Blir betatt av jenter hele tiden!

[AnonymBruker]

Bra!! Det hjalpt litt å høre fra dere andre også, SELV om de fleste av dere er kvinner.

Ei bekjent et forhold flørtet veldig med meg på byen her en dag (ja, jeg vet når kvinner flørter med meg) og nå får jeg henne ikke ut av hodet! Samtidig ble det nevnt i ei bi-setning at hennes forhold ikke akkurat var en dans på roser og muligens gikk på trynet hvis han flyttet til en annen by for å studere slik som han sannsynligvis skal.

Er det galt av meg å håpe hun blir singel? ó_ò

Det er jo lov å håpe, så lenge du ikke aktivt går inn for å ødelegge forholdet. Men vær åpen for å bli kjent med andre jenter også, i tilfelle det ikke blir slutt mellom dem

[Gjest Janus]

Ikke? Du akkurat ville få kvinner herfra lett til sengs

Som en fri mann er det vel ikke galt å være litt nysgjerrig?

Det ser desverre ikke ut til at så mange her inne er særlig lette på tråden.

Portforbud hver torsdag kunne vært en idé.

Neida, men sett pris på at du blir betatt så ofte. Høres veldig fint ut. Hyggelig at du forteller om det her også, får meg til å smile litt i hvert fall! Kanskje du skal åpne en dagbok der du samler på fine jenter du møter på torsdager?

Jeg setter definitivt veldig stor pris på det. Sjarmert og fascinert av det feminine blir jeg daglig, men det er stort sett kun på torsdager jeg blir kraftig betatt og beveget. I natt drømte jeg om henne og hun var det første jeg tenkte på når jeg våknet.

Dere tror kanskje jeg holder dere for narr, men det er helt reelt at det har hendt hver torsdag den siste tiden. Jeg husket denne tråden i går, men det var kun når jeg satt meg ned for å skrive at jeg kom på hvilken dag det var.

Blir ikke du så ofte betatt?

[Blackpuma]

Jeg setter definitivt veldig stor pris på det. Sjarmert og fascinert av det feminine blir jeg daglig, men det er stort sett kun på torsdager jeg blir kraftig betatt og beveget. I natt drømte jeg om henne og hun var det første jeg tenkte på når jeg våknet.

Dere tror kanskje jeg holder dere for narr, men det er helt reelt at det har hendt hver torsdag den siste tiden. Jeg husket denne tråden i går, men det var kun når jeg satt meg ned for å skrive at jeg kom på hvilken dag det var.

Blir ikke du så ofte betatt?

Jeg synes det er fascinerende at et menneske du har sett, og ikke en gang holdt en samtale med, kan oppta tankene dine såpass mye at de til og med får plass i drømmene og underbevisstheten din. Og at det skjer nesten ukentlig!

Tror på deg, jeg. Man føler seg jo litt forskjellig avhengig av hvilken dag det er, det kan jo være det som har innvirkning. Tror jeg møter flere mennesker fra onsdag-lørdag enn fra søndag-onsdag, for eksempel.

Nja, jeg blir sjeldent betatt, dessverre. Og når jeg først en sjelden gang blir betatt så er det ikke halvhjertet, og det ender gjerne ikke så bra. Men jeg tror det er en "state of mind" også, at dersom man slipper kontrollen litt, så er det enklere å la seg selv bli betatt. Jeg ser mange pene mennesker hver dag, og jeg er en av de som alltid ser etter mennesker jeg finner attraktive, men det er sjeldent jeg holder blikket lenge nok til å oppnå kontakt. Men regner med å bli betatt to-tre-fire-tjue ganger i løpet av sommeren, så fort jeg er ute av eksamensboblen.

[Gjest Janus]

The first time ever I saw your face

The first time ever I saw your face

I thought the sun rose in your eyes

And the moon and stars were the gifts you gave

To the dark and the empty skies, my love,

To the dark and the empty skies.

The first time ever I kissed your mouth

And felt your heart beat close to mine

Like the trembling heart of a captive bird

That was there at my command, my love

That was there at my command.

And the first time ever I lay with you

I felt your heart so close to mine

And I knew our joy would fill the earth

And last till the end of time my love

It would last till the end of time my love

The first time ever I saw your face, your face,

your face, your face.

