Et sunt forhold til alkohol

[AnonymBruker]

Jeg lurer på hva du synes er et sunt forhold til alkohol?

Grunnen til at jeg spør er at vi snart skal ha barn, og gjerne vil ha litt inspill til hva den gjengse nordmann synes om dette.

Selv er jeg vokst opp i det jeg vil tro er et gjennomsnittlig hjem. Jeg var vant til at mine foreldre tok seg en pils på terrassen når været var fint, når det skulle være en stor fotballkamp på tv o.l, uten at jeg dro noen skade av det. En helg i ny og ne tok de seg en fest/kveld på byen, da var jeg på liggebesøk

Selv drakk jeg for første gang da jeg var 17 (noe som er ganske seint på "bøgda"), og etter at jeg fylte 18 fikk jeg vin til maten om det ble servert.

Jeg tror jeg har lyst til at mitt barn skal vokse opp under samme forhold. At han/hun ikke skal tro alkohol er noe "farlig" under oppveksten, men noe som helt fint går an å kose seg med ved "spesielle" anledninger.

[Gjest Søgni]

Jeg synes det at barn som vokser opp og ser at alkohol er noe voksne kan ha et sunt forhold til er en fornuftig tanke.

Men uten å sykeliggjøre noen som bruker dette som argument, så vil jeg også poengtere at barn ofte merker atferdsendringer når voksne drikker/ruser seg veldig mye fortere enn voksne selv merker det. De liker det ikke alltid, heller. Noen blir utrygge. Jeg tror det å være bevisst dette er vel så viktig som å vise barn at voksne kan drikke uten å bli dritings. Å normalisere rus (som noen gjør ved at barn er vitne til drikking ofte) er heller ikke udelt positivt for barn (og senere ungdoms) syn på/bruk av alkohol.

Jeg er forresten skeptisk til en del nordmenns "kos" med alkohol. Jeg mistenker at noe av det er rasjonalisering, og at det er en del hverdagsalkoholisme inne i bildet.

At voksne koser seg med alkohol/drikker alkohol til maten er selvsagt greit, jeg gjør det da selv, men når man får barn så tror jeg man bør være mer bevisst både bruken av alkohol og hvordan barnet oppfatter det. Og nei, det er ikke det samme som å være hysterisk, eller for udannet til å ikke vite at alkohol er noe mange drikker til maten, som noen bruker å si i disse diskusjonene :gjeiper:

Endret 30. april 2012 av Søgni

[Avalon]

Jeg har aldri sneket meg ut for å drikke i smug da jeg var tenåring. Alkohol var ikke spennende.

Var vandt til at foreldrene mine hadde vin til maten osv, vi barna fikk lukte på det som var i glasset, og det stakk jo alltid noe veldig i nesen, så da ble det ikke fristende å smake på det.

En full onkel på nyttårsaften har jeg også overlevd uten å få varige mèn.

Mitt forhold til alkohol nå i voksen alder er:

- Jeg liker ikke hvitvin.

- Jeg liker ikke rødvin.

- Jeg vet hvor min grense går, hvor mye jeg tåler.

- Hvis det ikke skjer noe spesielt så drikker jeg tilsammen max ett glass alkohol i året.

Alkohol har aldri vært fristende eller spennende.