Menn som tar etternavnet til kona

[AnonymBruker]

Bare et lite innspill fra sidelinjen. Jeg er jo egentlig hverken imot å leke med kjønnsroller eller på annen måte bryte gamle normer, ethvert par får gjøre det de selv føler for, men det slår meg at det er en påfallende unison mangel på forståelse blant kvinnene i denne tråden for at dette med at den ene tar den andres etternavn faktisk kan ha en symbolsk betydning.

Jeg lurer på om KG-kvinnene er konsekvente og også synes det er tåpelig når det hevdes at dette at kvinner fortsatt oftere tar partnerens etternavn enn menn er likestillingens siste skanse:

http://www.ssb.no/ssp/utg/200505/01/

http://kilden.forskningsradet.no/c17251/artikkel/vis.html?tid=24217

For hvis det virkelig er helt fremmed for KG-kvinnene at dette at han tar hennes etternavn kan oppfattes som en symbolsk underordning, må det vel også vært meningsløst når feminister eller statistikere snakker om likestilling i denne sammenheng? Hvorfor skulle det være et problem at kvinner oftere tar mannens etternavn enn omvendt hvis dette ikke engang på det symbolske plan oppfattes som en underordning, men på alle måter må anses likeverdig med å være den som beholder etternavnet?

Tror du har misforstått. Når "vi feminisTer"snakker om dette temaet så synes vi ikke at det er et problem at kvinner oftere tar mannens etternavn enn omvendt. Det vi mener er feil er at det forventes at det er mannens etternavn som automatisk skal være det etternavnet som velges.

[Cuckold]

Tror du har misforstått. Når "vi feminisTer"snakker om dette temaet så synes vi ikke at det er et problem at kvinner oftere tar mannens etternavn enn omvendt. Det vi mener er feil er at det forventes at det er mannens etternavn som automatisk skal være det etternavnet som velges.

Er du sikker på at du snakker for alle "dere feminister" her da? For det er jo ikke lenger slik at det er automatikk i at hun skal velge hans etternavn, som det fremgår av forskningen jeg linket til er det jo som regel kvinner som selv foretrekker den varianten. (I motsetning til i denne tråden der det virker som de fleste kvinnene av en eller annen grunn har "finere" og sjeldnere etternavn enn mannen og han derfor godtar å bytte til hennes etternavn.)

Likevel virker det som at dette at kvinner oftere velger å ta mannens etternavn enn omvendt er et problem for likestillingen. Mener du jeg har misforstått at noen oppfatter dette som et problem for likestillingen og kaller dette at mange kvinner av eget ønske velger å ta partnerens etternavn "likestillingens siste skanse"?

[Anglofil]

Er du sikker på at du snakker for alle "dere feminister" her da? For det er jo ikke lenger slik at det er automatikk i at hun skal velge hans etternavn, som det fremgår av forskningen jeg linket til er det jo som regel kvinner som selv foretrekker den varianten. (I motsetning til i denne tråden der det virker som de fleste kvinnene av en eller annen grunn har "finere" og sjeldnere etternavn enn mannen og han derfor godtar å bytte til hennes etternavn.)

Likevel virker det som at dette at kvinner oftere velger å ta mannens etternavn enn omvendt er et problem for likestillingen. Mener du jeg har misforstått at noen oppfatter dette som et problem for likestillingen og kaller dette at mange kvinner av eget ønske velger å ta partnerens etternavn "likestillingens siste skanse"?

Som feminist selv så opplever jeg at andre som også er feminister mener det er et problem hvis kvinnen tar mannens navn kun fordi det er forventet av henne, ikke fordi hun nødvendigvis egentlig ønsker det selv.

Rent personlig synes jeg selvfølgelig ikke det er et problem så lenge begge parter ønsker det den ene eller den andre veien. Det viktige for meg er ikke at vi alle skal bli like, men at vi har like muligheter. Hva man gjør med disse mulighetene er dog opp til hver enkelt.

Mvh Yvonne

[Silfen]

Er det et problem for likestillingen? Jeg ser ikke den. Så lenge alt er valgfritt og gjennomtenkt fra begge parter, så gjør det vel ingenting at en god del velger å gjøre det på den tradisjonelle måten?

[Cuckold]

Som feminist selv så opplever jeg at andre som også er feminister mener det er et problem hvis kvinnen tar mannens navn kun fordi det er forventet av henne, ikke fordi hun nødvendigvis egentlig ønsker det selv.

Rent personlig synes jeg selvfølgelig ikke det er et problem så lenge begge parter ønsker det den ene eller den andre veien. Det viktige for meg er ikke at vi alle skal bli like, men at vi har like muligheter. Hva man gjør med disse mulighetene er dog opp til hver enkelt.

