Småbansfamilie

[AnonymBruker]

Det er litt naivt og si "flytt så får du venner" for så enkelt er det faktisk ikke! Man er ikke garantert å plutselig få venner bare fordi man flytter altså. Begynn med det som er mulig å få til, nemlig å øve på å ta kollektivtrafikken og oppsøke ulike fritidstilbud for familier etc der dere bor. Barneturn, lekegrupper, turlag og også hva slags fritidstilbud som finnes for voksne? Å ha barn er ikke nok som vennskapsgrunnlag, man trenger litt andre felles interesser også. Matklubber, lesesirkel/bokklubb, orientering, trening, maling etc.

[AnonymBruker]

Litt korttenkt av helsestasjonen din å plassere kun deg som er norsk inn i en barselgruppe. No offence mot innvandrere, men jeg forstår deg. Føler med deg.

[AnonymBruker]

Litt korttenkt av helsestasjonen din å plassere kun deg som er norsk inn i en barselgruppe. No offence mot innvandrere, men jeg forstår deg. Føler med deg.

TS

Hehe ja, det verste var at helsesøstra heller ikke var veldig stø i norsk, så det var stort sett jeg som måtte oversette for alle når vi hadde gruppetimer..

Håper det blir bedre når nr2 kommer, hadde jo vært supert om det var noen som snakket norsk der, så kansje vi kan få til en barselgruppe som virker da...

Skal prøve oss på en tur til byen i helgen, og se hvordan det går.... Men gruer meg, for jeg får nesten panikk selv når hun begynner å bråke, for jeg synes så synd på alle som må høre på det. Hater skrikerunger på buss/t-bane....

En ting til: Er ikke så viktig at jeg får meg nye venner, er mest å finne noen barna kan leke med i helger osv... Kan umulig være gøy å vokse opp kunn inne med mamma og pappa....

[Harlekin]

TS: Det kreves trening å reise kollektivt med barn, som med alt annet. Det går ikke av seg selv. Blås i alle rundt deg som "lider", det er ikke synd på dem. Hva med å synge for barnet, eller lese for det? Det gjør jeg på buss og bane når datteren min er "umulig".

[AnonymBruker]

En ting til: Er ikke så viktig at jeg får meg nye venner, er mest å finne noen barna kan leke med i helger osv... Kan umulig være gøy å vokse opp kunn inne med mamma og pappa....

Siden dere begge jobber er vel jenta i barnehagen mesteparten av uka, så hun har neppe noe behov for ekstra lekevenner i helgene. Da vil hun nok helst roe ned og være med mamma og pappa... Når hun blir eldre og begynner å utvikle vennskapsrelasjoner vil hun få venner i barnehagen og skole som hun kan tilbringe tid med i helgene uten at du trenger å gjøre så mye. Som regel er det foreldrene som har behov for venner med barn på samme alder fordi det faktisk er en god mulighet til å kombinere barn med et sosialt liv for seg selv. Med andre ord står jeg fast ved at dere foreldre oppsøker steder der dere treffer voksen med samme interesser og sjansen er stor for at dere treffer noen med barn på samme alder. Sannsynligheten for å bli venner med og tilbringe tid med andre familier er faktisk mye større om man har annet felles enn bare barna, det er nemlig min erfaring. Jeg har nemlig litt av samme problem, men selv om jeg faktisk har bekjente med barn på samme alder blir de ikke prioritert fordi vi utover barna har svært lite felles og det samme gjelder jo de andre...

[AnonymBruker]

Om du er redd for at jenta di har for lite med andre barn å gjøre, så kan du prøve å få til playdates med andre i barnehagen. Unviter i samme slengen foreldrene/mødrene til kaffe.

Det vil ofte løsne litt når ungene blir eldre, så lenge dere engasjerer dere mye i barnas fritidsaktiviteter.

Et annet tips kan være at dere voksne tar dere tid til hver deres fritidsaktivitet. Mannen min er for eksempel ute på sykkel i marka nå, sammen med folk han i utgangspunktet ble kjent med på et forum for terrengsykkel og selv synger jeg i kor.

Når det gjelder barselgruppe så kan det å bli med i terminklubb på forumet til snart mamma være en ide. Vet om flere som fortsatt har nær kontakt med folk de har blitt kjent med der selv om ungene nå har begynt på skolen.