Verden er så annerledes!

[AnonymBruker]

Jeg har vært dypt deprimert lenge, der jeg tenkte på døden hele tiden, og ville ta selvmord. Og siden psykolog ikke hjalp alene, så fikk jeg antidepressiva! Det fungerer helt utrolig. Kanskje litt for utrolig.. Jeg er ikke så mye trist lenger, og tenker aldri på livet sjenerelt så mye.

Da jeg var deprimert filosoferte jeg over alle ting, og kunne bare ligge å se i taket. Å ta selvmord tenker jeg aldri på lenger. Og når jeg hører på trist musikk, blir jeg ikke trist i det hele tatt. Jeg har blitt følelsesløs.

Men hvordan skal jeg bli vant til den nye verden? Den er så fremmed, jeg er så vant til å være trist og vil dø.

[Hibiskus]

Anti-depressiva er bare en i midertidigløsning har jeg fått vite av min terapeut.

Det jeg vil tro som står i vente for deg er at du gjennom psykoterapi vil kunne endre tankemønster og adferd som tidligere katalyserte din melankoli. Det at du lærer deg nye måter å mestre situasjoner og følelser på, kan være veldig behjelpelig iht å forhindre tilbakefall, og bedre livssituasjonen din på sikt.

Å gjennomgå en slik prosess, men å komme til det punktet der at er mørkt og meningsløst er heller ikke gjort på en dag, som det så fint sies.

Rådene jeg har fått om å gjøre ting(tvinge meg selv) som tidligere har gledet meg, omgi meg med positive mennesker, sunt kosthold og la daglig mosjon bli til en vane har faktisk hjulpet meg veldig.

Føles ikke akkurat som om det vil hjelpe før man kaster seg ut i det, men etterpå føles det veldig befriende og oppløftende. De minste ting kan skape en reaksjon som fører til bedre selvtillit i lengden.

Bare det å ta fokuset vekk fra deg selv og problemer, er et herlig avbrekk. Skjer ikke umiddelbart men plutselig tenker du, oi jeg har ikke tenkt på noe negativt på x timer, eller x dager.

Veien er lang, men målet i siktet er vel verdt det Finnes egentlig ingen svar, er bare noe man må gjøre og oppleve selv.

Lykke til <3