Mvh Yvonne

Det skjønner jeg. På samme måte som jeg selv ikke vile sett noe problem i det om det ble like mange menn som tok partnerens etternavn som omvendt så lenge det er fritt valgt.

Det jeg imidlertid stusser over er at jentene i denne tråden på den ene side ser ut til å være veldig opptatt av at det er hennes etternavn som skal gå videre som felles etternavn samtidig som de fnyser av de som mener at dette har noen som helst betydning. I praksis virker det som at kvinnene i denne tråden enten har veldig mye "finere" etternavn og har fått ham til å godta å ta hennes, eller de har ikke fullt så "fine" etternavn, men er likevel (i motsetning til mennene til de med "fine") uvillige til å ta partnerens etternavn. Så i praksis virker det som kvinnene i tråden synes det er viktig at hun beholder etternavnet samtidig som man påstår at det å ta den andres etternavn ikke bør koste noen ting - for mannen.

Endret 28. april 2012 av Cuckold

[Anglofil]

Det skjønner jeg. På samme måte som jeg selv ikke vile sett noe problem i det om det ble like mange menn som tok partnerens etternavn som omvendt så lenge det er fritt valgt.

Det jeg imidlertid stusser over er at jentene i denne tråden på den ene side ser ut til å være veldig opptatt av at det er hennes etternavn som skal gå videre som felles etternavn samtidig som de fnyser av de som mener at dette har noen som helst betydning. I praksis virker det som at kvinnene i denne tråden enten har veldig mye "finere" etternavn og har fått ham til å godta å ta hennes, eller de har ikke fullt så "fine" etternavn, men er likevel (i motsetning til mennene til de med "fine") uvillige til å ta partnerens etternavn. Så i praksis virker det som kvinnene i tråden synes det er viktig at hun beholder etternavnet samtidig som man påstår at det å ta den andres etternavn ikke bør koste noen ting - for mannen.

Det er jeg helt enig i, det virker i grunn rart for meg også.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Uten å ha lest hele tråden og den diskusjonen som fulgte etter hovedinnlegget.

På 80-tallet tok min stefar mammas etternavn når de giftet seg.

I mitt første ekteskap så valgte vi at vi beholdt våre egne navn. Ungene fikk sammenslåtte navn.

Nå skal jeg gifte meg igjen, og vi velger å sammen navnene våre. Grunnen? Vi har begge to sjeldne etternavn, vi har et forhold til etternavnet og det betyr mye for oss å bringe navnet sammen.

Men min kjære en mann, ingen tøffel. Vi lager vår egen identitet i det vi gifter oss, og da er det naturlig at vi begge beholder våre navn og heller slår dem sammen.

[AnonymBruker]

Det skjønner jeg. På samme måte som jeg selv ikke vile sett noe problem i det om det ble like mange menn som tok partnerens etternavn som omvendt så lenge det er fritt valgt.

Det jeg imidlertid stusser over er at jentene i denne tråden på den ene side ser ut til å være veldig opptatt av at det er hennes etternavn som skal gå videre som felles etternavn samtidig som de fnyser av de som mener at dette har noen som helst betydning. I praksis virker det som at kvinnene i denne tråden enten har veldig mye "finere" etternavn og har fått ham til å godta å ta hennes, eller de har ikke fullt så "fine" etternavn, men er likevel (i motsetning til mennene til de med "fine") uvillige til å ta partnerens etternavn. Så i praksis virker det som kvinnene i tråden synes det er viktig at hun beholder etternavnet samtidig som man påstår at det å ta den andres etternavn ikke bør koste noen ting - for mannen.

Jeg er anonym #101 og skrev nesten nøyaktig det samme som Yvonne, som du da var enig i, men ikke med meg. Så da vil jeg presisere at det var som Yvonne skrev jeg mente om mitt innlegg var uklart.

[Cuckold]

Jeg er anonym #101 og skrev nesten nøyaktig det samme som Yvonne, som du da var enig i, men ikke med meg. Så da vil jeg presisere at det var som Yvonne skrev jeg mente om mitt innlegg var uklart.

Da kan jeg ikke ha fått frem hva jeg mente. Jeg var ikke veldig uenig med deg, jeg var derimot ikke overbevist om at ditt syn (som jeg kunne forstå og si meg enig i) er det rådende også blant de feminister og forskere som snakker om at kvinnens tendens til å ta mannens etternavn er "likestillingens siste skanse".

[AnonymBruker]

Da kan jeg ikke ha fått frem hva jeg mente. Jeg var ikke veldig uenig med deg, jeg var derimot ikke overbevist om at ditt syn (som jeg kunne forstå og si meg enig i) er det rådende også blant de feminister og forskere som snakker om at kvinnens tendens til å ta mannens etternavn er "likestillingens siste skanse".

