I disse konfirmasjonstider..

[skruf]

Har lest endel konfirmasjonstråder her, og i mange så sier man at gaven er bl.a selskapet, om det så er fra foreldre eller besteforeldre.

Hvorfor skal det telles som en gave? Er det ikke naturlig at foreldrene ordner selskap til konfirmanten på lik linje som man holder dåp? Skulle konfirmanten ha ordnet selskapet selv?

Vi har konfirmant nå, og gaven fra oss er bunad. Selve selskapet er ikke en gave, det er en selvfølge......

[Gjest Søgni]

Det jeg tror en del mener, er at når foreldrene gir f.eks bunad og i tillegg betaler for konfirmasjonsfesten, så er enda en gave oppå der igjen overflødig, siden dette er ganske dyrt til sammen. Jeg tror ikke noen mener at konfirmanten burde betale for festen.

[Lady Stardust]

Selskap er dyrt, og det er ikke alle som har råd til å holde selskap til flere tusen kroner, OG kjøpe gave til nesten tilsvarende sum. Da jeg var konfirmant tok jeg det ikke som noen selvfølge at mine foreldre skulle gi meg noen gave i tillegg til selskapet.

[Gjest Zizzi]

Hos oss er bunaden gaven, å selskapet holder vi. Det blir ingen dyr gave til flere tusen ved siden av.

[skruf]

Jeg stusset da jeg leste tråden om hva konfirmanten får fra besteforeldre, og der var det en som skrev at konfirmanten fikk gave og selskap som gave. Ergo det var besteforeldrene som betalte selskapet som gave, ikke foreldrene..

[Gjest Søgni]

Jeg stusset da jeg leste tråden om hva konfirmanten får fra besteforeldre, og der var det en som skrev at konfirmanten fikk gave og selskap som gave. Ergo det var besteforeldrene som betalte selskapet som gave, ikke foreldrene..

Konfirmasjon er en stor utgift for veldig mange foreldre, og det er en del som sliter med å betale for et sånt selskap. Jeg synes ikke det er noe galt i at familie gir festen/deler av festen som gave.

[Chelmon]

Jeg fikk velge om jeg ville ha selskap eller pengene det kostet å holde selskap. Ville bli konfirmert og å ha selskap, det angrer jeg ikke på i ettertid.

Da min søster ble konfirmert 4 år senere hadde mine foreldre bedre råd og hun fikk selskap og bunad.

Synes ingen av delene var rart, er mange som ikke har god råd.

[Gjest Annaires]

Jeg stusset da jeg leste tråden om hva konfirmanten får fra besteforeldre, og der var det en som skrev at konfirmanten fikk gave og selskap som gave. Ergo det var besteforeldrene som betalte selskapet som gave, ikke foreldrene..

Jeg syns også dette er rart. Jeg ser på det som en gave til foreldrene i stedet for til konfirmanten.

Det er jo ikke slik at en konfirmasjon kommer som en stor overaskelse. Man kan jo spare lang tid i forveien.

[AnonymBruker]

Selskap er dyrt, og hos oss fikk vi selvsagt gave i tillegg til selskapet, men selskapet var og en gave - da mine foreldre valgte å gjøre det mye dyrere enn det minimumet som egentlig var nødvendig.

I teorien kan man fint klare seg med et rom med stoler og bord til alle, med bare de aller nærmeste tilstedet (foreldre, søsken, besteforeldre), og med en kake og kaffekopp.

Men mange har jo selskaper som er mye større enn dette, noen leier lokale, kokker osv. Andre har plass til å ha konfirmasjonen hjemme, men bestiller likevel mat utenfra.

Man trenger tross alt ikke ha et selskap etter konfirmasjonen i kirken/rådhuset - men det er likevel noe de fleste foreldre velger å betale for å ha - som en gave til konfirmanten. (Så uansett om noen her ikke ser på det som en gave, så gjør jeg det )

[AnonymBruker]

Da jeg ble konfirmert fikk jeg kun en symbolsk gave (enkle sølvsmykker) fra foreldrene mine, fordi de hadde dårlig råd og brukte penger på selskap/kjole/frisør etc. Det var en helt grei deal for meg.

Jeg tenker at det foreldre er "pliktig" til når barnet konfirmeres er å skaffe til veie ok penklær (trenger ikke være bunad eller andre svindyre plagg) og tromme sammen til et lite selskap. Selskapet trenger ikke være koldtbord eller treretters for hele slekta, som nevnt over kan det være nok med kakeselskap og kaffe/brus til de aller nærmeste. En konfirmasjon kan i det hele tatt gjøres veldig billig.

Men dersom man velger å gjøre noe større ut av det, som dyrere mat, innleid lokale, bunad/andre unødvendig dyre klær, mange gjester, flotte innbydelser og takkekort, fotograf etc, så synes jeg det er naturlig å se på selskapet som en del av gaven.