[Chanque]

Jeg stemmer for dagbok på deg, Janus!

For å holde meg til tema, så har jeg det litt slik også noen ganger. Bare at jeg ikke blir betatt av noen jeg treffer en gang. Kan fort bli betatt av mannfolk jeg treffer igjen og som gjør noe med meg.

For en tid tilbake så var det en mann jeg stadig traff på bussen. Vi tok samme buss til jobb, og han gikk alltid av før meg. Vi smilte alltid til hverandre og siste gangen vi møttes så hvisket vi et "hei" til hverandre før han gikk videre inn på bussen.

Har ikke sett han siden, da jeg ikke tar den bussen lengre. Men nå er jeg ikke betatt av han lenger, hvem blir neste mon tro? :gjeiper:

[Gjest Janus]

Jeg synes det er fascinerende at et menneske du har sett, og ikke en gang holdt en samtale med, kan oppta tankene dine såpass mye at de til og med får plass i drømmene og underbevisstheten din. Og at det skjer nesten ukentlig!

Jeg synes selv det er fascinerende og magisk hver gang jeg opplever det, men samtidig ser jeg på det som veldig naturlig og jeg skjønner hva som egentlig skjer.

Som den håpløse romantikeren jeg er så tror jeg faktisk på kjærlighet ved første blikk og jeg tror det er mulig å kommunisere på et nivå som er langt dypere enn det verbale nivået mennesker flest kommuniserer på når de møter en ny person. Faktisk så foretrekker jeg å snakke minst mulig når jeg møter en ny jente. Jeg liker også å tro at jeg har blitt veldig flink til å lese mennesker de senere årene og det er sjeldent jeg blir overrasket når jeg blir "kjent" med noen.

Slik opplever i hvert fall jeg det.

Jeg håper det kommer litt romantikk din vei også innen kort tid. Kanskje du burde holde blikket litt lenger neste gang?

Endret 18. mai 2012 av Janus

[Gjest blackbird]

det finnes jo mange vakre kvinner

[Gjest Janus]

Dante Alighieri om sitt første møte med Beatrice. Høyverdig og vakkert:

Nine times already since my birth the heaven of light had almost revolved to the self-same point when my mind’s glorious lady first appeared to my eyes, she who was called by many Beatrice (‘she who confers blessing’), by those who did not know what it meant to so name her. She had already lived as long in this life as in her time the starry heaven had moved east the twelfth part of one degree, so that she appeared to me almost at the start of her ninth year, and I saw her almost at the end of my ninth. She appeared dressed in noblest colour, restrained and pure, in crimson, tied and adorned in the style that then suited her very tender age.

At that moment I say truly that the vital spirit, that which lives in the most secret chamber of the heart began to tremble so violently that I felt it fiercely in the least pulsation, and, trembling, it uttered these words: ‘Ecce deus fortior me, qui veniens dominabitur michi: Behold a god more powerful than I, who, coming, will rule over me.’ At that moment the animal spirit, that which lives in the high chamber to which all the spirits of the senses carry their perceptions, began to wonder deeply at it, and, speaking especially to the spirit of sight, spoke these words: ‘Apparuit iam beatitudo vestra: Now your blessedness appears.’ At that moment the natural spirit, that which lives in the part where our food is delivered, began to weep, and weeping said these words: ‘Heu miser, quia frequenter impeditus ero deinceps!: Oh misery, since I will often be troubled from now on!’

From then on I say that Amor governed my soul, which was so soon wedded to him, and began to acquire over me such certainty and command, through the power my imagination gave him, that I was forced to carry out his wishes fully. He commanded me many times to discover whether I might catch sight of this most tender of angels, so that in my boyhood I many times went searching, and saw her to be of such noble and praiseworthy manners, that certainly might be said of her those words of the poet Homer: ‘She did not seem to be the daughter of a mortal man, but of a god’. And though her image, that which was continually with me, was a device of Amor’s to govern me, it was nevertheless of so noble a virtue that it never allowed Amor to rule me without the loyal counsel of reason in all those things where such counsel was usefully heard.

[Siggen!]

Helt normalt, TS!