Du har nok et poeng, men det er forskjellig type feminister og jeg tror at blandt oss hverdagsfeminister så er det nok ofte sånn som jeg og Yvonne hevder. Blandt yrkesfeministene som kanskje er mer synlige i og med de er i avisen osv så kan det nok hende at meningene er annerledes.

[Happygolucky]

Nuvel, navnet er langt fra trivielt for mange. Jeg føler meg sterkt knytta til mitt `sen-navn. Det er ikke det aller vanligste, men fortsatt et sen. Det er etternavnet jeg har hatt i over 30 år, det er etternavnet til mamma og pappa, til min bror. Det er navnet til min farfar som døde da jeg var 12 år, og til verdens beste Farmor på 85. Det er navnet som skal stå på min gravstein.

Når det er sagt så har min kone et langt skjeldnere etternavn, og hun er den siste i sin slekt til å føre dette videre, og for henne er det viktig å gi det videre til eventuelle barn. For meg er det viktig at jeg beholder mitt navn.

Vi gikk for en kombinasjon med bindestrek. "Snuppsen-Beist" Sånn omtrent. Kombinasjonen med bindestrek kom av litt ymse årsaker. Om vi en gang skulle få barn, så vil jeg tro at de kun får min kone sitt etternavn.

Navn er langt fra trivielt, og jeg kan godt forstå at det kan være vanskelig å komme fram til en løsning . Vi ble heldigvis fort enig

Jeg har et av de vanligste sen-navnene som finnes, og jeg bytter aldri. Jeg elsker å ha et "bynavn" og hadde klikket i vinkel dersom jeg hadde hett -gård/-rud/-heim eller noe annet hvor folk til stadighet hadde kommet med spørsmålet "Er du derfra?". Dessuten er det utrolig praktisk at man kan bestille hotell og flybilletter på obskure språk uten at det blir altfor mange skrivefeil

Jeg tror forøvrig min mann trives med sitt ikke-sen-navn

[csj061]

Har ikke lest hele tråden, bare svarer på hovedspørsmål:

Min kommende mann har et meget spesielt etternavn som det er under 100 personer som heter. Jeg har spesielt etternavn og mellomnavn, men ikke så spesielt som hans da. Jeg har lyst å beholde ett av navnene mine som mellomnavn, et valg som ble enkelt da min mann kom med forslaget om at jeg beholdt mitt nåværende mellomnavn som mellomnavn med hans etternavn så skulle han også ta mitt mellomnavn. Jeg har svenskt etternavn som er spesielt i Norge, men ikke i Sverige, så det var årsaken til at han ikke ville ha det som sitt mellomnavn.

Og syns ikke han eller noen andre menn som tar dama sitt navn på den ene eller andre måten er tøffel. Dette er noe hvert enkelt par selv må komme frem til hvordan skal gjøres.

[flickan]

Jeg synes det er helt utrolig at denne diskusjonen i det hele tatt eksisterer i 2012...

Om menn som tar konas etternavn tenker jeg at de er moderne og åpne menn som jeg godt kan like

[Portvinpiken]

Det som skremmer meg - er hvis virkelig den lille detaljen som hvilket etternavn som skal brukes kalles "likestillingens siste skanse". Det er da vitterlig langt mer viktige ting vi må jobbe for for å få likestilling. Jeg nevner lønn som en av førsteprioritetene.

[~white lady~]

De fleste som har giftet seg nå i min omgangskrets, har valgt å ta mannens etternavn, men beholder sitt eget som mellomnavn. Tror det er den vanligste kombinasjonen i dag.

Jeg har nylig giftet meg, og både jeg og mannen har valgt å beholde våre egne navn. Men det ble selvfølgelig forventet ifra familien at jeg skulle ta hans...

Å ta mannens etteravn er ingen gammel tradisjon, sakset ifra SSB:

Når ble det påbudt med arvelige slektsnavn ...

I dag er det en selvfølge at alle har et fast arvelig etternavn. De første faste slektsnavnene i Norge ble registrert i overklassen i de største byene så tidlig som på 1500-tallet, men de moderne navneskikkene med faste, arvelige etternavn var ikke allment utbredt i den norske bybefolkningen før i andre halvdel av 1800-tallet (Utne 2002). På landsbygda holdt en lenger fast på de gamle navneskikkene med bruk av patronymer, det vil si farens fornavn med sen- eller datter-ending, som etternavn. Også yrkestittel, eller gårdsnavn, plassert bak eller foran personnavnet, var vanlig i grisgrendte strøk fram til 1923, da den moderne navnepraksisen med faste etternavn ble lovfestet (Utne 2002; NOU 1:2001).