[AnonymBruker]

Angående det at man kan spare i årevis før konfirmasjonen fordi man vet at tida kommer:

For en familie med anstrengt økonomi vil det være vanskelig å spare store summer, selv om de gjør det over flere år. Samtidig må man jo gjerne spare en bufferkonto til uforutsette utgifter. Har man kun en sparekonto til konfirmanten og så opplever at man et år i forveien står uten vaskemaskin fordi den gamle gikk i stykker, da er veien kort til å ta ut noe av konfirmasjonspengene for å sikre familien rene klær.

Og har man anstrengt økonomi så føles det neppe riktig å bruke titusenvis av kroner på EN dag og så i tillegg gi gave oppå der igjen, da velger man enklere og billigere løsninger.

[Gjest Tekola]

Jeg fikk drakt av foreldrene mine og smykkene til den av mormor. Jeg synes det var mer enn nok, jeg! Mamma satt og sydde dag ut og dag inn på den drakten, kunne ikke fått noen bedre gave!

[AnonymBruker]

Men dersom man velger å gjøre noe større ut av det, som dyrere mat, innleid lokale, bunad/andre unødvendig dyre klær, mange gjester, flotte innbydelser og takkekort, fotograf etc, så synes jeg det er naturlig å se på selskapet som en del av gaven.

Bare dersom det er konfirmanten som ønsker seg disse tingene. Og min erfaring er at det er foreldrene som stiller mest krav til mange gjester osv. Ungene vil vanligvis ha en fest og noen gaver, ferdig med det.

[AnonymBruker]

Jeg måtte betale for selskapet mitt med pengene jeg fikk i gave jeg.... Ingen selvfølge.

[Tweak]

Uansett hvor lenge en sparer til en konfirmasjon så er det fremdeles like mye penger og jeg synes det er en flott gave til konfirmanten å ordne en så stor fest i konfirmantens ære. Det er den første rituelle overgangen som en får med seg selv (i dåp etc så er en jo baby...) og alle store selskaper senere, som bryllup og jubileum betaler en jo for selv.

Jeg fikk bunad og selskap i gave av mine foreldre og en fjortenåring er da stort sett moden nok til å forstå hva som ligger bak i planlegging og kostnader. (hvis ikke så gå gjennom budsjett og sånn sammen...)

[AnonymBruker]

Bare dersom det er konfirmanten som ønsker seg disse tingene. Og min erfaring er at det er foreldrene som stiller mest krav til mange gjester osv. Ungene vil vanligvis ha en fest og noen gaver, ferdig med det.

Min erfaring er at konfirmanter gjerne vil ha mange gjester fordi det betyr mange gaver.

[Gjest norah]

I de tilfeller hvor festen er eneste gave fra foreldre eller besteforeldre så handler det om at de som dere ikke kan se selskapet som en selvfølge, rett og slett.

Klart de aller fleste ønsker å få til begge deler, men god økonomi er jo ingen selvfølge.

I de tilfeller hvor besteforeldre betaler kan det jo gjerne hende at kostnaden ved selskapet er større enn gaven foreldrene har mulighet til å gi uansett- og dermed trår de til og anser dette som deres gave.

Dersom du eksempelvis kun hadde din inntekt alene, eller begge hadde relativt lav inntekt; hadde fest og bunad(eller annen tilsvarende gave)fortsatt vært en selvfølge?

[AnonymBruker]

Jeg fikk ikke konfirmasjonsgave av mine foreldre. Fikk en kjempefin festdag og stilte ingen spørsmål ved dette! Vi har aldri hatt dårlig råd (såvidt jeg vet), men festen var hjemme og med hjemmelaget mat. Bunad ville jeg ikke ha, og kjole betalte mamma med penger vi visste jeg kom til å få av besteforeldrene mine.

Så for min del var festen gave.

[AnonymBruker]

Er AB #18.

Vil legge til at dersom jeg hadde ønsket meg en spesifik ting fra mor og far, hadde jeg nok fått det (innenfor rimelighetens grenser). Som sagt stod det ikke på økonomien. Jeg fikk rundt 30 000,- i gaver fra gjestene. Konfirmert for 10 år siden, forresten.

[Gjest Gjest]

Jeg fikk ikke konfirmasjonsgave av mine foreldre. Fikk en kjempefin festdag og stilte ingen spørsmål ved dette! Vi har aldri hatt dårlig råd (såvidt jeg vet), men festen var hjemme og med hjemmelaget mat. Bunad ville jeg ikke ha, og kjole betalte mamma med penger vi visste jeg kom til å få av besteforeldrene mine.

Så for min del var festen gave.

Oi..kjedelig. Måtte du betale tilbake pengene du fikk hos besteforeldrene dine da?