Lei av å være mor!

[AnonymBruker]

Er jeg alene om dette?

Jeg har to barn på 4 og 6 år. Og jeg kjenner meg nesten kvalt av mammatilværelsen! Savner friheten jeg hadde før jeg fikk barn. Savner å kunne spontant dra på en weekendferie eller spontant gå innom en pub og bli sittende der resten av dagen. Vil være fri, frank og feste og more meg. Blir nesten litt skremt av meg selv men jeg savner dette så.

Er det vanlig å føle det på denne måten?

Hilsen mamma 35 år

[saltvann]

adopter dem bort.. så kan du leve livet ditt..

Neida

Er vel normalt å bli sliten å lei. Hva med å få barnevakt slik at du kan dra på en reise? Eller finn på noe gøy med barna

[Gjest sussie]

Vet ikke om det er vanlig. Jeg føler det ikke sånn. Men så er jeg syk også - og nyter hver dag jeg får med barna mine....

[Tweak]

Sikkert ganske normalt å føle seg innestengt og låst en gang i blant, kanskje du har latt det gå alt for lang tid siden sist du gjorde noe for deg selv?

Er du alenemamma eller har du partner? Hva med å prøve å få til noe alenetid/voksentid?

Jeg tror dette også er en av bakdelene med at vi får barn sent nå for tiden. Vi blir på en måte vant med å ha livene for oss selv i motsetning til før i tiden da en gikk rett til mann og barn så snart en var voksen..

[AnonymBruker]

Jeg tror dette også er en av bakdelene med at vi får barn sent nå for tiden. Vi blir på en måte vant med å ha livene for oss selv i motsetning til før i tiden da en gikk rett til mann og barn så snart en var voksen..

Det der er et godt poeng.

Til ts: det er nok vanlig å føle det slik, men følelsen må ikke bli altoppslukende. For det er ikke noe å gjøre med. Barna dine er kommet for å bli. Men fokuser på at du får mer frihet når de blir eldre.. (men da er du kanskje blitt for gammel for å sitte på bar uansett, enda en ulempe med å få barn sent:P )

[Gjest Gjest]

(men da er du kanskje blitt for gammel for å sitte på bar uansett, enda en ulempe med å få barn sent:P )

Virkelig? Hva med dem som ikke sitter på bar da?

[Gjest Gjest]

Åh TS, kjenner meg så igjen! Har en tre-åring og en baby, som jeg elsker over alt på jord. Men hadde vært så deilig å få være litt bare meg, og ikke bare mamma, mamma hele dagen lang. De våkner grytidlig om morgenen, og den eldste er rimelig krevende. Hadde vært utrolig deilig å ha besteforeldre i nærheten som tok dem en dag i ny og ne, slik at vi fikk et lite pusterom. Men om jeg skulle velge på nytt, så ville jeg fremdeles hatt dem. Når jeg først er uten dem, savner jeg dem så.

Har forresten det diktet som begynner sånn: "Det hender du blir lei deg fordi jeg er så liten" innrammet på veggen, og hver gang jeg leser det får jeg dårlig samvittighet for tankene mine.

Så om det er normalt vet jeg ikke, men at vi er minst to som har det sånn til tider

[Japp]

Er jeg alene om dette?

Jeg har to barn på 4 og 6 år. Og jeg kjenner meg nesten kvalt av mammatilværelsen! Savner friheten jeg hadde før jeg fikk barn. Savner å kunne spontant dra på en weekendferie eller spontant gå innom en pub og bli sittende der resten av dagen. Vil være fri, frank og feste og more meg. Blir nesten litt skremt av meg selv men jeg savner dette så.

Er det vanlig å føle det på denne måten?

Hilsen mamma 35 år

Har du noen som kan avlaste deg litt da slik at du får litt overskudd tilbake?

[AnonymBruker]

Slike som deg skulle aldri ha fått barn.

[Rosavina]

Det er ganske vanlig å føle det sånn innimellom....men ganske uvanlig å si det høyt.

[Sweet77]

Det der er et godt poeng.

Til ts: det er nok vanlig å føle det slik, men følelsen må ikke bli altoppslukende. For det er ikke noe å gjøre med. Barna dine er kommet for å bli. Men fokuser på at du får mer frihet når de blir eldre.. (men da er du kanskje blitt for gammel for å sitte på bar uansett, enda en ulempe med å få barn sent:P )

Jo, det er det. Ikke med at du har barn, men med følelsen.

Det viktige er å ha en balanse i alt - personlige behov forsvinner ikke med et magisk trylleslag selv om man får barn, selv om man er glad i barna sine eller selv om man liker å være mamma. Det er bare snakk om å ta vare på de andre behovene man har også, så man får overskuddet tilbake igjen.

Da er det heldigvis flere ting man kan gjøre. Du er nemlig ikke unik når det kommer til dette - de fleste har faktisk personlige behov ved siden av. (ref plussene du har fått, TS!)

Forslag:

Allier deg / dere med noen, si at du kan ta alle deres barn f.eks en helg i måneden og så tar de deres en helg. Da har du en hel helg du kan ta når det blir din tur - med god samvittighet, uten å stå "i gjeld" til noen.

Bytt unger med noen en formiddag i uken - samme ordning.

Snakk med barnefar og få en "frikveld" hver uke - og gi han det samme. (men da må du komme deg ut av huset!)

Er det jeg kommer på i farten - kommer tilbake om jeg kommer på mer

Endret 1. mai 2012 av Flair

[Gjest imli]

Trur alle føler det slik innimellom, sjølv om få seier det høgt. Føler du det slik veldig ofte, sørg for å få avlastning. Det er sunt for både deg og barna at du har eit liv utanom og vera mor.

[Gjest Gjest]

Slike som deg skulle aldri ha fått barn.