... og at gifte kvinner skulle ha mannens slektsnavn?

Skikken med at kvinner bytter til mannens etternavn ved giftermål, er heller ikke spesielt gammel. Riktignok var det enkelte kvinner som brukte mannens etternavn så tidlig som i andre halvdel av 1700-tallet, men det var først med overgangen til faste arvelige slektsnavn at dette ble vanlig. Før den tid beholdt de aller fleste kvinner sine førekteskapelige etternavn, som oftest patronymer, eller personlige tilnavn, livet ut.

Navneskifte ved giftermål var en kontinental skikk med lange tradisjoner i adelen og overklassen, blant annet i Tyskland og Danmark. Også hos oss var det de bedrestilte lag av befolkningen som først innførte skikken med å skifte til mannens slektsnavn, og fra midten av 1800-tallet og utover tok majoriteten av kvinner fra høyere sosiale lag i byene mannens navn når de giftet seg (Utne 2002:5, NOU 1: 2001:56).

På begynnelsen av 1900-tallet hadde skikken med navnebytte fått feste i store deler av landet og i de fleste lag av befolkningen (Utne 2002). Med den nye navneloven ble gifte kvinner pålagt å ta mannens slektsnavn. Praktiske prob-lemer med den varierende navnebruken opp gjennom historien ble brukt som begrunnelse for den nye loven. Dette var før innføringen av personnummer, så ett fast etternavn per familie lettet statens registreringsarbeid betraktelig.

Så nå som alle har et personnummer, er det faktisk ingen praktisk grunn til å ta hverandres navn

[AnonymBruker]

Så nå som alle har et personnummer, er det faktisk ingen praktisk grunn til å ta hverandres navn

Godt poeng

Jeg tror vel mye ofte bunner i barnas etternavn. Det forventes fremdeles i litt for stor grad at barna skal ha fars etternavn (med mindre han ikke er "i bildet"). Og så vil mor ha "samme etternavn som barna" (det argumentet har i alle fall jeg hørt mange ganger).

Vi har valgt mitt etternavn til barna og får mange kommentarer på det, dog stor forståelse når vi forklarer (gårdsnavn, navnet på gården vi bor på). Men det er likevel litt pussig at det forventes at vi skal ha en forklaring.

[~white lady~]

Godt poeng

Jeg tror vel mye ofte bunner i barnas etternavn. Det forventes fremdeles i litt for stor grad at barna skal ha fars etternavn (med mindre han ikke er "i bildet"). Og så vil mor ha "samme etternavn som barna" (det argumentet har i alle fall jeg hørt mange ganger).

Vi har valgt mitt etternavn til barna og får mange kommentarer på det, dog stor forståelse når vi forklarer (gårdsnavn, navnet på gården vi bor på). Men det er likevel litt pussig at det forventes at vi skal ha en forklaring.

Sikkert mange som tenker sånn, ja.

Sønnen vår fikk begge sitt etternavn, med bindestrek. Ikke alltid det er like praktisk, med to lange etternavn som klinger dårlig sammen, men i vårt tilfelle så funker det greit.

[Niennas]

Mannen tok mitt etternavn, da vi er under 15 stk i Norge som heter det, og han het Johansen. Vi snakket om dette før vi giftet oss, og jeg fortalte ham det at jeg synes det var kosligst med samme etternavn, men det var ikke noe must, men jeg ville at han skulle vite at jeg ikke ville bytte ut mitt etternavn, som betydde veldig mye for meg. For min mann så var det viktigere for ham at vi hadde samme etternavn (han ser på oss litt mer som en familie da, tror jeg) enn å beholde sitt Johansen-navn, som han ikke var særlig knyttet til uansett.

Jeg er stolt over at mannen min ikke gjorde noe sak ut av dette, og at han ikke følte seg kastrert på noe måte bare fordi han ønsket å hete det samme som meg.

[AnonymBruker]

Menn med et ekte sett med BALLER mellom beina tar ikke noe kvinnfolk navn. Jeg heter Pettersen for faen å dama jeg møter som ikke god tar det kan pakke saka sine å finne en pingle gubbe istedetfor.

Makan til femi nasjon Norge har blitt a!!!

Anonymous poster hash: d50af...3b0

[Gjest Eurodice]

Menn med et ekte sett med BALLER mellom beina tar ikke noe kvinnfolk navn. Jeg heter Pettersen for faen å dama jeg møter som ikke god tar det kan pakke saka sine å finne en pingle gubbe istedetfor.

Makan til femi nasjon Norge har blitt a!!!

Anonymous poster hash: d50af...3b0

Du tar som en selvfølge at hun skal ta ditt etternavn som gift, regner jeg med?