert. Det gjorde at han fikk enda mindre lyst på sex. Han var mest lysten når vi hadde bra sånn ellers i forholdet. Jeg hadde det best "sånn ellers" når jeg følte meg elsket, når jeg følte at han også gjorde noe for oss. Husarbeide f.eks. Har ikke støv på hjernen jeg heller, men det var han spesielt dårlig på en stund. Jo mindre jeg følte at han brydde seg om oss to og alt vi sammen må gjøre for at ting er bra, jo mer dårlig følte jeg meg. Og jo dårligere følte han seg.

Sex mistet jeg ikke lysten på da, nesten litt rart.

Det utviklet seg ihvertfall til en skikkelig dårlig sirkel.

Vi snakket om dette. Nå er mitt forhold til sex mer naturlig igjen, han har begynt å våkne opp fra giddaløs-dvalen sin.

Har følt at vi har hengt i en veldig tynn tråd flere ganger. Men vi kjente hverandre før han begynte å stenge seg inne. Han var veldig oppegående, sosial, en lojal venn, hadde mye aksept, respekt og forståelse for andre, så ut til å ha det bra og takle eventuelle problemer.

Da vi ble sammen trodde jeg at han fortsatt var sånn. Jeg visste at han en stund var mye hjemme istedet for å være ute blant folk, men i noen år hadde vi ikke kontakt... Han ble veldig annerledes på de årene. Noen av de gode kvalitetene hans er som sløret bort. Noen ganger er de tydelige, men ofte er de "langt borte". Selvfølgelig er det mye godt i han fortsatt, men han stagnert i forhold til endel ting. Kommer ikke videre. Han har ikke vært i jobb på flere år. Klart det gjør noe med folk å leve sånn.

Jeg selv holdt på å gå på veggen raskt, etter å ha bodd her en stund. Det er noen mil til ordentlig sivilisasjon.

Jeg har tro på at ting blir bra mellom oss når hverdagen forhåpentligvis blir bedre. Med jobb, aktiviteter hver for oss og sammen med andre folk, at vi får savne hverandre litt, at vi får noe å snakke om om dagene, at trivselen generelt øker hos begge, at vi oppfører oss mer som et par, et skikkelig team, og gjør hverandre bedre. Det er derfor jeg fortsatt er her.

Ingen av oss er veldig gode på å ta initiativ. Jeg føler at jeg må ta første skritt hvis noe skal skje.

Når vi først har sex, trenger jeg som regel mye forspill for å kunne komme. Orgasme er ikke viktig for meg å få hver gang. Det vet han. Og selv om han vet at det ikke er hans oppgave å få meg til å komme, helst hver gang vi har sex, og fort... Så tenker han noen ganger sånn.

Han har en tendens til å kjøre på med fingrene, fort og hardt rundt klitten. Selv om jeg har både hintet, vist han, ført hånden hans og sagt veldig tydelig at han bør starte rolig.

Han gir inntrykk av at han vil få meg til å ha det så deilig som mulig. Det virker som han tar det til seg, når jeg kommuniserer hvordan jeg vil ha det, uansett hvilken fremgangsmåte jeg bruker på å få det "sagt". Men når vi er i sengen er visst gamle vaner vonde å vende.

Når jeg suger han, tar jeg gjerne litt pause og slikker forsiktig, runker, stryker osv.

Når han slikker holder han på en stund, så titter han opp fra dyna, sier han er sliten i kjeven og er klar for å stikke`n inn.

Jeg blir frustrert, men prøver å holde meg rolig. Lar han også få vite hva han gjør bra. Det han gjør er ofte helt utrolig deilig selv om jeg ikke kommer. Allikevel føler han at han gjør noe feil siden jeg ikke kommer lett. Da blir jeg stressa og prøver å komme. Da går det ihvertfall ikke. Så mister han lysten på sex da, for jeg kommer ikke. Ond sirkel igjen.

Når det ikke er så mye fokus på orgasme, får jeg det lettere. Da blir han mer gira, vi kan ha sex èn gang daglig en stund. Men hvis jeg da ikke kommer hver gang, blir han ikke så gira igjen. Så går det en stund uten noe sex.

Dette har vi også snakket om, og ting har blitt bedre. Nå har vi sex med noen dagers mellomrom... Men ting er ikke helt bra.

Innlegget som skulle handle om trøbbel ang. sex, ser dere handler om andre ting også. Det er mye som spiller inn.

Hvordan kan jeg få han til å forstå at han ikke har ansvar for min orgasme og at jeg ikke ser det som høydepunkt når vi har sex? Jeg fingrer når han er inni meg og tar ansvaret selv på en måte.

Hvordan kan jeg få han til å ta initiativ mer? Det kommer ikke naturlig for noen av oss, men en av oss må jo... Kjipt at bare jeg skal.

Er vi rett og slett for forskjellige? Bryr han seg ikke nok om meg/oss?

Er vi bare helt teite som fortsatt er i dette forholdet?

[AnonymBruker]

Kan jeg få et sammendrag?

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten har lite sex. Han er i det heletatt mindre kjærlig enn meg. Han har vært alene i mange år, ikke forholdt seg til folk i det heletatt nesten. Jeg føler meg som en tulling som vil ha sex hele tiden. Selv om jeg ikke synes det er viktig med daglig sex.

Han bidrar veldig lite til det meste. Tar lite initiativ til noe som helst, gjør lite husarbeid uten at jeg spør om han kan gjøre ditt og datt. Dermed er jeg frustrert og seksuelt frustrert.

Når vi har sex "får han ikke til å holde igjen". Når han kjenner at han kommer, så kommer han. Det er da ganske vanlig å ta en liten pause, ta bare på dama en stund, så fortsette. Til og med når han får utløsning en god stund før vi skal ha sex, holder han ikke nødvendigvis særlig lenge.

Han tilfredsstilles. Samtidig som han gir uttrykk for at han ønsker at jeg skal ha mest mulig nytelse også, så gjør han ikke stort. Mest snakk... Jeg synes ikke han har ansvar for min orgasme og det vet han. Men han vil ha ansvaret og er ikke så gira på sex når jeg ikke kommer.

Hvordan kan jeg få han til å forstå at han ikke har ansvar for min orgasme og at jeg ikke ser det som høydepunkt når vi har sex? (Jeg fingrer når han er inni meg og tar ansvaret selv på en måte.)

Hvordan kan jeg få han til å ta initiativ mer? Det kommer ikke naturlig for noen av oss, men en av oss må jo... Kjipt at bare jeg skal.

Er vi rett og slett for forskjellige? Bryr han seg ikke nok om meg/oss?

Er vi bare helt teite som fortsatt er i dette forholdet?

Sex er jo en veldig viktig del av et forhold faktisk.