Regner med at du

A: Ikke har barn og dermed ikke aner hva du snakker om

B: Er en av de mammaene som ikke har behov for noe annet enn barna sine. Alle samtaler og tanker du har er om barn og du ser ikke at du kjeder omgivelsene ihjel. Du har aldri behov for alenetid eller å finne på noe med mannen og ser ikke helt hvorfor du burde det heller, for nå har du blitt mor og den rollen må tas på alvor!

TS: Tror dette er ganske normale følelser å ha innimellom. Det er vanskelig å gå fra (hva som føles som) 100 til 0 når det gjelder frihet og mulighet for å være spontan. Trøst deg med at det går over. Du vil være friere etterhvert. Men pass på at tankene ikke tar helt overhånd. Spør heller deg selv hva du kan gjøre her og nå for å lette situasjonen noe. Lykke til!

[Myrthel]

Er jeg alene om dette?

Jeg har to barn på 4 og 6 år. Og jeg kjenner meg nesten kvalt av mammatilværelsen! Savner friheten jeg hadde før jeg fikk barn. Savner å kunne spontant dra på en weekendferie eller spontant gå innom en pub og bli sittende der resten av dagen. Vil være fri, frank og feste og more meg. Blir nesten litt skremt av meg selv men jeg savner dette så.

Er det vanlig å føle det på denne måten?

Hilsen mamma 35 år

Jeg har hørt mange si dette, så du er ikke alene. Men jeg syntes det er trist at noen føler seg kvalt av sine egne barn.

Jeg har aldri ønsket meg vekk fra rollen som mamma, jeg elsker å ha de rundt meg . Syntes det er tomt og trist bare ungene er på skolen eller på overnatting. (noe jeg selvsagt ikke sier til barna)

Kunne ikke tenke meg å dra på ferie uten de, eller ut på noe annet.

Siden du føler det slik, bør du finne noen som kan passe de, evt. helgeavlastning.

[AnonymBruker]

Er jeg alene om dette?

Jeg har to barn på 4 og 6 år. Og jeg kjenner meg nesten kvalt av mammatilværelsen! Savner friheten jeg hadde før jeg fikk barn. Savner å kunne spontant dra på en weekendferie eller spontant gå innom en pub og bli sittende der resten av dagen. Vil være fri, frank og feste og more meg. Blir nesten litt skremt av meg selv men jeg savner dette så.

Er det vanlig å føle det på denne måten?

Hilsen mamma 35 år

Du valgte jo å bli mor i voksen alder, og du må leve med det.

Kanskje du var fri og frank for lenge, og dermed ble bortskjemt på det?

[Gjest Gjest]

Skjønner ikke greia flere skriver med at ts er så gammel mor? Hun må ha vært 29 da hun fikk førstemann, det er da helt vanlig.

[Leanne]

Hvis du savner spontaniteten så må du ta den tilbake. Vi har også 2 barn, 5 og 7 år.

Min mann og jeg er spontane begge to og er åpne for at den andre parten er det. Har jeg lyst til å gå ut å spise middag med en venninne og ta noen glass så gjør jeg det. Det hender sånt blir avtalt kun 1/2 t før jeg drar...

Har jeg lyst på en weekend tur så ringer jeg begge sett besteforeldre, onkler, tanter, naboer og hele bøttebaletten til jeg har fikset barnevakt

Har 2 faste kvelder jeg trener etter barna er i seng, har en fast "syklubb" i måneden.

Mannen kan også finne på å ikke komme hjem før utpå kvelden fordi han skal ta noen øl med en kamerat etter jobb.

Det handler om å gi og ta, har du behov for mer frihet og spontanitet så må begge parter i forholdet få det og da blir det og mer alene tid med barna.

[AnonymBruker]

Har 2 faste kvelder jeg trener etter barna er i seng, har en fast "syklubb" i måneden.

Det drømmer jeg om!

Jeg var ute i dag sammen med min. Spekulerte i hvem jeg skulle prøve å få huket tak til å lage en fast avtale med. Jeg føler meg innstengt i blant. Jeg kan ikke bevege meg ut etter klokken syv. Jeg kan ikke gå på butikken for å handle noe, eller vandre ut på senteret for å ta meg en kaffe. Jeg møtte meg selv i døren i vinter. Drømmen er og begynne med trening. Eneste tidspunktet det passer er etter leggetid, så jeg aner ikke hva jeg skal gjøre.

Det var dagens lille frustrasjon fra alenemammaen!

[Leanne]

Er du alene så allier deg med en barnevakt. Vi har en 15åring nabojente som vi bruker innimellom, i starten passet hun bare etter leggetid. Men barna er veldig trygge og liker henne godt. Så om hun er er og lager kveldsmat og legger barna synes barna det er helt fantastisk

Jeg var alene i et årstid jeg og, da la jeg barna og inviterte til syklubb hos meg slik at jeg fikk være litt sosial også :-)

Hadde og avtale med naboen som var alenemor til et barn om at hun hentet alle barna i bhg en dag så jeg fikk alene tid, og jeg hentet en annen dag så hun fikk litt fri. Dette var gull verdt i en travel hverdag! Vi hadde også noen middagsavtaler i blant, en laget til alle sammen...

Forhør deg med de i nabolaget og lag avtaler som passer for dere

[Gjest navnelapp]

Kvar er fedrene til desse barna? Er alle åleinemødre? Kan ikkje fedrene ta ansvar for å avlaste og hjelpe? Er ein åleine så forstår eg det, då må ein som det er sagt over her få tak i ei barnevakt ein kan stole på, og ta den tida ein treng for å "kvile vitet sitt". Men dersom ein har ein partner som er far til desse barna så burde jo dei kunne avlaste?