Er litt sånn jeg og i blant, tenker på ei jente nå og jeg.. Får ho ikke ut av hodet!

Men go get 'em, tiger!

[Gjest Janus]

Dette har vært en uke for de store tankene og jeg har ellers hatt nok med å overleve varmen som herjer over østlandet.

Jeg skulle ønske jeg hadde en historie å fortelle, men sannheten er at selv blant de jentene jeg har møtt denne uken, så er jeg et stykke fra betatt, om enn smigret. Eller vent, det var hun på Kiwi, men hun er en gammel bekjent, så det teller vel strengt tatt ikke.

At jeg synes noen er utrolig vakker, betyr ikke at jeg blir betatt. Jeg trenger karakter. Noe som prater til meg. Noe som rører ved noe inne i meg. I kveld snakket jeg med kanskje en av de nydeligste jentene jeg har møtt i hele mitt liv. Kanskje var det fordi hun var opptatt, men jeg merket at jeg var ikke så ekstremt interessert av en eller annen grunn.

Blant alt man kan filosofere over her i universet, så har jeg tenkt å la tiltrekningen mellom en mann og en kvinne, forbli et mysterium. Jeg har ingen intensjoner om å risikere å ødelegge min favorittting her i universet.

Men så var det hun som bor i bygården her da. En nydelig jente som uten tvil har karakter. Vi har sagt "Hei!" noen ganger, men det har hittil ikke hendt noe mer. Hun er nydelig. Fantastisk. Opphøyet. Det er et eller annet ved henne, til tross for at hun på en måte ser relativt normal ut. Hun har karakter. Og hun snakker til meg. I dag registrerte jeg at hun sannsynligvis har en kjæreste. Kanskje til og med en samboer.

Nå er jeg trøtt.

[Tibbie]

Jeg blir betatt av alle gutter som er enten kjekk, smart, veggis eller aktivist...

I disse tider er det mye lettere å finne en gutt som er kjekk, enn noe av det andre som får meg interessert

Det er lov å være betatt! Det gjør hverdagen bare mer spennende!

[AnonymBruker]

Jeg blir også betatt av kjekke eller smarte gutter (eller mest menn). Janus, du beskriver det så søtt - jeg vil være ei av damene du er betatt av! Men da ville jeg sikkert blitt lett på tråden og så hadde magien gått bort

[Steinar40]

Jeg blir også betatt av kjekke eller smarte gutter (eller mest menn). Janus, du beskriver det så søtt - jeg vil være ei av damene du er betatt av! Men da ville jeg sikkert blitt lett på tråden og så hadde magien gått bort

Ei av damene?

Har du ingen selvrespekt?

[Gjest Janus]

Har du ingen selvrespekt?

[Gjest Janus]

Hun var så nydelig vakker der hun satt ved siden av meg i sommernatten og delte en sigarett og en flaske brus med meg i et øyeblikks stillhet. Hadde det ikke vært for at jeg har kjent henne veldig lenge, så hadde jeg vært over hele henne som en billig dress i det øyeblikket.

Den siste tiden har jeg begynt å se henne i et nytt lys og jeg kan ikke unngå å la meg begeistre og bli dypt sjarmert og fascinert, til tross for hennes mangler og imperfeksjoner. Hun har tidligere aldri gitt inntrykk av at hun liker meg utover et platonisk forhold og kanskje knapt det i perioder, ettersom vi aldri har hatt et nært forhold, selv om vi har vært mye sammen opp gjennom årene. Men jeg føler at det kanskje har vært noe mer der i det siste fra hennes side også. Et eller annet i øynene hennes. Noen nye venner av meg kommenterte at hun virket veldig interessert, men jeg er fortsatt veldig usikker og føler ikke at jeg ser det så klart som jeg bruker å gjøre.

Det at vi har felles omgangskrets og ser hverandre rimelig ofte, gjør meg unormalt forsiktig, så jeg turte ikke annet enn å følge henne til døren og gi henne en klem før jeg ruslet hjemover til mitt eget hjem i dype og lykkelige tanker, men allikevel med en følelse av at jeg ikke gjorde det jeg egentlig burde ha gjort.

Kanskje tar jeg risikoen neste gang eller kanskje lar jeg det bare passere.